Surmaga 2

Forrige innlegg åpnet for litt lufting av frustrasjon, og det var såpass vellykket for min egen del at jeg har valgt å gjenta bedriften. Denne gangen er det nettjournalistikk, ulogiske serier/filmer og damer som ikke kan gå på høye heler.

Det første temaet er det som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg driver jo tross alt og utdanner meg til å bli nettopp journalist. Og som fersik er det ikke umulig at jeg blir satt til å gjøre drittjobben over alle drittjobber, nemlig reprodusere saker fra andre media. Jeg leser så mye dritt på vg, db og alle andre nettaviser. Hvem som er verst er ikke godt å si, men felles for dem alle er følgende møkkaartikler: Oversettern - man tar en sak fra en eller annen anerkjent utenlands avis, oversetter saken og er fornøyd med det. Ingen nye kilder, og ikke noe faktasjekk. Man stoler på at det som er skrevet av kollegaen man stjeler fra er riktig. Pinlig på fler måter enn én.

Den andre typen makkverk du finner er "klikk-saken" helt uinteressant dritt som blir gravd opp enten via facebook eller youtube f eks. Den røykende sensasjonsgutten som gikk som en farsott i går er et alt for godt og alt for trist eksempel på dette. Det er gjerne ting du blir dummere av å lese, men som gir klikk og dermed inntekt via annonser. Grøss og gru for no jævelskap. Slike mørke videoer hører hjemme på youtube og BARE youtube.

Så til Criminal Minds i særdeleshet og utlogiske filmer og serier generelt. Jeg er av typen som elsker science ficion. Men likevel er jeg opptatt av hva man kan anse som sannsynlig i en film. Men da tenker jeg først og fremst på hva som ville vært den naturlige handlingen i en case f eks. I snuffserien Criminal Minds på TV2 er det så mange logiske brister og idiotiske premisser at jeg blir helt matt. I dagens episode kunne man f eks se to brødre som kidnappet folk for så å videre jakte på de med pil og bue. Et helt tåpelig plott. Men det som nom er enda værre er folks reaksjoner når de rundt dem blir knerta gjennom å få en pil ut av brystet. Det er hverken skriking eller gråting. Det er knapt jogging bort fra åstedet. Videre i avsnittet får man se FBI-agenter som ikke prøver å redde en døende fange, de samme agentene lar heller en av de jagede kidnappingsofrene så lov til å prate til fangen og komme med noen selvgode "hvor-tøff-er-du-nå?"-kommentarer. Det er så langt ute at jeg ikke fatter at folk vil stå fram ved navn etter å ha vært med i produksjonen av serien.

Til slutt skal jeg le litt av de damene som går rundt som nærkiser med knekk i knea. Det ser rett og slett ut som at de lister seg bortover. Jeg skulle så gjerne hatt et bilde her for å illustrere, men jeg er for beskjeden til å ta bilde av hvem som helst dessverre. Men for å prøve å skildre litt. De jeg ler av er damene med høye, høye heler. Gjerne støvletter av typen fuck-me-boots. De vandrer bortover fortau og veikant ved å sette tåballene ned først på hvert nye steg. Resultatet er at man ikke kan rette ut beinet skikkelig når man går, og man får nærkis-knekken. Det er faktisk ikke helt ulikt en elg heller når jeg tenker meg om.

Ta det på ingen måte som at jeg ikke er tilhenger av høye heler, for det er jeg så avgjort. Jeg bare oppforderer de av dere som ikke mestrer dette sensuelle faget til å spare både dere selv og oss herrer for pinligheten. Tøysko og holdning er bedre enn nærkis-stil og flotte sko.

Fred ut!

Surmaga innlegg

Internett er fullt av dritt. Idioter som kommentrerer på db.no, tullinger som blogger om helt meningsløse ting (Englegalning og en med varige svekkede sjelsevner) og alt som er på facebook. Til daglig må jeg legge store begrensinge på meg selv for å klare å gå gjennom hverdagen uten å hisse meg opp. Men noen ganger sprekker jeg. En tidligere fiende som kalte seg sjamanen (nå heldigvis lagt ned bloggen sin) er et godt eksempel på folk som har fått begeret til å renne over. Hans halvveis konspiratoriske og halvveis blåøyde syn på verden trengte en liten virkelighetsjustering. Men det som er så forbannet jævlig med at jeg på vegne av samfunnet påtok meg dette oppdraget er jo at han bare fortsatte å hisse meg opp. Selv etter at jeg hadde forklart både det ene og det andre på en rasjonell måte så fikk jeg tåkeprat og ønskekvistfantasier tilbake. Første regel på internett er jo at du ikke må hisse deg opp, men noen ganger må en bare ventilere ut litt trykk.

En annen side ved dette er alle de sarte sjelene som vandrer rundt på internett. Jeg har noen ganger lekt litt med tanken på å kommentere det jeg tenker på facebook. Det hadde nok ikke tatt lang tid før vennelisten hadde blitt vesentlig kortere. Spising av lunsj med en eller annen solariumsbrun gullgravervenninde er meg knekkende likegyldig. Det samme er 99,9% av alle grupper folk blir medlemmer av. "ikke for å skryte, men jeg er fra Asker." Den hissa meg opp skikkelig. Jeg er ikke opptatt av denne se og bli sett kulturen som råder i Oslo og omegn, men selv jeg vet jo at Asker kun er et litt mer harry wannabe Bærum. Det er ikke en dritt å skryte av at man kommer fra det rottehølet der. Men det er jo i og for seg harmløs provokasjon det der. Jeg skal ikke ta knekken på dere som melder dere inn i all mulig dritt, jeg gjør det sjæl også. MEN, de jeg skulle likt å ta knekken på er de som legger ut statuser som tilsvarer en åtteåring som sier: "Syns du den tegningen her var stygg?" Bare for at folk skal lyve og si at den er så fin atte hjælp. Jeg husker helt tilbake på førskolen at jeg lot meg provosere av de som kom og viste meg tegninger eller vever med den kommentaren. Rett som det var ble jeg nødt til å slippe meg fri, og svare: "Jo, det var ganske så stygt gitt! Hvordan fikk du til det?"

Ikke by opp til dans hvis du ikke tåler å høre sannheten er med andre ord oppfordningen min. For på et eller annet tidspunkt så kommer jeg til å sprekke. Kanskje et lite sosialt selvmord fra min side i og med at det er svært vanskelig å like han som sier det som det er og ikke slik det skal svares, men det får gå. For å gjøre livet litt lettere så har heldigvis facebook laget et funksjon hvor du kan skjule news feeden fra enkelte personer. For øyeblikket har jeg 14 navn på den lista. Og det blir nok fler etter hvert vil jeg tro.

Det var det jeg hadde av sure oppstøt akkurat nå. God natt.

Slik feierer jeg 17. mai

Tidligere har jeg hatt et innlegg om den fantastiske Mester Grønn. Også kjent om mikroøkonomiforeleleser, Erik Grønn. Og han er en stor del av dagen i dag også. Jeg har som vanlig basert meg på skippertaksmetoden i stor grad og må tilbringe dagen foran skolebøker og notater. Akkurat nå står jeg helt fast på oppgave 2 b fra 2008, så om noen har svaret der, så kan dere ringe meg. Eller dvs jeg står fast på andre halvdel av oppgaven. Nemlig på hvilket antall vil bedriften sette i gang produksjon av et produkt. Jeg skjønner at det må være der hvor inntekten overstiger de variable kostnadene, men jeg finner ikke uttrukket for det. Men nok om det.


I min iver etter å skaffe meg en ok karakter i mikro har jeg trålet internett etter mirakler. Og i den anledning kom jeg over følgende godbit.



Til alle storføttede tynnaser der ute, jeg vil se dere danse på vannet i sommer! Jeg ser spesielt mot deg Christian Døvle. Jeg tror du har svært gode forutsetninger for å være god i denne aktiviteten.

I grunn er jeg ganske glad i å sitte og pludre med litt skole ved kjøkkenbordet. Det er ganske så koselig, og i tillegg får jeg sett så mange snålinger som går forbi. Nå f eks passerte det en middelaldrende mann med grå khakis, hvit skjorte, vest av semsket skinn og allværsjakke. Det er tydelig at folk pynter seg! Men det beste er når det kommer gående en pulje unge høyre broilere fra Bølgen og Moi. De kommer ca hver halvtime, og er tydelig fornøyd med de for små dressene sine.





Til slutt en liten appell. Jeg registrerer at mange hevder at dagen i dag er Norges bursdag. Nå kan man vel i utgangspunktet ikke si at et landt har bursdag i og med at det ikke har stukket hodet ut fra sin mors underliv og sagt; her er jeg! Men det får jeg tåle. Jeg vil dog påpeke at 17. mai 1814 var dagen da grunnloven ble fattet. Men Norge var jo likefullt i en union med Sverige. Eller i praksis var vi vel mer en region i Sverige, men poenget mitt er: Skal man være pirkete, og det liker jo jeg å være, så mener jeg at 7. juni 1905 er den virkelige fødselsdagen til Norge. Det var da min tippoldefar (representerte Venstre på stortinget i 20 år og var med på å forfatte unionsoppløsningen) og hans likemenn erklærte Norge som uavhengig. Oppsummert så er 17. mai en flott festdag som skal markeres behørig, men la oss holde oss for gode til å si at det er Norges bursdag.



Nå gleder jeg meg til neste pause fra lesingen som vel blir om ca 15 min. Da skal jeg ut og kjøpe is og wieners!

Kos dere!

Hørt i stykker

Noen ganger blir det for mye av det gode. Det dog ikke tilfelle i 90% av tilfellene dette uttrykket blir brukt. Det er for eksempel ikke for mye fotball på TV, det er ikke slik at man kan ha for mye fri(i alle fall ikke jeg). Det er heller ikke slik at det er godt det er litt vinter her i landet så vi kan sette mer pris på sommern.

Men noen ganger ER det for mye av det gode. Og jeg skal snevre det inn til en helt spesiell greie jeg opplever med jevne mellomrom. Det er når jeg sliter ut et band eller et album. Jeg hører på det så mye at jeg går så møkk lei at jeg ikke makter å sette det på igjen. Dette har jeg dessverre gjort med opptil flere avholdte artister. Jeg kan nevne Journey, David Gray - White Ladder, Guns N´ Roses - Appetite for Destruction, Guns n´ Roses - UYI I&II, Europe - Final Countdown (sangen, ikke albumet) for å nevne noen.

Selv om alt dette er musikk jeg liker svært godt, så er det ikke mulig for meg å sette det på selv. Men det betyr ikke at jeg ikke kan like sangene. Kommer de f eks på radioen blir det en helt annen sak. Da synges det med og jubles. Skulle det komme på et utested og jeg har nok smilevann innabords så kommer luftgitaren fram. Det er i det hele tatt litt av det samme forholdet jeg har til tapte kjærligheter. Jeg er jo glad i de, men vi har det best hver for oss. Likevel er det morsomt med litt flørt når det kommer uten forventninger og på en overaskende måte. Jeg har slått opp med artistene/albumene/låtene.

Noen ganger hender det også at jeg har en sterk assosiasjon eller et sterkt minne knyttet til en sang eller artist. Det blir litt som den deilige dama til kompisen. Du tar deg selv i å fantasere litt, men blir samtidig kvalm av egne tanker. Et typisk eksempel for min egen del kan være mine gamle favoritter i Kaiser Chiefs. En kveld med irrasjonell oppførsel og uberettiget raseri gjør at jeg blir skamfull når jeg hører dette bandet. Jeg får faktisk et sterkt ubehag bare av å skrive navnet her.

I skrivende stund er jeg i faresonen for å slite ut nye artister, så jeg må slutte å skrive og få lagt meg slik at jeg ikke får lyttet til mer musikk. Det blir straks for mye av det gode.

God natt

fem viktigste album gjennom alle tider for meg personlig

1. AC/DC - Highway to Hell

2. Guns N´ Roses - Use Your Illusion 1

3. Vazelina Bilopphøggers - Fem fyrer med ved

4. Gang Starr - Moment of Truth

5. AC/DC - If You Want Blood