Jeg er en gamlis

Tenkte jeg skulle følge opp Borges post om ens egen alder og plass i voksenlivet.


Først av alt, 24 år. Det er jo ingen alder vil sikkert alle som er eldre enn meg si. Men for meg er det faktisk litt lett krise. Til sommeren er jeg 25 år. Ikke det at jeg har det noe mindre bra nå enn tidliger, men jeg setter, som Borge, pris på andre ting nå. Jeg kan sitte hjemme og se på nyhetene og kose meg. Gammalt. Jeg kan finne enorm glede i å spasere utendørs alene. MEGET gammalt. Og jeg tenker rett som det er på hvordan det vil bli å etablere meg, få unge og bli fotballfar. Jeg gleder meg. Gammalt.

Jaja

Jeg har ikke hastverk, men jeg liker litt å bli gammel, selv om jeg har litt panikk noen ganger. Hvorfor er det ikke like fett på byen lenger? Hvorfor blir jeg fyllesyk? Hvorfor vil jeg mer en gjerne ta en tur opp på hytta med familien.

Skummelt, men litt fint. Jeg er en 24 år gammel voksen gutt.

Johns Bond vs laceface

For en times tid siden ble jeg og Lasse enig om en deal hvor vi skal finne et album hver som den andre skal lytte MAAASSE til for å åpne hverandres øyne for den respektives musikksmak og sjanger. Jeg skal finne et metal album til Lasse og han et hip hop album til meg.

Nå skal det sies at jeg har hatt en tendes til å høre på noe hip hop en gang i blandt, men det har aldri beveget meg på samme måte som rocken og metalen. Det har sine sider, men det når altså ikke opp.

Dette eksperimentet er derfor myntet ikke bare på å åpne øyner, men å frelse motparten.

Utvekslingen av slik informasjon krever selvsagt nøye overveielse. Derfor skal vi om ca et døgns tid utveksle album å lytte til. Jeg føler på mange måter et stort ansvar i denne handlingen, og har allerede vært gjennom et dusin titler jeg kunne tenke meg å presentere. Jeg har vel dannet meg en tanke om hvilket album det faller på, men sikker er jeg nok ikke før jeg legger det fram for ham i morgen.


Følg med for å se om jeg klarer å frelse Lasse. Metal up your ass!!! Breaking the law!! og Rock n´ Roll aint noise pollution.

Forsvunnen iPod

Da har jeg offisielt slått meg selv til ridder i surring.

I dag morges, eller formiddag må jeg vel nesten kalle det. Klokka var vel passert 1130 da dette hendte. Jeg tok på meg jakka i gangen i leiligheten. En lys ide fikk meg til å ta på meg jakka mens jeg holdt min fire dager gamle ipod og tilhørende øretelefoner i venstre hånd. Øretelefonene er av typen Koss PortaPro. Disse er naturligvis for store til å få ut av ermet uten å kveile de sammen, men side de er konsturert for å gjøre nettopp dette gikk det fint. Etter dette er jeg helt blank på hvor jeg har gjort av poden. For når jeg ankom jobben og skulle lesse ut av lommene var jævelskapen vekk... Jeg antok umiddelbart at den lå i bilen og at det var null stress, men gadd ikke gå og hente den. Da jeg kom hjem skulle jeg sjekke bilen og leiligheten for å se om jeg fant den. Til min store forundring fant jeg ingen ting! Jeg har leita gjennom hele kåken og bilen to ganger, men intet resultat. Jeg fikk Lars Christian til å sjekke på p-plassen ved jobben etter stenging på Peppes, og ingen ting der heller. Med andre ord: Jeg har vel egentlig gitt opp å finne den. Jeg håper nå at sjebnen skal le av meg og åpebare den for meg om noen strakser når jeg rusler fra macen, men jeg blir heller ikke overasket om jeg la den på taket av bilen i morres og glemte den der eller at jeg har gjort et eller annet idiotisk av annen karakter for å kvitte meg med herligheten.

ETTERLYST:

Hvit iPod 80 gig med 6000 harry metallåter og 1000 softe ballader. Finner du den, ring meg!