Jeg har stort sett til enhver tid en dille. Et oppheng jeg er helt avhengig av. Det kan være pålegg på skiva, et album, en person jeg beundrer, eller som nå - en besettelse for politisk kvarter og dagsnytt 18. Radio er jo best på podcast og begge to må jeg gjennom i løpet av en dag.
I dag hørte jeg på dax 18 og registrerte at det er riksrett på gang på Sagaøya. Den tidligere statsministeren får skjenn for å ha latet som at han ikke så at ting gikk til helvete. De andre islendingene syns det var dårlig gjort, men han hadde jo med seg ganske mange som gjorde det samme. De slapp riksrett. Men for å gi statsministeren et lite våpen som kan brukes i munnhuggeri så tenkte jeg å minne ham på sagaen om Gunnleiv Ormstunge (scroll deg ned ca halvveis på siden). , ok kanskje det ikke blir helt det samme, men det er uansett en god historie. Begge deler. Svik i hver sin variant.
En annen ting jeg begynte å lure på i den anledning er hvorfor det er så mange islendinger som prater så godt norsk. Jeg skjønner jo at det må være noe valgfag grannespråk eller no der oppe, men hvorfor vil de lære seg norsk? Vet de ikke at det finnes mer i Europa? Tyskland ligger der, Spania + Sør Amerika fins og fransk kan du jo til og med reise til Afrika og snakke. Jeg tror dessuten de jobber ganske hardt med språkundervisninga. For mange av islendingene snakker bedre norsk mesteparten av innbyggerne i flere av Oslos bydeler. Tenker da spesielt på Frogner, Røa, Ullern etc hvor henne har blitt erstattet av hun og kj- blir sj-. Tenke seg til å ikke kunne skille objekt fra subjekt. Det ville vært uhørt for en islender (ikke genseren eller hesten).
En tredje ting jeg har brukt en god del tid på å tenke over er pripne damer med små hunder. Jeg snakker om se og hør materiale som har anskaffet seg en liten teppepisser som ser ut som en rotte på stylter. Du vet hvem jeg snakker om. Det er jo en kjent sak at slike damer ikke gjør fra seg, de bare lar det komme blomster ut av seg når de går to og to på dass (lurer på om de har noen hemmelige kodetegn som de gir hverandre når de må drite, så det ikke blir sånn: jeg må på toalettet jeg, og den andre bare; jeg blir med. så må nr 1 bare, du... jeg skal på trøkkeriet lissom. Du må gjerne være med, men da må du se på at jeg lager sjøkabel i Geiranger.) Men bikkjene de driter hvor det skal være. Spesielt når de ikke oppdras som de skal. Noe disse blonde bombene sjelden har ork til. Og da melder spørsmålet seg. Hva gjør de med det som kommer ut av møkkatuben? Om beistet gjør fra seg ute, lar de det ligge? Eller legger de vekk den pripne fasaden og kjenner varmen gjennom bæsjeposen? Spørsmål som holder en våken om natta.
Wednesday 29 September 2010
Wednesday 15 September 2010
Märtha går for langt
Den siste uken har det vært en heksejakt på Prinsesse Märtha Louise. Årsaken er som de fleste har fått med seg at hun nå hevder å kunne kommunisere med døde i tillegg til hester og engler.
Trygve Hegnar, kongebiograf Tor Boman-Larsen og Tunsberg-biskop Laila Riksaasen Dahl er blant de som har involvert seg i debatten rundt Prinsessens aktiviteter. Dog hver med sitt perspektiv. Kapitalisten Hegnar går hardt ut mot forretningsdriften naturlig nok. Å selge tjenester som er basert på fantasi er kun lov dersom det dreier seg om åndsverk, ikke når det kalles skole og utdannelse. Tor Bomann-Larsen trekker fram de problematiske sidene ved at prinsessen er den fjerde i arverekkefølgen til tronen i landet, mens biskopen sier det er farlig å lefle med slike mørke krefter.
Av disse tre er det Trygve Hegnar som er nærmest å treffe blinken. Ny-åndelighet og troen på overnaturlige fenomener har fått en boost i Norge de siste årene. Som agnostiker har jeg ingen respekt for denne virksomheten. Leting etter ånder, engler, døde og guddommer blir for meg kun interessant når man går til verks på en slik måte at man kan bevise eller motbevise eksistensen av noe slikt. Ennå har jeg til gode å oppleve at noe slikt er gjort på en overbevisende måte. I det så inkluderer jeg verdensreligionene, men det får bli et annet innlegg. Tilbake til Märtha.
Påstandene til Prinsessen om hennes evner er fenglesnde for mange mennesker. Folks ønske om at det hun sier er sant blinder dem, og gjør at rasjonelle tanker rundt de påståtte kreftene blir igonert. Skulle det vise seg at Märtha har evnen til å kommunisere med døde mennesker, hvorfor vil hun da ikke vise dette for en hel verden? Dokumentere at det er mulig. Det ville vært det størte vitenskaplige gjennombruddet gjennom alle tider. Hun ville blitt stående som det enkeltmennesket som har hatt aller mest å si for vår forståelse av liv og død. Hvilke egoistiske behov er det hun legger til grunn for å skjule dette for resten av verden? Skulle hun virkelig ha disse evnene kan jeg ikke se noen annen mulighet enn at hun blir tvunget til å formidle dette til oss alle. For å komme med et litt flåsete poeng hentet fra Marvel-universet: Med stor makt, kommer stort ansvar.
Enn så lenge har dette vært langt unna Prinsessens oppfatning såvidt jeg kan tolke henne. Og i dag tok hun altså bladet fra munnen og kommenterte den siste ukens balluba. Hun sier hun er lei seg (uvisst for hva). Og at hun ser på det hele som problematisk både for henne selv og Astarte Education. Videre forteller hun at hun ikke driver med hverken spiritisme eller sjelesørging. Konklusjonen til Prinsessen var at hun ikke ville hjelpe folk med å kontakte de døde og at dette heller ikke var en del av kursvirksomheten hennes.
Resultatet er at hennes påstander om fenomener som de aller fleste av oss oppfatter som kvakksalveri, løgn, bedrag og utnytting av desperate menneskers behov for å tro på noe som ikke er mulig, gjør at hun må fortsatt bli gått etter i sømmene. Hun må bli stillt til veggs med de vanskelige spørmålene og hun må nødvendigvis finne seg i alt dette. I egenskap av hennes posisjon i samfunnet og hennes makt gjennom denne, så kan ikke tenkende mennesker tie stille når slikt blir bragt på banen.
Men Prinsessens mottrekk er om mulig enda mer spekulativt enn evnene hun hevder å ha. Hun inntok en offerrolle og sammenlignet journalistene som velger å få henne tydelig på hva hun egentlig mener som mobbere og at hun er mobbeofferet.
Jeg blir pinlig berørt, og håper at mine kolleger i pressen krummer nakken og går enda nøyeere til verks i tiden som kommer. Dette kan ikke fortsette.
Trygve Hegnar, kongebiograf Tor Boman-Larsen og Tunsberg-biskop Laila Riksaasen Dahl er blant de som har involvert seg i debatten rundt Prinsessens aktiviteter. Dog hver med sitt perspektiv. Kapitalisten Hegnar går hardt ut mot forretningsdriften naturlig nok. Å selge tjenester som er basert på fantasi er kun lov dersom det dreier seg om åndsverk, ikke når det kalles skole og utdannelse. Tor Bomann-Larsen trekker fram de problematiske sidene ved at prinsessen er den fjerde i arverekkefølgen til tronen i landet, mens biskopen sier det er farlig å lefle med slike mørke krefter.
Av disse tre er det Trygve Hegnar som er nærmest å treffe blinken. Ny-åndelighet og troen på overnaturlige fenomener har fått en boost i Norge de siste årene. Som agnostiker har jeg ingen respekt for denne virksomheten. Leting etter ånder, engler, døde og guddommer blir for meg kun interessant når man går til verks på en slik måte at man kan bevise eller motbevise eksistensen av noe slikt. Ennå har jeg til gode å oppleve at noe slikt er gjort på en overbevisende måte. I det så inkluderer jeg verdensreligionene, men det får bli et annet innlegg. Tilbake til Märtha.
Påstandene til Prinsessen om hennes evner er fenglesnde for mange mennesker. Folks ønske om at det hun sier er sant blinder dem, og gjør at rasjonelle tanker rundt de påståtte kreftene blir igonert. Skulle det vise seg at Märtha har evnen til å kommunisere med døde mennesker, hvorfor vil hun da ikke vise dette for en hel verden? Dokumentere at det er mulig. Det ville vært det størte vitenskaplige gjennombruddet gjennom alle tider. Hun ville blitt stående som det enkeltmennesket som har hatt aller mest å si for vår forståelse av liv og død. Hvilke egoistiske behov er det hun legger til grunn for å skjule dette for resten av verden? Skulle hun virkelig ha disse evnene kan jeg ikke se noen annen mulighet enn at hun blir tvunget til å formidle dette til oss alle. For å komme med et litt flåsete poeng hentet fra Marvel-universet: Med stor makt, kommer stort ansvar.
Enn så lenge har dette vært langt unna Prinsessens oppfatning såvidt jeg kan tolke henne. Og i dag tok hun altså bladet fra munnen og kommenterte den siste ukens balluba. Hun sier hun er lei seg (uvisst for hva). Og at hun ser på det hele som problematisk både for henne selv og Astarte Education. Videre forteller hun at hun ikke driver med hverken spiritisme eller sjelesørging. Konklusjonen til Prinsessen var at hun ikke ville hjelpe folk med å kontakte de døde og at dette heller ikke var en del av kursvirksomheten hennes.
Resultatet er at hennes påstander om fenomener som de aller fleste av oss oppfatter som kvakksalveri, løgn, bedrag og utnytting av desperate menneskers behov for å tro på noe som ikke er mulig, gjør at hun må fortsatt bli gått etter i sømmene. Hun må bli stillt til veggs med de vanskelige spørmålene og hun må nødvendigvis finne seg i alt dette. I egenskap av hennes posisjon i samfunnet og hennes makt gjennom denne, så kan ikke tenkende mennesker tie stille når slikt blir bragt på banen.
Men Prinsessens mottrekk er om mulig enda mer spekulativt enn evnene hun hevder å ha. Hun inntok en offerrolle og sammenlignet journalistene som velger å få henne tydelig på hva hun egentlig mener som mobbere og at hun er mobbeofferet.
Jeg blir pinlig berørt, og håper at mine kolleger i pressen krummer nakken og går enda nøyeere til verks i tiden som kommer. Dette kan ikke fortsette.
Tuesday 14 September 2010
Hva jeg ler av om dagen
I tillegg er det mye morsomme folk ute på twitter har jeg erfart. Her er noen av mine favoritter:
Den ubestridte bloggdronningen og twitters minst optimistiske: http://twitter.com/linniiie
All den beste humoren fra underlivet får du av PastorSprut
Så to kolleger, noen veldig morsomme karer utgir seg for å være Big Sam og Fabio Capello. Slikt blir det mye humring av.
Twitrer alt for sjelden, men jeg ler meg i hjæl stort sett hver gang, Espen Eckbo.
Odda fra torsdag kveld
Og ikke minst geniet, Tore Sagen.
Friday 3 September 2010
vi blogges
Det skjer ett og annet om dagen som gjør at jeg har vært litt lat på blogginga, MEN den nye telefonen gjør at det har blitt litt moro å ta bilder og film her og der. Så dere kan forvente dere noget mer oppdatert blogg fremover.
Som mange av dere vet er jeg nå i praksis i Krinken. Det har så langt vært en solskinnshistorie uten like. Jeg har fått prøve meg på radio og TV og jeg har fått bidratt litt med egne synspunkter og til og med en sak. Folk er veldig hyggelige og miljøet er uvanlig godt har jeg inntrykk av. En lettelse for en som kommer fra nesten et tiår på kundesenteret til Peppes. Nå har alt tre av de åtte ukene gått og det er nok på tide at jeg bretter opp ermene og hever stemmen litt mer. Om jeg lykkes å vise meg fram litt mer får tiden vise, men inntill videre er i alle fall alt bare fryd og gammen i den avdelinga.
Og apropos avdeling. Jeg kom over en helt herlig internmarkedsføring på NRK her om dagen.
Jeg skjønte minimalt da jeg entret opptil flere dasser hvor dette budskapet var hengt i nøysomt broderi på veggene. Og etter noen dager med grubling fikk jeg i dag svaret på NRK sitt intranett. Det er rett og slett arkivavdelingen som har gjort et lite stunt for å få blest rundt den manglende arkiveringen av dokumenter som skal nettopp arkiveres. Morsomt og virkningsfullt. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på dette.
Så til noe helt annet. Jeg var i dag og så Toy Story 3 i 3D på Ringen kino. En helt suveren film, og jeg vil nesten påstå at den er bedre enn to fo første i rekken. Men det er ikke moroa akkurat nå. Det er derimot 3D-brillene jeg ble stuck med. Siden det var utsolgt for vanlige 3D-briller ble jeg avspist med et par av typen Shrek... Det så slik ut:
Er jeg ikke nydelig?
Som mange av dere vet er jeg nå i praksis i Krinken. Det har så langt vært en solskinnshistorie uten like. Jeg har fått prøve meg på radio og TV og jeg har fått bidratt litt med egne synspunkter og til og med en sak. Folk er veldig hyggelige og miljøet er uvanlig godt har jeg inntrykk av. En lettelse for en som kommer fra nesten et tiår på kundesenteret til Peppes. Nå har alt tre av de åtte ukene gått og det er nok på tide at jeg bretter opp ermene og hever stemmen litt mer. Om jeg lykkes å vise meg fram litt mer får tiden vise, men inntill videre er i alle fall alt bare fryd og gammen i den avdelinga.
Og apropos avdeling. Jeg kom over en helt herlig internmarkedsføring på NRK her om dagen.
Jeg skjønte minimalt da jeg entret opptil flere dasser hvor dette budskapet var hengt i nøysomt broderi på veggene. Og etter noen dager med grubling fikk jeg i dag svaret på NRK sitt intranett. Det er rett og slett arkivavdelingen som har gjort et lite stunt for å få blest rundt den manglende arkiveringen av dokumenter som skal nettopp arkiveres. Morsomt og virkningsfullt. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på dette.
Så til noe helt annet. Jeg var i dag og så Toy Story 3 i 3D på Ringen kino. En helt suveren film, og jeg vil nesten påstå at den er bedre enn to fo første i rekken. Men det er ikke moroa akkurat nå. Det er derimot 3D-brillene jeg ble stuck med. Siden det var utsolgt for vanlige 3D-briller ble jeg avspist med et par av typen Shrek... Det så slik ut:
Er jeg ikke nydelig?
Subscribe to:
Posts (Atom)
