Favorittlag?

Ivrige lesere av denne bloggen har sett tidligere at jeg har et utrolig stort problem å hanskes med... jeg har nemlig ikke noe favorittlag i Norge. Da serien startet bestemte jeg meg for at 2009-sesongen skulle være året jeg valgte meg mitt favorittlag i Tippeligaen. Det er naturligvis under enhver kritikk at jeg ikke valgte lag da jeg var drittunge, men av en eller annen grunn, så skjedde aldri det. Men tilbake til valget mitt. Og her kommer faktisk du som leser inn i bildet, for jeg må ha hjelp. Jeg har satt opp følgende kriterier for hva jeg vurderer som grunner for å digge et lag:

1. Drakter - draktfarge er en klassisk drittungefaktor i valg av lag. Jeg har blandt annet en god venn som valgte LSK som smårolling pga de har like farger som Lommedalen. Det kan jeg like!

2. Tradisjon/sjarm - dette er jo i grunn mangelvare i dette landet, men om du overasker meg med en flott historie om en gammal spiller eller et e-cup drama jeg ikke kjente til å skanskje det er tungen på vektskålen.

3. Kule enkeltspillere - Werder Bremen er mitt tyske lag pga Der Elch. Og nettopp det er en klassisk grunn for valg av favorittklubb.

Om du skulle komme på andre gode grunner som flott klubbemblem, geografi eller annet smårusk, så ber jeg deg om å komme med litt inspirasjon i kommentarfeltet.

Bilder fra NY

Den hvite sykkelen her er en såkalt "ghost bike". Disse finner du rundt omkring i NY på steder hvor folk har mistet livet i sykkelulykker. Litt morbid men også litt fint med en slik markering i en by hvor folk forsvinner i mengden.




Idet Anders, Ketil og jeg hadde kommet over vannet med IKEA-båten kom det fem digre helikoptre fra U.S. Marines for å leike seg litt. Et ganske mektig syn som dessverre ikke er like mektig på et iPhone kamera.




Interessant nok så ser restauranterer og barer rundt om i NY seg nødt til å varsle gjestene om at betjeningen faktisk må vaske hendene etter toalettbesøk. Man skulle kanskje tro at dette var en selvfølge, men ingenting er gratis i New York og tid er penger. Derfor påbudt vask.



Dette er en liten del av et større kunstverk på klubben Ketil og DJ Skinny Friedman spilte på søndagen. Vakkert ikke sant?



Pass på å ha godt skotøy når du skal traske gatelangs i verdensbyer!! (etterpåklokskap)

In transit

Det er lenge siden jeg har kommet med noe som helst her nå, så mens jeg sitter på Schiphol og venter på flyet som skal ta meg den siste biten hjem til Norge så skal jeg komme med et par observasjoner: En ting jeg har lagt merke til i det siste er at det virker som at det er helt nødvendig å hate jobben sin når man jobber på en flyplass. Samtlige flyplassansatte jeg har sett både i Norge, Nederland og USA den siste uken har vært potte sure. Det jobbes også gjerne i et utrolig avslappet tempo. Tenk på det alle flyplassjefer! "hvor mange jobber på denne flyplassen? - Ca halvparten"

Årsaken til mitt New York opphold var at jeg besøkte min gode venn Ketil som har studert der borte i snart et år nå. Som gjest i hans ringe bolig, fikk jeg muligheten til å se noe mer enn bare Manhattan og alle turistfellene. Brooklyn har ekstremt mye å by på når det gjelder restauranter og barer. I tillegg skaffet jeg meg et favoritt baseball-lag. Brooklyn Cyclones 4 evva. Jeg har også kjørt berg og dalbanen med samme navn, altså Cyclone. Med helfrekk beliggenhet på det russerstyrte Coney Island kjørte Anders (som også var på besøk hos Ketil), Ketil og jeg det som i sin tid var verdens villeste berg og dalbane. Og sin tid var 1928! Men tro meg når jeg sier at den var på ingen måte utdatert i 2009.

En annen ting jeg har bitt meg merke i er amerikanerens åpenhet. Man kommer lett i prat med fremmede folk. I Norge ville man vel klødd seg i huet og lurt på hva faen vedkommende drev med, men i New York var det fritt fram for prating med alt fra gamle damer på ferie fra Florida til hipstere og single arbeidsløse damer på 34 som ikke hadde jobba siden august 2008, men likevel drakk seg drita en søndagskveld. Arv er populært også i statene skjønner jeg.