Wednesday 27 January 2010

"Jule"bord 2010

I går var dagen for festen over alle fester i Peppesåret. Det tradisjonelle julebordet i januar. Det er få dager i året jeg plukker fram dressen med et smil om munnen, men gårsdagen var en sånn dag. Men mer om dressen om litt.

Dagen startet relativt sent for min del. Det var NFL til 0430 natta før, så jeg tillot meg å sove til 1130. Litt frokost og litt musikk, før turen gikk til polet. En fremmed ølhund kunne begeistret fortelle meg at det var massevis av nytt øl i nyheterhyllen. Akkurat.. tenkte jeg. Etter en kort, men hyggelig samtale med ølhunden plukket jeg med meg et par flasker drit dyr øl, en halvflaske portvin og ruslet hjem igjen. Den ene ølen var ifølge ølhunden enten verdens 3. eller 4. beste øl. Han klarte ikke bestemme seg helt. For min ennå ikke utviklede ølpalett, så er det nok verdens 3. eller 4. minst gode øl (det finnes jo som kjent ikke dårlig øl).

Rett over 1400 kom Henrik fra jobben innom, og da var det bare å knerte et par oppvarmere i form av frydelund fatøl og starte pre-fest ritualet. Rekordtidlig.

Turen gikk videre opp til Choff og Magnus som så mange ganger før, og så etter litt dunk, dunk musikk og litt mer øl, så var det ned til Eataly. Og allerede her fikk jeg se kveldens første klining. I taxien altså. Det må jeg si er sterkt gjort. Klokka kan ikke ha vært mer enn maks 1845.

Et hyggelig måltid med flotte taler og deilig mat satte rammen for resten av kvelden. Og for en gangs skyld fikk jeg faktisk pratet med litt folk og ikke bare danset/snublet rundt på dansegulvet. Og takk for en glitrende kveld til alle dere jeg pratet med.

Men så til det jeg egentlig hadde planlagt å si noe om. Og det er julebord som fenomen. For det er både forskning og romaner verdig. Det som skjer på et julebord er på mange måter helt enestående sammenlignet både med hverdagen på arbeidsplassen og andre fester i løpet av året. Det flørtes, det kjeftes, det prates, det gråtes og det krangles. Og det hele skjer uten de vante rammene. Hemninger og begrep om autoritet legges igjen hjemme. Det er som en ungdomsskolefest.

For min egen del betyr dette gjerne at ting kan bli litt voldsomt. Jeg er jo som kjent litt forelska i alle intill de gir meg en grunn til å ikke være det. I halvparten av tilfellene er det en penis som gjør at jeg ikke forblir forelska i folk, men de uten penis må gjøre langt mer for å komme seg av kroken. Og med dusinvis av vakre, festkledde kvinner kan det blir for mye for noen og en hver.



En annen pussig ting med julebordet som fenomen er kurtisen som foregår. Dette er den ene dagen i året folk slipper opp hemniger som har holdt de tilbake fra å si og uttrykke hva de mener om hverandre. Og det kan føre til det jeg vil kalle "sjekketrafikk" eller kanskje "sjekkerace" er et bedre ord. F eks flere gutter som gjerne vil kurtisere en og samme dame. Dette fører til brusing med fjær, og en helt enorm mengde ikke-verbal kommunikasjon i form av blikk, små hint og raske stjålne berøringer. Selv har jeg deltatt på mange nok julebord til å ikke kaste meg fullt og helt ut i denne leken. Men også jeg har både kjent gleden over å vinne racet og frustrasjonen over å bli nummer to. Second is the first loser i dette tilfellet.

Men nå er det nok betraktninger om trivialiteter, jeg vier min oppmerksomhet fullt og helt til Star Trek Generations på pvr opptakeren. God natt!

Tuesday 5 January 2010

siden sist

Siden sist jeg var her inne og slang fra meg noen velvalgte ord, så har det skjedd ett og annet. Jeg har avlagt tre eksamener, jeg har havarert med bil i krysset Kirkeveien-Ullevålsveien, jula har vøri her (jeg kom meg unna Julegeita igjen-Pheew!), det har blitt et nytt år, jeg har sett en hel masse sport, fått mitt første "lars-monsen-skjegg" aka istapper i skjegget aka cooolt og jeg har dansa på nachspiel så jeg er støl i ryggen flere dager etterpå.

Først vil jeg plukke opp et par løse tråder:

Den observante leser husker kanskje at jeg kontemplerte om hvorvidt jeg likte John Olav Nilsen og Gjengen sitt debutalbum. Nå har jeg landet på en dom. Det er helt klart lyttbart og en knallfin debut, men stående ovasjoner får de ikke av meg. På sitt beste briljant, og på sitt minst gode ganske kjedelig. Jeg ender opp på en fin og solid firer.

Jeg lovte dessuten en ny redaksjonell godbit sist jeg la inn et innlegg, men dette lar vente på seg litt til. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

tidligere i dag svippet jeg innom Mats sin eminente blogg og der så jeg han hadde plukket ut noen fine coverlåter. I den anledning skal jeg ikke være noe dårligere, så her kommer et par.

Først har vi det svenske bandet Playtones sin variant av Rybakerns drittlåt.




så en episk ballade i dens opprinnelige form og i Judas Priest sin eminente cover.



Dette er riktignok ikke albumversjonen av låta, men denne live-versjonen med Ripper Owens er den beste i mine ører.



Endte opp med å måtte ta med den første coveren av Judas Priest også siden den OGSÅ er helt rå.



Nok om det. Nå må jeg rante litt på Oslo kommune. Brøyting i Bærum foregår gjennom at anbud leveres for brøyting av såkalte roder eller enklere sagt, områder. Jeg legger til grunn at Oslo kommune opererer etter samme konsept siden jeg vet også de har ekstrerne entrepenører som brøyter. Og her kommer ranten: Jeg tror nemlig Oslo kommune lot fulle barn vinne frem med sitt anbud på Briskeby og området rundt. Det er en meget krevende oppgave å brøyte i Oslo by pga alle bilene som til en hver tid står slengt over alt. Men jeg har aldri sett verre forhold enn det det er nå. Snøen er lagt på helt idiotiske steder, det er elendig brøytet på helt sentrale områder for parkering, og det er generelt lite som minner om at man bor i en by. Skal det være sånn helt til våren kommer, så blir det et latterlig kaos her framover. Så slutt å nøle - start fresing av snøen sporenstreks!

Ellers kan jeg fortelle at jeg har lært meg noen elleville griseord i det siste, men de tør jeg ikke legge ut her rett og slett fordi det er for ille. Er du nyskjerrig får du spørre meg når du ser meg.

Jeg ble skuffet stort av Avatar forresten. Verdens platteste handling pakket inn i effektonani som riktignok ser bra ut er ikke nok .

Og da er det god natt og godt nytt år til alle.


Johns