Noen observasjoner

Dette er ting jeg er bitt meg merke i i det siste.


1. Hvorfor har 90% av frisørene i Oslo helt jævlig sveis? Lesbesveiser, usymetriske "bolleklipper", plutselig barberte flekker med omkransende hår i helt random lengde. Eller hva med de drøye fargene som dukker opp i Oslos frisørsalonger. Gamst bleiking av håret er IKKE bra.

2. Hvorfor er det så forbanna mange frisører i det rurale Norge? Bygdenorge er stappa fullt av frisører. Er det på grunn av at de ikke har noe annet å ta seg til? Med stadig større gårdsdrift, trålere som pakker fisken i esker klar til salg, og massevis av tilskudd til bygdene så må man ha noe å gjøre. Og da klipper bygdefolket håret til hverandre. Det er noe herlig øst-Tysk over det. Fins det ikke jobber, så lager vi en jobb til deg.

3. Alex Rosén er straks tilbake med en ny runde folk i farta. Skarve åtte år etter den første runden med programserien. Jeg gleder meg som en gris som Jokke sier.

4. Snø er ut

5. Det kommer en ny Street Fighter film. De av oss som har lært oss å elske den første vet at det bare kan gå bedre på dette forsøket. Også her gleder jeg meg som en gris.

ironi i hverdagen

toppen av ironi må være å ha org psyk hvor læreren forteller om læring uten at jeg lærer noe...

Snik-frp´iserig

Selve rivjernet i norsk politikk, Siv Jensen er ute og advarer mot "snikislamifisering" av det norske samfunnet. Akkurat nå sitter jeg og ser på reprisen av Redaksjon EN, noe som forøvrig har blitt noe av et rituale for meg. Men tilbake til dagens tema. Frykten for "kvinneundertrykking" og "sharialover i norge" er Jensens store mantra. Jeg leser noe annet ut fra de bitre og snerpete leppene hennes. Den hese hvesende stemmen snakker ikke om reelle problemstillinger, men om skjulte motiver for å få et blendahvitt Norge. Jensen presenterer ingen løsninger og ingen konkrete eksempler i sin argumentasjon. Men underliggende så skjønner vi jo at hennes oppfatning er at har vi ikke innvandrere med muslimsk bakgrunn, så har vi ikke disse fiktive problemene. Men andre ord, steng grensene og til Bjørnøya med dem som ikke gjør som Jensen vil.

Snikislamifisering.. hva er det egentlig? Er det sånn at de mange hundre tusen muslimene i Norge er nødt til å drive kamp i det skjulte for å få praktisere sin religion? Er det de muslimske nordmennenes milorg som snikislamifiserer landet? Motstand mot undertrykkingen i det skjulte.

Jeg foreslår heller at vi omfavner alles rett til å utøve sin religion. Selv er jeg ateist, så ikke tro jeg skal snakke religionens sak her. Men jeg snakker om retten til å ha et godt liv selv om man har flyttet til en ny del av verden. Og også ta med seg religionen. Jøder og Jesuitter har fått tilgang til riket, og det er på høy tid at Jensen skjønner at også muslimer har det samme.

Tilbake til Jensen. Hun er redd for radikale grupper. Folk med ekstreme meninger og som setter disse meningene ut i live. Disse menneskene kan man ikke knytte noe religion opp mot spør du meg. I så fall har vi noen livsfarlige kristne radikale vandrende rundt i Norges land. Finn Jarle Sæhle er kanskje den farligste av dem, men han har gode svirebrødre i pastor Jan-Aage Torp, pastor Finn-Henrik Friis Larsen og ikke minst yppersteprestinnen Lise Karlsen. Folk som for meg har et ekstremt og fundamentalistisk syn.

Nei, "frels meg fra det onde, for riket er ditt og makten og æren i evighet." Er det trosbekjennelsen Siv forfekter, men makten og æren tilhører ikke Gud, men den konservative og fremmedfryktende etniske nordmann?

Ikke vet jeg, men jeg vet i alle fall at jeg er langt mer redd for at Siv skal få noe mer enn en rolle som klovn i norsk politikk enn at landet blir "snikislamifisert"

Klarsynt

Uten varsel kom den fallende inn
sannheten som viste seg i månens skinn
jeg så det så klart selv om ingen ting var sagt
min drøm om forening var ødelagt

Pulsen stiger og frykten tar tak
illusjonen ble revet ned med et brak
det er ikke sånn som i min fantasi
at du og jeg finner sammen om litt tid

fra min plass på gjerde så jeg ikke han
som snek seg inn og satt hjertet ditt i brann
mitt savn ble gjort om til fortvilelse og skam
alt jeg ikke sa må jeg drukne i nok en dram

Den første og største som aldri blir glemt
jenta jeg fremdeles tenker på tidlig og sent
hun med knust hjerte som nå knuser mitt
sirkelen er sluttet og lerrettet er hvitt

Et lite hjertesukk

Jeg har lagt merke til at det til stadighet blir tatt frem gamle produkter fra glemselen gjennom facebookopprop og lignende. Derfor tenkte jeg å dele tre store savn jeg har med dere som leser her. Jeg er alt for lat til å starte aksjoner for det her selv, så jeg oppforder DERE til å ta tak i dette etter å ha lest dette.



1) Mitt aller største savn er riktignok å finne over grensa til våre plagsomme og irriterende brødre i øst. Nemlig i Sverige. Potetgull med dill. Ahhh, dill det sykt harry krydderet som alle nordmenn som skal være gourmeter dytter sjømaten sin full av. Denne juvelen av et potetchip er selve cumshotet i potetgullverdenen. Det er en symfoni bestående av poteter, transfett, salt og dill. Hvorfor det norske folk har støtte denne fullkomne chip ut av landet begriper jeg ikke. Her fins det allerede en facebookgruppe, men det er alt for liten aktivitet.

2) Firkløverrullen. Den som er lik som en melkerull,men da med firkløver i steden for... ehh ja. Klønete skrevet, men du skjønner det vel. Man kan jo si at "Firkløver har vi jo fremdeles i plateform!" Og det er jo klart at Firkløveren er jo en mester også i plateform den. Men rullen var noe helt unikt. Den hadde perfekt størrelse på nøttebitene og en utmerket blanding mellom nøtt og sjokolade. Ahh.. sikle.

3) Jeg har "the blues" fordi jeg ikke har Blues. Freias svar på Stratos. Jeg husker jeg spiste denne rakkeren første gang på Veikroa på Nes. På vei opp til hytta i Valdres. Denne lekre, søte og porøse forførerinnen er som den fyrrige latinske damen man ønsker å ha som elskerinne i et ellers perfekt ekteskap. Grrr

Så nå vet dere hva dere har å gjøre! Gå ut og skaff meg godiset jeg savner!

Jeg blogger om mote!

Jeg er ingen motemann, og har heller ikke mye peiling på snitt og søm. Men under dagens Viggoshow (redaksjon EN) la jeg merke til noe som godt oppdratt herre. Jens Ultveit Moe, (ironisk nok mannen som gir meg arbeid) stilte med et slips som for meg så veeeeeldig ut til å være clip on.

Altså en kjent og betydningsfull norsk industrileder som ikke vet å kle seg som en herre!!

Hva tror dere? Er det clip on slips eller the real deal?

Konsert - Backyard Babies

Lørdag kveld var Sverre og jeg på årets første, og antagelig en av årets beste rockekonserter. Sverre hadde vunnet billetter gjennom det fabelaktige programmet Pyro på P3. Undertegnede startet dagen med å være vilt selskapssyk (les sykdommen far får etter å ha vært i selskap dagen før). Men vi fikk lurt ned noen øl før vi hastet ned til Rockefeller lettere stresset og med en liten paranoia for at vi kanskje kom for sent.

Vi kom ikke for sent... Men vi har tydeligvis blitt gamliser. Vi kom i goood tid før det dørgende kjedlige oppvarmingsbandet gikk på scenen. Faktisk ble vi begge også bekymret for at det ble veldig lite folk på konserten. Men det vi ikke hadde klart å ta med i beregningen er jo at på rockekonsert så starter man ikke 2100. Man starter så sent som mulig. Uansett, etter en del øl og mye sikling etter deilige rockedamer for min del, så kom gutta på scenen.

Og for en helproff gjeng. Massevis av energi, god lyd og gnistrende spilling gjorde at de kommende x antall minuttene var ekstatiske for vår del. Som gode gamliser stod vi bak lydbordet og koste oss glugg i hjel med de nye skandinavikse rockekongene.



Etter at hitparaden var ferdig og alle de lykkelige tilskuerne var på vei ut så slo jeg kloa i noe av den herlige merchen Backyard leverer. Verdens mest harry hansker er i hus!! Se bare her!



Alt i alt så ble jo dette en legendarisk kveld, med pilsing på Elm Street og den obligatoriske babben på Bislett. Gleder meg til neste konsert allerede. 2009 skal bli konsertenes år for min del!

Jeg anmelder fenomenet å legge seg

Jeg anmelder fenomenet å legge seg.


Jeg har tidligere skrevet om fenomenet å stå opp tidlig. Noe av det verste jeg vet. Og i den anledning kom jeg på et interessant paradoks. For en som er så forelsket i å sove, som en god kamerat av meg en gang sa, burde jo lengte etter bingen også på kvelden. Det er vel en slags logikk i det? Men for min egen del så har jeg lakenskrekk helt til jeg har sovnet.
Dette fører til at jeg har jævlig bra peiling på tv-serien Cops f eks. Jeg har også bra oversikt over alt som er på internett og jeg har en lei tendens til å ikke høre vekkerklokka til de tidligste timene på BI.

Jeg blir rett og slett meget frisk og rask når kvelden trekker ut mot de små timer. Det er DA jeg får lyst til å fikle med alt mulig rart. Gjøre mye av det jeg skulle gjort i løpet av dagen. Det blir med lysten da, for jeg blir samtidig skrekkelig lite rasjonell. Jeg tenker at jeg KAN jo gjøre det i morgen. En dag fra eller til har vel ikke noe å si?

Dessuten tror jeg det funker temmelig dårlig å støvsuge og vaske i oppgangen f eks. Det fins jo de som liker å sove om natta har jeg forstått. Mye av bloggingen min gjør jeg også om natta. Som f eks nå. Idet jeg skriver denne setningen så er klokka 02:49. Et ukristelig tidspunkt, og jeg burde jo ZzzZZzzZz for lenge siden. For ja, jeg snorker som om du skulle trodd du var på traktorfestivalen i Skjåk. Eller det har jeg i alle fall hørt andre si da…

En annen ting som er fabelaktig med natta er at det er nesten ingen mennesker om er våkne. Da kan jeg leke at jeg er mer eller mindre alene i verden. En meget tiltalende tanke egentlig. Kanskje burde jeg vært en Lars Monsen type som reiste bort fra folk og fe i lange tider. Men samtidig er jeg jo så skrekkelig lat, så det passer liksom ikke helt det heller.
Jeg måtte evt dratt til en forlatt by i Russland et sted hvor det ikke bor en kjeft, men det er alle mulige bekvemligheter likevel. Det ville vært å leve drømmen det folkens. Eller hva?

Et kapittel under sovning som jeg mestrer litt for godt er forresten sovning med alkohol i blodet. Da kan jeg sove hvor som helst og våkner ikke av noe som helst. Et par eksempler er vist øverst i anmeldelsen



Sovne på sofaen. Det er jo løsningen for mange av oss med dyptgående lakenskrekk og drømmeangst. Men det er jo så dritt å våkne igjen på sofaen. Tilsvarende jævlig å våkne som det er å sovne vil jeg si.

Akkurat nå ser jeg for meg min far som er mer enn skuffet over at sønnen ikke er i seng allerede, så jeg tror jeg skal runde av anmeldelsen her og prøve å telle noen sauer mens radioresepsjonen skal få hviske meg i søvn på podkasten fra i går.
God natt!

Og forresten, terningkast 3

En større kjærlighet enn kjærlighet til bil

Noen ganger har musikk en større mening enn bare å underholde. Noen ganger kan en låt slå folk i gulvet fra første gang den blir spilt. Låter kan provosere, glede, irritere, begeistre og en rekke andre ting. Enkelte ganger går låtskriverne inn for å lage fikse vendinger med kloke undermeninger. Noen ganger skriver man ting helt opp i dagen for at alle skal skjønne det. Og noen ganger dukker det opp ting i en tekst som vokser og vokser på en. Og det skal jeg straks fortelle mer om.

Før jeg gyver løs på dagens kloke ord så tenkte jeg å gi noen eksempler på det jeg nevner over. Glemte minner av deLillos har jeg inntrykk av er en slags nasjonalsang for alle knuste hjerter i min generasjon. Og jeg er rimelig sikker på at mange av dere som leser dette også har tatt seg friheten med å endre ”Telthusbakken 5” til en adresse som passer for anledningen. Var det Brageveien 2? Asta Hansen Vei 79? Nordskarva 2? Det er en låt som har vokst og fått sitt eget liv i etterkant av lanseringen. Den har blitt noe mer enn bare en låt. Det er terapi for mange. Den betyr noe for andre enn de som har laget låta. Etter mitt skjønn er det noe av det mest beundringsverdige et menneske kan gjøre. Lage noe som betyr noe for andre.

Dum Dum Boys er et eksempel på et band som har mer eller mindre krypterte tekster. ”Tyven Tyven” er et godt eksempel på en låt det kan være vrient å skjønne hvor kommer fra. Leser du den teksten første gang så kan den tolkes i hundre tusen retninger, men når man vet at den er skrevet av Kjartan Kristiansen etter at Prepple og kona mistet datteren sin pga hjernehinnebetennelse, så gir sangen plutselig en langt større mening enn hva den gav før.

Og nå begynner jeg å sirkle inn på det jeg egentlig ville si noen ord om. Det er noe så sært som en sang av Vazelina Bilopphøggers. Nærmere bestemt ”11 år uten kvinnfolk” I utgangspunktet en gjennomharry og ganske uskyldig sang. Men i sangen er det en genial linje som for meg sier utrolig mye om det å plukke ut ”den rette”. Vaselina beskriver det å forelske seg som ”En større kjærlighet enn kjærlighet til bil.” En nesten komisk linje ved første øyekast. Men spør du meg så ligger det mye klokskap i dette. For det handler om å sette en person høyere enn alle de materielle tingene man fyller livet med. Tidkrevende hobbyer og gamle ritualer.

Tenk om jeg skulle legge bort dagdrømmene om å gjøre karriere som rockevokalist, eller legge vekk fotballsko, eller skru av tven når Blackburn leder 3-0 over United på Old Trafford. I en alder av 26 år har jeg begynt å se at sånne prioriteringer kan bli nødvendig en gang i fremtiden. Og da er det utrolig presist beskrevet av Vaselina. En større kjærlighet enn kjærlighet til bil er nok for disse gutta noe av det mest romantiske de kan tenke seg. Og for meg er det mye av det samme.
Så gjelder det å se denne kærligheten som er større enn kjærligheten til bil når den er der. For min del har jeg allerede sett den forsvinne et par ganger.

Mitt råd blir at du hører på litt Vaselina neste gang du er forelsket og frustrert. Kanskje er det medisinen som skal til for at ting skal ordne seg.



(etter ca 01:03 kommer gullinja om du vil høre den selv)