Slik lyder denne herrens ord...

Lenge siden sist.. igjen

2011-03-30T23:35:00.003+01:00

Men det er få ting som er så hyggelig som når folk forespør blogging fra denna kanten, så jeg har bretta opp ermene for en liten dose Johnsisme til dere. Her forleden var jeg ute og spaserte i det nydelige vårværet. Jeg nøt en terningkast 4 podcast med RR og lot sinn og kropp restituere etter en tredagerskule. Og det var en innholdsrik spasertur. Jeg så både Ingrid Espelid Hovig og fant et par nye manualer.

Og fordi jeg tok et bilde av de så kjørte det en mann med mistenksomt blikk sakte forbi meg og så an om jeg var skurk eller terrorist eller noe. Jeg gikk jo tross alt forbi den Greske ambassaden. Jeg stirret olmt tilbake i håp om at han skulle komme ut og plage meg. Men den gang ei.

Det var egentlig det hele. Har ikke så mye mer på hjertet akkurat nå, men jeg har ledd så jeg har grini i kveld av følgende video. ENJOY!

Hva liker du?

2011-02-17T22:58:00.002+01:00

Jeg ble en periode kalt musikknazien av mine nærmeste venner. Og ikke helt uten grunn. For om det var noe jeg ikke hadde hørt før så hadde jeg en tendens til å både håne og latteligjøre bandet eller artisten. Og i unge år så var det jo gjerne slik at man hadde noen få favoritter som ble dyrket som guder, og dermed ble alt annet avguder. Og avgudsdyrkere, ja de skal jo forfølges og plages i hjel de. Det har vi lært av de store religionene.

Men nesten like ofte som jeg tok venner i å høre på avguder så ble jeg senere hedning selv. Premieeksempelet er vel kanskje Judas Priest. Jeg mobba Sverre så hardt jeg bare klarte fordi han hørte på et band med en homo som vokalist. Men plutselig satt jeg der med min British Steel t-skjorte og lyttet til mannen med den blanke issen rope ut om "Turbo Lover" og "Living After Midnight". Man vokser seg til gitt.

I dag er jeg nesten litt stolt av at jeg hører på nesten hva det skal være. Gjennom sjangervandringer og evnen til å lytte til gode råd og tips så er horisonten utvidet. Og ikke minst kan man bygge opp et smaksapparat som ikke bare sier noe om det er noe som appelerer til en, men også om det er en kvalitet i selv band en ikke liker.

Så selv om jeg ikke liker et band å kan jeg likevel anerkjenne bandet for sin musikk. Men det finnes musikk som faller utenfor de to grupperingene. Det er faktisk overaskende mye musikk som faller utenfor de to gruppene. Sjangermessig kan det være nesten hva som helst, men det er ingen hemmelighet at mye av de blir splilt på de kommersielle ungdomskanalene.

Men før jeg kommer til sluttpoenget mitt så vil jeg gå deg som leser i møte og påpeke at dette IKKE er etterlatenskaper fra mine ungdomssynder som forutintatt og navlebeskuende i min musikksmak. Det jeg straks skal strekke opp for deg er rett og slett et spørsmål jeg har drøftet så lenge og så godt at jeg kan si følgende:

Pass deg for musikk du blir dum av å høre på! Det er mer enn nok av det der ute i easy listening og bakgrunnsradioland og det plukkes også lett opp av 17-åringsfester og russefeiring. Bruno Mars, Admiral P, Akon og generelt veldig mye av dance anthems på byen. Dette er noen av de fremste eksponentene på folk som lager musikk jeg kjenner jeg blir dum av å høre på.

Det er litt som å lese Se og Hør. Du veit at de minuttene på venterommet til tannlegen aldri kommer tilbake etter at du har lagt fra deg sladderblekka. Og slik har jeg det med denne musikken jeg mener du og jeg blir dumme av å høre på. Når de 3 minuttene og 41 sekundene hvor Bruno Mars har skreket at han ønsker å kaste seg på en granat for en for meg ukjent dame har gått, så får jeg enormt lyst til å ta ham på ordet på akkurat det. Bare der har jeg blitt litt dummere. Vold er jo dumt. Med mindre den utføres i form av et korstog eller jihad da. Da blir det enten nobelt eller terrorisme. Rart det der.

Men tilbake til dumheta som rår og som smitter som en ekstra lei mutasjon av herpes. Når denne musikken ikke bare overlever, men også sprer seg utover som mose på en finklipt og velholdt plen tar over radiostasjonene, hvor skal vi som ønsker å beholde litt vett gjøre av oss?

Løsningen blir som følger: STATEN må på banen! Selvsagt må staten på banen. Alle NRK-kanalene må få dobbelt opp med sendinger. En med musikk for folk som vil bli dummere og en for oss andre. På denne måten kan vi også leve side om side i samfunnet. Vi kan snakke om de samme tingene på fest og vi kan finne oss partnere uten problem. For i jakkekraven skal alle ha en pin som indikerer hvilken side du har valgt. Rød pin indikerer Bruno Mars, Akon og deres like. Blå pin indikerer Stein Torleif Bjella og GangStarr (for ja, det finnes god urban musikk også) Slik kan vi slippe den neste store konflikten, nemlig oppgjøret mellom de som hører på nøytral og/eller utviklende musikk og de som hører på musikk du blir dum av. Begge deler er lov, men jeg vil ikke prate med deg som har rød pin i jakkeslaget.

Superbowl

2011-02-07T20:27:00.008+01:00

Her sitter jeg og lider av post Super Bowl Syndrom. Mangel på søvn, høyt inntak av alkohol og tilsvarende høyt inntak av mat du vil se for deg at footballfans i sportens hjemland ville kost seg med gjør at jeg har en relativt dårlig dag. Men om det var verdt det? Naturligvis. Og inspirert av Christian Døvles fotografi av sine rasjoner til Superbowl bestemte jeg meg for å dokumentere også vår meny. Først her ser dere bilde av Døvlis sitt stuebord.

Glimrende nivå på godis og brus og man ser antydningen av en runde taco gjennom kyllingkjøttdeig, rømme og revet ost blandt annet.

Vi for vår del la noe mer trykk på mat og litt mindre på godis, men for all del; det ble konsumert mer enn nok pottis fra vår side også. Men her er en kort intro til vårt Super Bowl Party:

Først ut er tre hele marinerte kyllinger. Disse skal du får hilse på igjen straks.

Her er forøvrig projektoren vi brukte for å spille av kampen og pre-game show fra NFL Network. Mannen i bildet er selveste Marshall Faulk en av tidenes beste running backs som nå er ekspert på NFL Network.

Men tilbake til maten. For å illustrere hvor mye pottis som gikk med så er dette bollen med guacamole som røk med før måltidet.

Videre har vi kveldens hovedgjest, nemlig en amerikansk chiligryte. Kort fortalt, bacon, kjøttdeig, hot sauce, bønner, krydder, masse chili og småkoking i 4-5 timer.

Og naturligvis drikkes det amerikansk øl på en slik kveld.

Og like naturlig er det å fritere alt mulig rart. Det gjøres med denne lille røveren. Det gule gullet du ser oppi er såkalt ghee eller klaret smør som Tine kalte det. Et utmerket alternativ til frityrolje.

Her er kyllingene vi hilste på i stad. Men dette er etter at Ketil hadde helstekt den i ovenen sammen med lime, hvitløk og øl. Mitt klart beste kyllingmåltid gjennom mine 28 år.

Her ser du en av garnitryrene, nemlig en dressing bestående av smeltet cheddar og kjøttdeig! Ja, du leste riktig. Flytende kolestrol. NAM!

Her kan dere forøvrig se resultatet av friteringen av diverste grønnsaker som indiskmesteren Peter stod for. Det er dyppet i en meget velsmakende guffe som jeg ikke husker navnet på akkurat nå før det er kasta oppi frityren og kommer ut som små mirakler.

Og til slutt et bilde av hele gildet. Foruten de tingenen jeg allerede har vært innom så kan dere skue håndkutta freedom fries, en bøtte med hjemmemekka salsa og miniburgere eller sliders om du vil værra fin på det.

Har du jobbet det gjennom hele innlegget så fortjener du forøvrig en forsikring om at fotballfrueblogging av den amerikanske typen skal dere bli forskånet for i fremtiden, men jeg tenkte det kunne være greit å inspirere andre natteravner til neste års høydepunkt, Superbowl 46!

Eksamensmas

2010-11-23T23:37:00.004+01:00

Som veldig mange andre er jeg nå inne i eksamensmaset. Og i den anledning har jeg gjort meg noen erindringer. En av de er det faktum at hjernen fungerer så utrolig mye bedre ETTER jeg har levert en oppgave enn før. Jeg leverte strategioppgaven jeg har skrevet sammen med Eirik og Christian tidligere i dag, og allerede har jeg kommet på en hel masse ting som burde vært endra. Men jeg har avlagt en ed med de andre gutta om å ikke prate om sånt, så hva det er får jeg holde for meg selv. Men prinsipper er interessant. For nå har jeg plutselig full oversikt over faget og alt som var uklart er nå klart som krystall.

En annen ting jeg har notert meg er viktigheten av å gi andre inntrykk at man enten 1) sliter så jææææævlig ass. eller 2) at man knapt lever asss, (for jeg er så mye på lesesalen lizzom). Den første gruppen gir uttrykk for at vedkommende er en idiot som enten ikke gidder å lese og ikke har fulgt med på forelesningene eller at man er dum. Den andre er et uttrykk for at man ønsker å fremstå som vellykket siden man investerer mye tid i å være på skolen. Selv har jeg pleid å tilhøre den første gruppen og den første undergruppen i denne, men dette semesteret er det klare elementer av gruppe nummer to også.

De som ikke gidder å lese sitter hjemme og surfer på facebook. Og de som sitter så mye på skolen surfer også på facebook hele dagen, men da med god samvittighet siden de gjør det nettopp på skolen.

Fotballsykdommen Drillofotball.

2010-11-04T22:22:00.001+01:00

Norge er annerledeslandet når det kommer til fotball. Dette har vært et feiret faktum de siste tyve årene, men nå er det på tide å stikke fingeren i jorda og se om det er en styrke eller en svakhet.

Drillos herjinger på nittitallet bygget en nasjon av fotballkynikere. Guttespillere begynte med Flo-pasninger, soneforsvar og breakdown. Og topplagene ble besatt av snorrette bakre firere, komplementære ferdigheter og løpskraft. Drillo viste oss hva som var oppskriften for suksess.

Dermed ble den norske måten å spille fotball på etablert. Det er et faktum at mange spillere fra sydligere breddegrader sliter med tempoet i den norske ligaen. Spillere med gnistrende teknikk sammenlignet med den jevne norske Tippeligaspiller har problemer med å henge med. Man skulle jo tro at de av alle hadde de beste forutsetningene for å takle et høyt tempo.

Men det norske tempodrevne spillet er basert på noe helt annet enn det vi ser i Sør-Amerika, Afrikanske ligaer eller Allsvenskan for den saks skyld. Den norske måten å spille hurtig på er ikke drevet av ønsket om å spille ballen til en medspiller. Den er drevet at ønsket om å få ballen lengst mulig opp i banen. For så å fylle på med spillere som skal kjempe om ballen den tårnhøye spissen har stusset videre.

Drillo fokuserte kun på hva han kunne oppnå på kort sikt med laget sitt. Slik en landslagssjef skal. Men problemet var at alt for mange trenere lot seg friste av å prøve samme vidunderkur på sine lag. Dette førte til en forgiftning av barne- og ungdomsfotballen. Overivrige foreldre som forsøkte å gjøre sønnens lag best mulig kopierte Drillo. Og treningene ble lagt opp deretter. Dette har sittet så hardt i at vi fremdeles sliter med denne mentaliteten.

Som trener for aldersbestemte lag har jeg personlig sett hvordan det satses hos krets og toppklubber. Det er de store gutta med best fysikk som blir prioritert. Og dette skjer lenge før de unge fotballspillerne er ferdig utvokst. Driblefantene og silkeføttene får med andre ord ikke sjansen på de beste arenaene.

På veien vi har tråkket opp etter Drillos første periode som landslagssjef, har vi mistet evnen til å utvikle teknikk, blikk og samspill på små flater. Det ble en sannhet at norske lag var best i verden på organisering. Og med denne tesen gikk trenere i alle aldersgrupper til verks med sine lag og utviklet det de trodde var den særnorske egenskapen, organisering.

En midtbanespillers løpskraft er viktigere enn hans evne til å ikke miste ballen. Og en forsvarer som er i stand til å ligge snorrett på linje med sine tre kolleger bakerst er viktigere enn en som kan sette i gang angrep. Og spissens fysiske attributter er viktigere enn hans evne til å få ballen i mål.

De siste tjue årene har det kun vært fokus på å utvikle taktiske egenskaper. De eneste egenskapene i fotball man kan ta til seg i voksen alder. De motoriske øvelsene med ballen i beina har blitt satt til side til fordel for løpstester, styrkeøvelser og såkalt shadow-play.

I siste utgave av fotballmagasinet Josimar kunne vi lese om Ajax sin satsing på talentutvikling. Utvilsomt en av verdens beste klubber når det kommer til spillerutvikling. Og hverdagen på treningsfeltet hos Ajax er noe ganske annet enn hva man finner på norske kunstgressbaner. Øvelser som vi nordmenn ser på som oppvarming er helt sentrale i treningshverdagen. Teknikk og lek er fokus helt fram til 15-16 års alderen. Og ikke nok med det - de trener MINDRE enn de fleste norske unggutter gjør frem til den alderen. De lar spillerne utvikle seg gjennom den naturlige leken på løkka som kommer i tillegg til treningene. Først når spillerne begynner å nærme seg junioralder blir det treninger fem-seks ganger i uka og fokus på taktisk trening.

Skal Norge bli en fotballnasjon å regne med også i fremtiden er det på tide å ta steget og lage en helhetlig filosofi som går fra topplag til barnefotball hvor organisering og teknikk ikke blir sett på som motsetninger. Men som utfyllende komponenter. I ung alder MÅ det være ballkontroll og individuelle ferdigheter som er i fokus. Når man kommer opp på et høyere nivå, er det klart for å fokusere på organiseringen.

Drillo har i begge sine perioder som landslagssjef vist at man kan gjøre ekstremt mye med måten et lag fremstår på på kort tid. Det samme kan ikke sies om det tekniske repertoaret til hverken norske eller utenlandske spillere.

Så gjenstår det å se om fotballnorge vil sole seg i glansen av fordums storhet eller om vi vil ta steget inn i fremtiden.

Tunga rett i munn

2010-10-22T19:56:00.002+01:00

Dæven har det gått en måned siden jeg spredte edder og galle sist? Har visst det. Og nå skal jeg tegne ned noen ord om et fenoment jeg kaller svensketunge. Det jeg snakker om er mennesker som ikke klarer å holde tunga tilbake bak tennene når de smiler. Og jeg snakker ikke om downsfolket. De er unnskyldt. Jeg snakker om folk som Sigrid Bonde Tusvik, han wannaberockern på x-factor og omtrent alle svenske jenter på nittitallet. Derav navnet på fenomenet.

Det dreier seg da om at man presser tunga inn mellom tenna som har en glippe på noen få millimeter. Og mellom perleradene da en rosa stripe med kjøtt og slim. Jeg skjønner svært lite av det, for det er stort sett folk som ser ut til å ha kontroll over egen kropp som gjør dette. Og det får meg til å tro at de gjør det med vilje.

Er det en slags sjenert versjon av en Gene Simmons tungevifiting eller er det en ikke spesielt subtil indikasjon om at her er det en topptrent tunge som vil ut og leike? Uansett begrunnelse så er det pinlig.

Tunga den holder vi inne i kjeften med mindre vi skal skjule den i kjeften på noen andre. Sånn er det med den saken.

island og bæsj

2010-09-29T22:18:00.002+01:00

Jeg har stort sett til enhver tid en dille. Et oppheng jeg er helt avhengig av. Det kan være pålegg på skiva, et album, en person jeg beundrer, eller som nå - en besettelse for politisk kvarter og dagsnytt 18. Radio er jo best på podcast og begge to må jeg gjennom i løpet av en dag.

I dag hørte jeg på dax 18 og registrerte at det er riksrett på gang på Sagaøya. Den tidligere statsministeren får skjenn for å ha latet som at han ikke så at ting gikk til helvete. De andre islendingene syns det var dårlig gjort, men han hadde jo med seg ganske mange som gjorde det samme. De slapp riksrett. Men for å gi statsministeren et lite våpen som kan brukes i munnhuggeri så tenkte jeg å minne ham på sagaen om Gunnleiv Ormstunge (scroll deg ned ca halvveis på siden). , ok kanskje det ikke blir helt det samme, men det er uansett en god historie. Begge deler. Svik i hver sin variant.

En annen ting jeg begynte å lure på i den anledning er hvorfor det er så mange islendinger som prater så godt norsk. Jeg skjønner jo at det må være noe valgfag grannespråk eller no der oppe, men hvorfor vil de lære seg norsk? Vet de ikke at det finnes mer i Europa? Tyskland ligger der, Spania + Sør Amerika fins og fransk kan du jo til og med reise til Afrika og snakke. Jeg tror dessuten de jobber ganske hardt med språkundervisninga. For mange av islendingene snakker bedre norsk mesteparten av innbyggerne i flere av Oslos bydeler. Tenker da spesielt på Frogner, Røa, Ullern etc hvor henne har blitt erstattet av hun og kj- blir sj-. Tenke seg til å ikke kunne skille objekt fra subjekt. Det ville vært uhørt for en islender (ikke genseren eller hesten).

En tredje ting jeg har brukt en god del tid på å tenke over er pripne damer med små hunder. Jeg snakker om se og hør materiale som har anskaffet seg en liten teppepisser som ser ut som en rotte på stylter. Du vet hvem jeg snakker om. Det er jo en kjent sak at slike damer ikke gjør fra seg, de bare lar det komme blomster ut av seg når de går to og to på dass (lurer på om de har noen hemmelige kodetegn som de gir hverandre når de må drite, så det ikke blir sånn: jeg må på toalettet jeg, og den andre bare; jeg blir med. så må nr 1 bare, du... jeg skal på trøkkeriet lissom. Du må gjerne være med, men da må du se på at jeg lager sjøkabel i Geiranger.) Men bikkjene de driter hvor det skal være. Spesielt når de ikke oppdras som de skal. Noe disse blonde bombene sjelden har ork til. Og da melder spørsmålet seg. Hva gjør de med det som kommer ut av møkkatuben? Om beistet gjør fra seg ute, lar de det ligge? Eller legger de vekk den pripne fasaden og kjenner varmen gjennom bæsjeposen? Spørsmål som holder en våken om natta.

Märtha går for langt

2010-09-15T12:07:00.002+01:00

Den siste uken har det vært en heksejakt på Prinsesse Märtha Louise. Årsaken er som de fleste har fått med seg at hun nå hevder å kunne kommunisere med døde i tillegg til hester og engler.

Trygve Hegnar, kongebiograf Tor Boman-Larsen og Tunsberg-biskop Laila Riksaasen Dahl er blant de som har involvert seg i debatten rundt Prinsessens aktiviteter. Dog hver med sitt perspektiv. Kapitalisten Hegnar går hardt ut mot forretningsdriften naturlig nok. Å selge tjenester som er basert på fantasi er kun lov dersom det dreier seg om åndsverk, ikke når det kalles skole og utdannelse. Tor Bomann-Larsen trekker fram de problematiske sidene ved at prinsessen er den fjerde i arverekkefølgen til tronen i landet, mens biskopen sier det er farlig å lefle med slike mørke krefter.

Av disse tre er det Trygve Hegnar som er nærmest å treffe blinken. Ny-åndelighet og troen på overnaturlige fenomener har fått en boost i Norge de siste årene. Som agnostiker har jeg ingen respekt for denne virksomheten. Leting etter ånder, engler, døde og guddommer blir for meg kun interessant når man går til verks på en slik måte at man kan bevise eller motbevise eksistensen av noe slikt. Ennå har jeg til gode å oppleve at noe slikt er gjort på en overbevisende måte. I det så inkluderer jeg verdensreligionene, men det får bli et annet innlegg. Tilbake til Märtha.

Påstandene til Prinsessen om hennes evner er fenglesnde for mange mennesker. Folks ønske om at det hun sier er sant blinder dem, og gjør at rasjonelle tanker rundt de påståtte kreftene blir igonert. Skulle det vise seg at Märtha har evnen til å kommunisere med døde mennesker, hvorfor vil hun da ikke vise dette for en hel verden? Dokumentere at det er mulig. Det ville vært det størte vitenskaplige gjennombruddet gjennom alle tider. Hun ville blitt stående som det enkeltmennesket som har hatt aller mest å si for vår forståelse av liv og død. Hvilke egoistiske behov er det hun legger til grunn for å skjule dette for resten av verden? Skulle hun virkelig ha disse evnene kan jeg ikke se noen annen mulighet enn at hun blir tvunget til å formidle dette til oss alle. For å komme med et litt flåsete poeng hentet fra Marvel-universet: Med stor makt, kommer stort ansvar.

Enn så lenge har dette vært langt unna Prinsessens oppfatning såvidt jeg kan tolke henne. Og i dag tok hun altså bladet fra munnen og kommenterte den siste ukens balluba. Hun sier hun er lei seg (uvisst for hva). Og at hun ser på det hele som problematisk både for henne selv og Astarte Education. Videre forteller hun at hun ikke driver med hverken spiritisme eller sjelesørging. Konklusjonen til Prinsessen var at hun ikke ville hjelpe folk med å kontakte de døde og at dette heller ikke var en del av kursvirksomheten hennes.

Resultatet er at hennes påstander om fenomener som de aller fleste av oss oppfatter som kvakksalveri, løgn, bedrag og utnytting av desperate menneskers behov for å tro på noe som ikke er mulig, gjør at hun må fortsatt bli gått etter i sømmene. Hun må bli stillt til veggs med de vanskelige spørmålene og hun må nødvendigvis finne seg i alt dette. I egenskap av hennes posisjon i samfunnet og hennes makt gjennom denne, så kan ikke tenkende mennesker tie stille når slikt blir bragt på banen.

Men Prinsessens mottrekk er om mulig enda mer spekulativt enn evnene hun hevder å ha. Hun inntok en offerrolle og sammenlignet journalistene som velger å få henne tydelig på hva hun egentlig mener som mobbere og at hun er mobbeofferet.

Jeg blir pinlig berørt, og håper at mine kolleger i pressen krummer nakken og går enda nøyeere til verks i tiden som kommer. Dette kan ikke fortsette.

Hva jeg ler av om dagen

2010-09-14T22:02:00.003+01:00

I tillegg er det mye morsomme folk ute på twitter har jeg erfart. Her er noen av mine favoritter:

Den ubestridte bloggdronningen og twitters minst optimistiske: http://twitter.com/linniiie

All den beste humoren fra underlivet får du av PastorSprut

Så to kolleger, noen veldig morsomme karer utgir seg for å være Big Sam og Fabio Capello. Slikt blir det mye humring av.

Twitrer alt for sjelden, men jeg ler meg i hjæl stort sett hver gang, Espen Eckbo.

Odda fra torsdag kveld

Og ikke minst geniet, Tore Sagen.

vi blogges

2010-09-03T23:24:00.005+01:00

Det skjer ett og annet om dagen som gjør at jeg har vært litt lat på blogginga, MEN den nye telefonen gjør at det har blitt litt moro å ta bilder og film her og der. Så dere kan forvente dere noget mer oppdatert blogg fremover.

Som mange av dere vet er jeg nå i praksis i Krinken. Det har så langt vært en solskinnshistorie uten like. Jeg har fått prøve meg på radio og TV og jeg har fått bidratt litt med egne synspunkter og til og med en sak. Folk er veldig hyggelige og miljøet er uvanlig godt har jeg inntrykk av. En lettelse for en som kommer fra nesten et tiår på kundesenteret til Peppes. Nå har alt tre av de åtte ukene gått og det er nok på tide at jeg bretter opp ermene og hever stemmen litt mer. Om jeg lykkes å vise meg fram litt mer får tiden vise, men inntill videre er i alle fall alt bare fryd og gammen i den avdelinga.

Og apropos avdeling. Jeg kom over en helt herlig internmarkedsføring på NRK her om dagen.

Jeg skjønte minimalt da jeg entret opptil flere dasser hvor dette budskapet var hengt i nøysomt broderi på veggene. Og etter noen dager med grubling fikk jeg i dag svaret på NRK sitt intranett. Det er rett og slett arkivavdelingen som har gjort et lite stunt for å få blest rundt den manglende arkiveringen av dokumenter som skal nettopp arkiveres. Morsomt og virkningsfullt. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på dette.

Så til noe helt annet. Jeg var i dag og så Toy Story 3 i 3D på Ringen kino. En helt suveren film, og jeg vil nesten påstå at den er bedre enn to fo første i rekken. Men det er ikke moroa akkurat nå. Det er derimot 3D-brillene jeg ble stuck med. Siden det var utsolgt for vanlige 3D-briller ble jeg avspist med et par av typen Shrek... Det så slik ut:

Er jeg ikke nydelig?

Leite etter lykka

2010-06-20T14:28:00.004+01:00

I går tok undertegnede og tre gode kompiser turen til den såkalte "indre tenalje" på det gamle steinbygget i horestrøket, nemlig Akershus Festning. Anledningen var Hellbillies og forventningene mine var skrudd i taket. Det som for øyeblikket er mitt aller største favorittband skulle nytes live for første gang.

Før jeg tar for meg selve bandets gjennomføring så må jeg ta meg tid til å kommentere arrangørens gjennomføring. Gjemt bak akronymet SAKK finner vi Stiftelsen Akershus festning for Kuns og Kultur. En for meg helt fremmed konsertarrangør og ut fra gårsdagens opplevelser så var nok det å arrangere konsert noe fremmed for SAKK også. En merkelig plassering av scenen, ølkaos, dasskø fra hælvete og sitteplasser lengst foran mot scenen. Hvor skal jeg begynne?

Det enkleste er å ta fatt på det mest opplagte, nemlig det faktum at de hadde lagt scenen og publikum på hver sin side av en karpedam... Ja, du leste rett. Det var en dam mellom Hellbillies og hillbillyene. Et merkelig påfunn på et stort område som kunne tålt svært godt å være festivalområde forøvrig. En lett helning på gresset inn mot dammen ble tydelig sett på som ideelt for en liten amfi-ish setting, men de hadde tydeligvis glemt at det var artistene folk ville se og ikke den flotte dammen forsvaret hadde anlagt inne på området. Dermed var det ikke det enkleste premisset som ble lagt for hallingdølene på scenen.

Så til ølkaoset. Det var opplagt en fremmed tanke for SAKK at det kom til å komme en og annen øltørst døl for å se hedersmennene. Et idiotisk system med ett utsalgssted for øl (man fikk utdelt boks og glass sammen. Merkelig påfunn det i seg selv) gjorde at køer som var lange som de legendariske vestfoldkøene i sommerferien pre ny motorvei gjorde at halvparten av publikum kun fikk nyte halve konserten. Etter hvert ble det riktignok improvisert en ny drikkestasjon, men heller ikke her gikk det unna. Det var litt som en skoleavslutning hvor foreldre skal styre kakesalg. Alt går i slow mo, men likevel holder folk ut og er tålmodige av en eller annen uforklarlig grunn. Flaks for arrangøren.

Men det får være nok klikking på SKUFF. Heldigvis var det noen herlige ramp og rebeller som tok affere selv og viste gjennom handling at detta var høl i huet.

Legg merke til at han i dammen som lyser opp i oransje ikke er en vakt, men en legendarisk fyr som valgte å dra på konsert i anleggsklær og vernehjælm. Og såklart dritnings.

Men så til bandet selv. Det er slett ikke lett å formidle musikk til et publikum når du må vente på postgangen for å få respons i og med at avstanden er idiotisk lang mellom de to partene. Derfor var Hellbillies etter mitt syn noe tamme gjennom nesten hele konserten. Merkelig nok er det først på siste låt før ekstranummeret at de slipper seg skikkelig løs. Da får yngstebror Haugen gitarrunke så mye han vil på knallåta Røta og får publikum skikkelig i gang. Men derfra og ut var det slik jeg hadde håpet opplevelsen skulle vært hele veien.

Jeg savner mer lekenhet rundt arrangementene av låtene. Årsaken til dette er at det på en og annen låT kommer noen små stikk som viser at bandet virkelig mestrer det å fortolke egne låter på nye måter uten å radbrekke folkets favoritter. Spesielt nevnte Røta fungerte knallbra med en liten Angus Young sekvens og flørting med gitarriff fra gamle helter.

Alt i alt var det morsomt med en bygdefest midt i byen selv om premissene ikke var til stede. Hellbillies er alt for rutinerte og profesjonelle til å levere dårlige varer, men topp nivå var det heller ikke, så undertegnede ruller en syltynn firer, og satser på å se bandet i sitt rette element neste gang. Nemlig utenfor Oslogryta.

kjendis-spoting

2010-06-08T00:50:00.002+01:00

Jeg er en ener på kjendis-spoting. I dag måtte jeg ut og rusle for å ordne betaling til båtførerprøven og boka til samme aktivitet. På den korte turen opp i bogstadveien og tilbake så jeg intet mindre enn fire kjendiser. Aylar Lie, Erlend Loe, Anette Hoff og Erling Kagge.

På kvelden tok jeg en tur oppom Lommedalen for å se litt fotball. Der så jeg jaggu Thomas Rogne.

Hva gir du meg? Jeg er født for å jobbe i Se og Hør tror jeg. Men jeg akter ikke å oppfylle den misjonen.

Analyse av Criminal Minds

2010-06-02T22:18:00.002+01:00

Da Criminal Minds først kom på norske TV-skjermer ble jeg først begeistret. Jeg falt for idéen om analytikere som skulle fakke serieforbrytere. Men det tok ikke lang tid før skuffelsene begynte å bli mange og store.

En rekke logiske brister, syltynne plot og idiotiske motiv gjorde at jeg følte meg bedratt. Som en hevn skal jeg nå plukke fra hverandre kveldens episode.

1. Første feil var at den luksusprostituerte dama man forsøker å fakke valgte å kneppe opp skjorten i buisinessdrakten hun brukte som skalkeskjul før møtet med "klienten" Saklig å buste et godt cover for å få i gang klienten litt ekstra når han åpner døra.

2. Dette blir travelt merker jeg! Nå ble en mann drept med en enkel blank tape over munn og nese. Har ikke alle forsøkt å tape over kjeften i barneårene? Jeg har i alle fall det. Og det er en smal sak å få inn litt luft med litt kreativ bruk av tunga.

3. Den feite datadama hoster opp en liste over direktører i Dallasområdet med forsmådde eks koner som ikke får pengene de har krav på etter rettsoppgjør. Det i seg selv er ikke banebrytende, men å skulle gi inntrykk av at det tar to tastetrykk? Pleeeeaaase a! Ingen database i verden skal klare å vise det på to tastetrykk.

4. Nå forteller sjefsagenten om sitt familieliv til morderinnen over telefon. HAHHA! Saklig at han legger ut om de som er aller nærmest ham til en gal desillusjonert drapskvinne. Hun holder forresten gunnern til hodet på en ny tjukkaskunde med tape over kjeften. Det er dugg på innsiden av tapen, og skaperne av serien har dermed påvist mitt poeng i argument nr 2.

5. Nå ble tjukkasdama forferdet over å høre et skudd over tlf hun overvåket. Saklig å jobbe i FBI og ikke tåle å høre et skudd i mørket.

6. Den er her litt vanskelig å forklare, men eskortepikemorderen skal ha hatt inngående kunnskap om eskortebransjen FØR hun hadde noe som helst med verdens eldste yrke å gjøre. Helt idiotisk.

7. Helt utenom sammenhengen men eskortepikemorderinnen ligner litt på en jeg vet om. Fantasien løper halvveis løpsk her nå... Eller ligner er vel å ta for hardt i. Minner meg om er mer riktig å si. Morderinnen er hot!

8. Morderinnen har grått i møte med far sin, men sminken sitter som et skudd.

9. Agenten som utleverte seg selv tidligere, sitter nå og har en terapeutisk samtale med morderinnen istedenfor å dunke henne i gølvet og slenge på håndjerna. Han holder henne ømt i hånda sågar! Det er nesten kjærlighet ved første blikk! Jøje meg!

Der var episoden ferdig. Faktisk relativt lite idioti i denne episoden til Criminal Minds å være. Men dette var artig, så jeg tror jeg skal gjenta dette ved en senere anledning.

Surmaga 2

2010-05-27T23:51:00.004+01:00

Forrige innlegg åpnet for litt lufting av frustrasjon, og det var såpass vellykket for min egen del at jeg har valgt å gjenta bedriften. Denne gangen er det nettjournalistikk, ulogiske serier/filmer og damer som ikke kan gå på høye heler.

Det første temaet er det som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg driver jo tross alt og utdanner meg til å bli nettopp journalist. Og som fersik er det ikke umulig at jeg blir satt til å gjøre drittjobben over alle drittjobber, nemlig reprodusere saker fra andre media. Jeg leser så mye dritt på vg, db og alle andre nettaviser. Hvem som er verst er ikke godt å si, men felles for dem alle er følgende møkkaartikler: Oversettern - man tar en sak fra en eller annen anerkjent utenlands avis, oversetter saken og er fornøyd med det. Ingen nye kilder, og ikke noe faktasjekk. Man stoler på at det som er skrevet av kollegaen man stjeler fra er riktig. Pinlig på fler måter enn én.

Den andre typen makkverk du finner er "klikk-saken" helt uinteressant dritt som blir gravd opp enten via facebook eller youtube f eks. Den røykende sensasjonsgutten som gikk som en farsott i går er et alt for godt og alt for trist eksempel på dette. Det er gjerne ting du blir dummere av å lese, men som gir klikk og dermed inntekt via annonser. Grøss og gru for no jævelskap. Slike mørke videoer hører hjemme på youtube og BARE youtube.

Så til Criminal Minds i særdeleshet og utlogiske filmer og serier generelt. Jeg er av typen som elsker science ficion. Men likevel er jeg opptatt av hva man kan anse som sannsynlig i en film. Men da tenker jeg først og fremst på hva som ville vært den naturlige handlingen i en case f eks. I snuffserien Criminal Minds på TV2 er det så mange logiske brister og idiotiske premisser at jeg blir helt matt. I dagens episode kunne man f eks se to brødre som kidnappet folk for så å videre jakte på de med pil og bue. Et helt tåpelig plott. Men det som nom er enda værre er folks reaksjoner når de rundt dem blir knerta gjennom å få en pil ut av brystet. Det er hverken skriking eller gråting. Det er knapt jogging bort fra åstedet. Videre i avsnittet får man se FBI-agenter som ikke prøver å redde en døende fange, de samme agentene lar heller en av de jagede kidnappingsofrene så lov til å prate til fangen og komme med noen selvgode "hvor-tøff-er-du-nå?"-kommentarer. Det er så langt ute at jeg ikke fatter at folk vil stå fram ved navn etter å ha vært med i produksjonen av serien.

Til slutt skal jeg le litt av de damene som går rundt som nærkiser med knekk i knea. Det ser rett og slett ut som at de lister seg bortover. Jeg skulle så gjerne hatt et bilde her for å illustrere, men jeg er for beskjeden til å ta bilde av hvem som helst dessverre. Men for å prøve å skildre litt. De jeg ler av er damene med høye, høye heler. Gjerne støvletter av typen fuck-me-boots. De vandrer bortover fortau og veikant ved å sette tåballene ned først på hvert nye steg. Resultatet er at man ikke kan rette ut beinet skikkelig når man går, og man får nærkis-knekken. Det er faktisk ikke helt ulikt en elg heller når jeg tenker meg om.

Ta det på ingen måte som at jeg ikke er tilhenger av høye heler, for det er jeg så avgjort. Jeg bare oppforderer de av dere som ikke mestrer dette sensuelle faget til å spare både dere selv og oss herrer for pinligheten. Tøysko og holdning er bedre enn nærkis-stil og flotte sko.

Fred ut!

Surmaga innlegg

2010-05-24T02:26:00.002+01:00

Internett er fullt av dritt. Idioter som kommentrerer på db.no, tullinger som blogger om helt meningsløse ting (Englegalning og en med varige svekkede sjelsevner) og alt som er på facebook. Til daglig må jeg legge store begrensinge på meg selv for å klare å gå gjennom hverdagen uten å hisse meg opp. Men noen ganger sprekker jeg. En tidligere fiende som kalte seg sjamanen (nå heldigvis lagt ned bloggen sin) er et godt eksempel på folk som har fått begeret til å renne over. Hans halvveis konspiratoriske og halvveis blåøyde syn på verden trengte en liten virkelighetsjustering. Men det som er så forbannet jævlig med at jeg på vegne av samfunnet påtok meg dette oppdraget er jo at han bare fortsatte å hisse meg opp. Selv etter at jeg hadde forklart både det ene og det andre på en rasjonell måte så fikk jeg tåkeprat og ønskekvistfantasier tilbake. Første regel på internett er jo at du ikke må hisse deg opp, men noen ganger må en bare ventilere ut litt trykk.

En annen side ved dette er alle de sarte sjelene som vandrer rundt på internett. Jeg har noen ganger lekt litt med tanken på å kommentere det jeg tenker på facebook. Det hadde nok ikke tatt lang tid før vennelisten hadde blitt vesentlig kortere. Spising av lunsj med en eller annen solariumsbrun gullgravervenninde er meg knekkende likegyldig. Det samme er 99,9% av alle grupper folk blir medlemmer av. "ikke for å skryte, men jeg er fra Asker." Den hissa meg opp skikkelig. Jeg er ikke opptatt av denne se og bli sett kulturen som råder i Oslo og omegn, men selv jeg vet jo at Asker kun er et litt mer harry wannabe Bærum. Det er ikke en dritt å skryte av at man kommer fra det rottehølet der. Men det er jo i og for seg harmløs provokasjon det der. Jeg skal ikke ta knekken på dere som melder dere inn i all mulig dritt, jeg gjør det sjæl også. MEN, de jeg skulle likt å ta knekken på er de som legger ut statuser som tilsvarer en åtteåring som sier: "Syns du den tegningen her var stygg?" Bare for at folk skal lyve og si at den er så fin atte hjælp. Jeg husker helt tilbake på førskolen at jeg lot meg provosere av de som kom og viste meg tegninger eller vever med den kommentaren. Rett som det var ble jeg nødt til å slippe meg fri, og svare: "Jo, det var ganske så stygt gitt! Hvordan fikk du til det?"

Ikke by opp til dans hvis du ikke tåler å høre sannheten er med andre ord oppfordningen min. For på et eller annet tidspunkt så kommer jeg til å sprekke. Kanskje et lite sosialt selvmord fra min side i og med at det er svært vanskelig å like han som sier det som det er og ikke slik det skal svares, men det får gå. For å gjøre livet litt lettere så har heldigvis facebook laget et funksjon hvor du kan skjule news feeden fra enkelte personer. For øyeblikket har jeg 14 navn på den lista. Og det blir nok fler etter hvert vil jeg tro.

Det var det jeg hadde av sure oppstøt akkurat nå. God natt.

Slik feierer jeg 17. mai

2010-05-17T12:06:00.003+01:00

Tidligere har jeg hatt et innlegg om den fantastiske Mester Grønn. Også kjent om mikroøkonomiforeleleser, Erik Grønn. Og han er en stor del av dagen i dag også. Jeg har som vanlig basert meg på skippertaksmetoden i stor grad og må tilbringe dagen foran skolebøker og notater. Akkurat nå står jeg helt fast på oppgave 2 b fra 2008, så om noen har svaret der, så kan dere ringe meg. Eller dvs jeg står fast på andre halvdel av oppgaven. Nemlig på hvilket antall vil bedriften sette i gang produksjon av et produkt. Jeg skjønner at det må være der hvor inntekten overstiger de variable kostnadene, men jeg finner ikke uttrukket for det. Men nok om det.

I min iver etter å skaffe meg en ok karakter i mikro har jeg trålet internett etter mirakler. Og i den anledning kom jeg over følgende godbit.

Til alle storføttede tynnaser der ute, jeg vil se dere danse på vannet i sommer! Jeg ser spesielt mot deg Christian Døvle. Jeg tror du har svært gode forutsetninger for å være god i denne aktiviteten.

I grunn er jeg ganske glad i å sitte og pludre med litt skole ved kjøkkenbordet. Det er ganske så koselig, og i tillegg får jeg sett så mange snålinger som går forbi. Nå f eks passerte det en middelaldrende mann med grå khakis, hvit skjorte, vest av semsket skinn og allværsjakke. Det er tydelig at folk pynter seg! Men det beste er når det kommer gående en pulje unge høyre broilere fra Bølgen og Moi. De kommer ca hver halvtime, og er tydelig fornøyd med de for små dressene sine.

Til slutt en liten appell. Jeg registrerer at mange hevder at dagen i dag er Norges bursdag. Nå kan man vel i utgangspunktet ikke si at et landt har bursdag i og med at det ikke har stukket hodet ut fra sin mors underliv og sagt; her er jeg! Men det får jeg tåle. Jeg vil dog påpeke at 17. mai 1814 var dagen da grunnloven ble fattet. Men Norge var jo likefullt i en union med Sverige. Eller i praksis var vi vel mer en region i Sverige, men poenget mitt er: Skal man være pirkete, og det liker jo jeg å være, så mener jeg at 7. juni 1905 er den virkelige fødselsdagen til Norge. Det var da min tippoldefar (representerte Venstre på stortinget i 20 år og var med på å forfatte unionsoppløsningen) og hans likemenn erklærte Norge som uavhengig. Oppsummert så er 17. mai en flott festdag som skal markeres behørig, men la oss holde oss for gode til å si at det er Norges bursdag.

Nå gleder jeg meg til neste pause fra lesingen som vel blir om ca 15 min. Da skal jeg ut og kjøpe is og wieners!

Kos dere!

Hørt i stykker

2010-05-06T00:53:00.002+01:00

Noen ganger blir det for mye av det gode. Det dog ikke tilfelle i 90% av tilfellene dette uttrykket blir brukt. Det er for eksempel ikke for mye fotball på TV, det er ikke slik at man kan ha for mye fri(i alle fall ikke jeg). Det er heller ikke slik at det er godt det er litt vinter her i landet så vi kan sette mer pris på sommern.

Men noen ganger ER det for mye av det gode. Og jeg skal snevre det inn til en helt spesiell greie jeg opplever med jevne mellomrom. Det er når jeg sliter ut et band eller et album. Jeg hører på det så mye at jeg går så møkk lei at jeg ikke makter å sette det på igjen. Dette har jeg dessverre gjort med opptil flere avholdte artister. Jeg kan nevne Journey, David Gray - White Ladder, Guns N´ Roses - Appetite for Destruction, Guns n´ Roses - UYI I&II, Europe - Final Countdown (sangen, ikke albumet) for å nevne noen.

Selv om alt dette er musikk jeg liker svært godt, så er det ikke mulig for meg å sette det på selv. Men det betyr ikke at jeg ikke kan like sangene. Kommer de f eks på radioen blir det en helt annen sak. Da synges det med og jubles. Skulle det komme på et utested og jeg har nok smilevann innabords så kommer luftgitaren fram. Det er i det hele tatt litt av det samme forholdet jeg har til tapte kjærligheter. Jeg er jo glad i de, men vi har det best hver for oss. Likevel er det morsomt med litt flørt når det kommer uten forventninger og på en overaskende måte. Jeg har slått opp med artistene/albumene/låtene.

Noen ganger hender det også at jeg har en sterk assosiasjon eller et sterkt minne knyttet til en sang eller artist. Det blir litt som den deilige dama til kompisen. Du tar deg selv i å fantasere litt, men blir samtidig kvalm av egne tanker. Et typisk eksempel for min egen del kan være mine gamle favoritter i Kaiser Chiefs. En kveld med irrasjonell oppførsel og uberettiget raseri gjør at jeg blir skamfull når jeg hører dette bandet. Jeg får faktisk et sterkt ubehag bare av å skrive navnet her.

I skrivende stund er jeg i faresonen for å slite ut nye artister, så jeg må slutte å skrive og få lagt meg slik at jeg ikke får lyttet til mer musikk. Det blir straks for mye av det gode.

God natt

fem viktigste album gjennom alle tider for meg personlig

2010-05-06T00:02:00.002+01:00

1. AC/DC - Highway to Hell

2. Guns N´ Roses - Use Your Illusion 1

3. Vazelina Bilopphøggers - Fem fyrer med ved

4. Gang Starr - Moment of Truth

5. AC/DC - If You Want Blood

Mitt oppgjør med jævlene i rødt

2010-04-30T13:48:00.002+01:00

Headingen adresserer ikke de såkalte rødskjortene i Thailand eller verdens kommunister. Det er heller ikke snakk om Brann eller Liverpool. Eller Helset for den saks skyld.

Jeg snakker om den hælvetes russen. Eller enda mer presist, den hælvetes leikerussen. De som ikke klarer å gi slipp på minner eller kanskje heller mangelen på minner fra gymnastiden.

Russetiden har blitt en av de store ritualene i livssyklusen til alle som penser seg inn på allmenfaglig studieretning og som senere skal bli Blindernugler eller BI-bimboer, Palestinagutter eller Pappagutter. Slik jeg opplever "viktigheten" av dette ritualet nå så kan jeg kun se bryllup og begravelse som noe mer betydnigsfullt for den oppvoksende generasjonen. Og jeg tror jeg har forstått hvorfor. Det har seg nemlig slik at russetiden er det virkelige overgangsritualet fra ungdom til voksen. Konfirmasjonen har blitt erstattet av Konformasjonen. Det er ungdommens siste sjangse til å rase fra seg før de blir dyttet inn i konformitetens rekker.

Penger, arbeid og fars penger legges ned i busser, klær, sanger og øl. Det hele er over etter en måneds misbruk av nevnte faktorer. Og når man er ferdig med det hele er man klar for å gyve løs på en tung utdanning innenfor markedsføring eller økonomi eller no´. Eller kanskje det er redding av verden gjennom internasjonale studier som er tingen? Feller for de alle er at denne psokotiske tilstanden hvor sexen er fri og dårlig oppførsel er et tegn på en hedersmann aldri vil komme tilbake.

Det ville i hvert fall være den tradisjonelle varianten av russefeiringen. Men de siste årene har det spredd seg en farlig epedimi. Lekerussen har blitt et fenomen. Hvert år dukker de opp på gressletter og parkeringsplasser for å late som at de er russ de også. Hva dette skyldes er ikke godt å si. Er det misnøye med livet? Er det et savn om å være mer frimodig og mindre rasjonell? Personlig tror jeg det er en kombinasjon av flere ting. Den første faktoren er å flørte med en gode betingede selvtilliten de hadde under russetiden. Selvtilfredsheten over å være en del av en gruppe hvor man ble akseptert og omfavnet uten hevede øyenbryn og pekefingere virker forlokkende selv flere år etter egen russefeiring. Dessuten er det nok også en diger nostalgitrip.

Er ikke det helt ok da, spør kanskje du som leser dette nå? Og svaret er selvsagt NEI. Det er alt annet enn greit. Det er like pinlig som menn i femtiåra med slitte jeans, moteriktig pique, dyre solbriller og en 27 år gammel dame på armen som kliner med pommeranianen sin. Lær dere å gi slipp. Som jeg har beskrevet over så har russetiden blitt det moderne overgangsritualet. Og ved å tukle med kriteriene for deltagelsen i dette ritualet så blir det nærmest en blasfemisk handling å dra på seg spermflekkene og jordtustene du har liggende bakerst i skapet.

Ei litta liste

2010-04-27T00:27:00.001+01:00

Noen av tidenes mest oppskrytte norske band:

1. Serena Maneesh

2. 120 days

3. WE

4. Ralph Myers and the Jack Herren Band

5. Datarock

noen har for god tid

2010-04-11T09:48:00.002+01:00

Her er det en kar som har laget fucka versjoner av ymse låter. Noen av de har jo blitt ganske så festlig.

Konsert, konsert + Narum

2010-04-06T20:27:00.002+01:00

De siste ukene har jeg opplevd to flotte konserter og fått meg et nytt favorittband og forresten en ny favorittdings(som jeg riktignok har nevnt tidligere)

15. mars var heidersmannen Olav og jeg på John Dee for å se verdens for tiden beste sussierock-band, nemlig Airbourne. Skulle du lurer på hva aussierock er så tenk på AC/DC så har du svaret. Men la meg understreke da at jeg da holder AC/DC utenfor sammenligningen da de for meg er evige nr. 1 uansett sjanger. Og for ordens skyld så er det gammel AC/DC som er best om noen skulle lure på det.

Luringen Fenriz fra Darkthrone har faktisk tatovert gammal AC/DC på underarmen. For en glimrende idé! Jeg skulle ønske jeg kom på den først.

Men tilbake til Airbourne. I yngre dager var det alltid viktig å komme tidlig til konserten for å ikke gå glipp av noe, og få sugd i seg mest mulig av atmosfære og øl. Med årene ble det mer og mer en kunstart å kunne komme rett før bandet gikk på og likevel ordne seg en god plass. Dette var jeg i en periode svært dyktig på, men sviktet dessverre grovt når det gjaldt som mest 15. mars. Olav og jeg klarte nemlig å komme for sent. MEN vi kom i det minste tidsnok til å få med oss et episk øyeblikk.

Vi fikk nemlig se vokalist og lead gitarist Joel O'Keeffe stå oppå mixepulten bakerst i lokalet og spille solo! Et klassisk Angus Young øyeblikk med andre ord. Å se den ikke alt for høyreiste mannen, med plasterlapper på ryggen der gitarselen ligger for å dekke over gnagsår fra for mye spilling i barings, stå og rocke oppunder taket var et episk syn. Det er rock n´ roll slik jeg knapt trodde fantes i 2010. Showet videre var også av god kvalitet, dog litt skranglete tidvis. Likevel fortjener de en knallfin firer som kjenner eimen av en sekser som de sier i radioresepsjonen. Neste gang Airbourne er i Norge forventer jeg et smekk fullt Rockefeller.

Ti dager var det Parkteateret og Stein Torleif Bjella som stod for tur. Og denne gangen var heldigvis konsertberegningen i godt gammelt slag igjen, for idet heidersmannen Mats og jeg hadde fått en øl i klypa så gikk heidersmannen sjølv på scenen. Og fra første strengeslag var samtlige til stede i Parkteateret i herr Bjellas lune hånd. Det var en utrolig stemning av humor, melankoli og følelsen av å være med på noe en ikke ønsket skulle slutte. For meg er det en av de aller beste konsertene jeg har vært på noen sinne. Stein Torleif Bjellas kommentarer mellom låtene var jo verdt inngangen alene og når vi i tillegg fikk samtlige låter fra albumet Heidersmenn samt en og annen godbit fra Bjellas band Tolv Volt så ble det hele en uforglemmelig aften.

Så til min nye favoritter i Narum. Jeg har nevt de her tidligere, men jeg vil musjonere(artig ordspill - musikk/misjonere) om dette bandet så ofte jeg kan. Totendialekt har aldri hørtes så bra ut som på denne plata. Jeg får en ukontrollerbar trang til å kore hver gang jeg hører denne plata og det har ført til en og annen flau episode hvor jeg har gått for meg selv og sunget mens folk bak meg må ha lurt på hva slags gal mann det er som rusler foran dem. Kudos på deles ut til Karoline som introduserte meg til bandet forøvrig.

Så til slutt, alle som liker å pusle litt med musikk bør skaffe seg Boss BR600. Det er tidenes leketøy rett og slett. Du kan programmere trommer, spille inn gitar, keyboards og vokal på 16 spor, og selv om det høres litt jalla ut, så er det fantastisk moro likevel. Så langt har jeg ikke lært meg nok til å gi noen god forklaring på alle muligheten som ligger i denne boksen, men det kommer nok etter hvert som kunnskapen tar seg opp.

En sterk historie

2010-03-30T23:22:00.002+01:00

De av dere som kjenner meg vet vel at jeg ofte kommer med et litt flåsete utsagn når folk forteller om noe jeg ikke er så veldig interessert i. "Sterk historie!" lyder det gjerne fra undertegnede med en sarkastisk og spiss tone, men dog med et lite glimt i auget håper jeg.

Men det tror jeg at jeg må legge av meg. I kveld har jeg sittet og jobbet med ymse ting som har vært utsatt og utsatt. Søknad om praksis, litt stoff til LIL-magasinet og klesvask før turen til påskefjellet. Og når jeg omsider fikk satt meg ned og slappet av litt så fant jeg et serieopptak jeg hadde gjort tidligere. Nemlig serien En sterk historie på NRK. Programmet er i grunn forfriskende enkelt. Det handler om en reporter og et objekt som forteller en historie de har opplevd sammen. I kveld har jeg sett på avsnittet om Oddgeir Bruaset og familien Kvipt. Jeg har ikke lyst til å formidle så mye av det som skjer i programmet, for det gjør NRK så mye, mye bedre enn meg, men jeg vil si at alle som ikke har sett dette programmet kan ha godt av å se dette på krinkens eminente nett-TV.

Jeg skal i alle fall se orignalprogrammet fra Der ingen kunne tru at nokon kunne bu så fort jeg har tid.

Og ikke minst, så legger jeg vekk mitt sarkastiske kjennemerke. Det har blitt en beskyttet tittel og ikke lenger en floskel for min del.

Men nå er det natta.

HOHOH!

2010-03-24T00:08:00.004+01:00

Tidenes sitat!

"Uintellegente personer som spillær intelligente, det blir så jææævla dumt. Da blir det ikke le med, men da blir det le av" Petter på Paradise som omtaler Stine-Marie. Er det på seg selv man kjenner andre mon tro? Dæven for et dra-til-tryne han har. Nå er jeg for gammel til å drive å dra til folk dessverre, men treffer jeg han fjotten her så skal jeg faenmeg knuse ham verbalt. Men først om noen år når ingen andre kjenner ham igjen. For da blir knekken aller størst ser jeg for meg. Jeg vil dessuten ikke nedverdige meg til å skjelle ut noen som er "aktuelle" som reality-kjendis.

Han skal forresten ha litt kudos for "kan jeg pisse i vasken?"

Ellers må jeg si at jeg skjønner ikke at TV3 må dra så langt som til Mexico for å spille inn denne herligheten, for de kunne jo oppnådd nøyaktig det samme ved å dytte 11 personer sammen på ei hytte i Kragerøskjergården i sommerferien. Jeg er faktisk rimelig sikker på at det er lignende fenomener som dukker opp i skjergården hver sommer. Ørten folk fra Bærum dytta sammen, og et og annet utskudd fra Bygdenorge (må understreke at jeg mener det er en hedersbetegnelse og ikke et skjellsord).

Ohh the irony!

2010-03-23T00:55:00.003+01:00

Fler enn meg som syns det er ironisk at www.NRK.no reklamerer for TV2 sport?

Mester Grønn

2010-03-22T17:43:00.005+01:00

Erik Grønn er en kjent figur for mange som har tråkket sine studeskritt ved Handelshøyskolen BI. Mester Grønn som jeg liker å kalle ham er en kjent og stort sett kjær figur i Nydalen først og fremst kjent for sine gode forelesninger og sin velskrevne lærebok i Anvendt Mikroøkonomi.

Under dagens forelesning kom Mester Grønn dog med et hjertesukk av helt annen karakter enn den økonomiske. I en liten timinutters avstikker viste filosofen Erik Grønn seg frem.

Og når Mester Grønn taler er det grunn til å lytte. Dagens digresjon gikk ut på et poeng som folk litt opp i årene gjerne trekker fram med jevne mellomrom, nemlig det at dagens ungdom ikke kan like mye som det den eldre garde gjorde på samme alder. Som oftest bunner slike utsagt ut i en slags bitterhet om at kunnskapen om byer i Belgia ikke lenger er verdt like mye som før. Men mester Grønn tok opp en side ved min generasjons kunnskap som jeg ikke kan la være å gi ham rett i. Nemlig evnen til å ha det vondt og utholdenheten til å gjøre det som trengs. Og Mester Grønn argumenterer godt for sin påstand. "Elever kommer til meg og sier at de ikke skjønner noe av eksamensoppgavene. Så spør jeg hvor lenge de har jobbet med oppgaven. Så sier de kanskje en halv time." Uttrykket i ansiktet til Mester Grønn sier mye mer enn selve setningen. Det var åpenbart at en halvtimes arbeid ikke imponerte mikroøkonomikongen.

Og jeg tror Mester Grønn har et utmerket poeng i sin analyse. Jeg kjenner meg i alle fall meget truffet av kritikken hans. Riktignok ikke av det konkrete poenget med at folk ikke kan den pytagoreiske læresetningen eller å beregne en trekants areal. For DET kan jeg. Men jeg mangler den evnen til å tåle smerten det koster å jobbe hardt. Og uten å ønske å forenærme hverken klassekamerater eller kolleger så må jeg si at jeg tror Grønn har rett når jeg ser meg rundt i min umiddelbare nærhet. Evnen til hardt arbeid er langt på vei fraværende. Noen unntak er det jo selvsagt, men jeg tror faktisk jeg skal gi Mester Grønn rett i at det faktisk VAR bedre før.

Så blir spørsmålet som Mester Grønn ikke klarte å besvare; hvordan gjør man noe med dette? Jeg kan ikke svare på dette, men kanskje det er noe for Harald Eia i en ny programserie.

2010-03-21T02:00:00.000+01:00

nobilis er det drøyeste kjønnsmarkedet jeg noen sinne har sett!

Ny Paradisevurdering

2010-03-18T22:47:00.002+01:00

Sist ukes vurdering av Paradisedeltagerne var

1. Niklas - Har 3-4 år på de fleste der inne og er tilsvarende voksen spør du meg. Snuser på en invitasjon til Heidersmenn.

2. Tine - barbien er jo faktisk en people-person. Hun kan jo ta vare på folk og er slett ikke dum. Blir neppe med som forsker i neste runde med Hjernevask, men frisøren viser at hun har valgt rett yrke.

3. Stine-Marie - Hvem skal jeg narre egentlig? Bisexuelle hotte damer er jo helt konge da!

4. Cathrine - ZzzZzzzznork, hvorfor er hu med a? hun er jo alt for normal til å være med i dette supperådet.

5. Emil - klippet bort den siste uka, og det har hjulpet på min oppfatning av karen. Fin i små doser. Tipper han kommer til å tjene stort på å ikke være så besatt av taktikk som alle de andre.

6. Stian - Ambivalent "forhold" til denne karen her. Ene øyeblikket virkern som en kjærnekar i neste virkern koko. "Hvem er du egentlig Stian?"

7. Petter - Rompemassøren lættis

8. Victoria - jeg kan sette pris på vinnerinnstinkt og ønsket om å spille godt, men man skal da leve med seg selv etterpå også. Kjip dame.

9. Torbjørn - Sorry Mac, men du har fremdeles ikke noen fan i meg. Antagelig er han ikke så dum som jeg først antok etter å ha sendt hjem Daniel, men bunnsjiktet er hans hjem.

10. Helfner - Hva er dette for en kar? Konstant smal i øya og ser ut som han er rusa. Gi mannen en pastellfarget boblejakke og et par slitte sneakers så ville du trodd han vanka på plata. Men det skal være lov å være støgg på utsida. Det er verre med at det er helt innholdsløst på innsiden tilsynelatende. Deilig at han røyk ut!

11. Karoline - Dritlekker på utsiden, stygg på innsiden. Det er vel ikke det mest intelligente du kan gjøre å fly etter alle de nye kara når du har en potensiell god alliert på rommet allerede. Men man har da sett slike før. De som ruser seg på oppmerksomhet fra nye karer til stadighet. Og når jeg ser sånne damer kan jeg bare ikke du meg fra å ta dem på ordet. Så jeg støtter den enøyde røveren Slick Rick når det kommer til disse damene.

2010-03-16T00:44:00.004+01:00

I kveld var det Airbournekonsert på bitte lille John Dee. Et band med millioner av views på youtube og som blandt annet har spilt på Wacken i Tyskland tok seg tid til å gi noen få hundre nordmenn et minne for livet. For min og Olav sin del ble minnet noe kortere enn for de fleste andre i og med at vi kom for sent (river meg i håret), men uansett - det var helt suverent.

jeg siterer Asbjørn Slettemark fra twitter: "Airbourne låter som bandet jeg drømte om å spille i da jeg var 15. Ukomplisert, høyt og med full kontroll." Og jeg kunne ikke sagt meg mer enig! Forskjellen er dog at jeg drømmer fremdeles. Derav tromming og gitarspille med brodern i kjellern hos mamma og pappa tidligere i dag.

Når vokalisten også er oppe på lydpulten og shower må man jo bare elske detta bandet.

Øl og rock på en mandag kveld må betraktes som tidenes flotteste start på uka. Må notere meg at jeg skal på fler konserter framover.

Two fingers in paradise, one in the stink.

2010-03-10T23:26:00.004+01:00

Kall meg gjerne fjortis eller grunn, men Paradise Hotel er og blir noe av det beste jeg får på TV. Jeg blogget litt om fenomenet i fjor også, men det kan ikke gjentas for ofte: Dette er fenomenet hyttetursinflasjon mixet med 15 minutes of fame. Og den blandingen er eksplosiv! Jeg vil derfor være minst like sosialpornografisk og rangere folkene med jevne mellomrom. Det blir en ren survival of the fittest hvor den som til en hver tid er min favoritt vil trone øverst osv. Første kåring ser ut som følger:

1. Pernille - blond bombshell fra Verket. Du får segle inn på lokalkvota. Selv om Verketfolk i utgangspunktet ikke er god fisk for undertegnede.

2. Daniel - en person jeg neppe kunne likt i noen annen sammenheng, men mannen har allerede markert seg som rundens Master of Puppets.

3. Niklas - det er forfriskende med en romantiker som meg selv. Til tross for hans smak når det kommer til damer, så har jeg en viss sympati med ham så langt.

4. Stian - til tross for hans glætte stil, så tror jeg han er seriens mest jordnære til vanlig. Det er i alle fall min foreløpige analyse.

5. Victoria - jeg kan sette pris på at man ikke serverer hele livshistorien sin, uansett hvor innholdsløs den er, første kvelden. Kudos for å ikke være en emosjonell hore.

6. Tine - Barbien som i det minste virker trivelig.

7. Emil - Han har noe litt Aune Sandsk over seg. Og alle vet jo at det er noe jeg kan sette pris på. Men foreløpig når han ikke Mester Sand lenger enn til skinnsandalene hans.

8. Karoline - Først her får tissen min slippe til i kåringen. Ganske flott å se på, og så underholdene dum. Alle som fikk med seg Trygdis i kveld så vel at denne skarpe kniven ikke er til å kimse av når man skal diskutere makroøkonomi og politikk.

9. Stine-Marie - "I am not heterosexual, I am not homosexual, I am just sexual" mener jeg å ha lest at Prince har sagt en gang. Får litt samme inntrykk av denne kåtskalken også.

10. Cathrine - Hest ække best. Kudos for å spille spill, men faen da jinte! Litt selvrespekt må man da ha.

11. Torbjørn - Gjennomtrekk er ikke kult ass. Den plystrelyden som kommer når han står med skulderen til i vinden er fascinerende, men ikke noe jeg er en tilhenger av.

2010-03-09T01:06:00.005+01:00

HEWRREGUD! ny Iron Man 2 trailer. Dette lover svært godt. Hadde det vært nødvendig hadde jeg tatt fram soveposen for å få se denne filmen på premiæren. Og det beste av alt? AC/DC har soundtracket. Enkelte kaller det for AC/DC sin første best of plate, men det er jeg forøvrig heeeelt uenig i. AC/DC gjorde også film-musikken til Maximum Overdrive i 1986 med platen Who made Who. Og selv om Iron Man soundtracket kanskje kan minne mer om en best of, så mener jeg det blir helt feil å kalle det nettopp en best of.

Best of hadde vært alt med Bon Scott og kanskje 7-8 Brian Johnson låter.

Mer lyrikk

2010-03-06T19:21:00.002+01:00

Ingen urett gjort blir kjedelig fort
du lever kun når reglene legges bort
fornuften fjerner spenningen i luften
først når du er nær kan du kjenne duften

tillit til alt som du blir fortalt
er det eneste du virkelig kan gjøre galt
når ingen får lov til å stikke seg fram
kan samfunnet feire med brask og med bram

Trekk deg aldri tilbake når du vet du har rett
når de andre skrur av lyset må du skinne for å bli sett
og i mørket skinner stjernen som aller mest
inviter da de som ser til en helvetes fest

Jeg har diktet litt igjen

2010-03-06T15:27:00.001+01:00

Neve søker nese
for uforpliktende treff
Møtes bak monolitten klokken seks

Sko søker lekekamerat
han finner to
begge ballene gikk i hvert sitt kryss

Panne søker egg
egget sitter montert på en nakke
det kan gå hardt for seg når det deles ut skotske kyss

Kne søker jobb som tannlege
det gikk fort å komme i arbeid
alle fortenna skulle ut

Husker ikke hvem

2010-03-05T23:53:00.002+01:00

Men jeg diskuterte kvinnelangrenn i gamle dager med noen her om dagen. Jeg hevdet at langrenn tidligere ble dømt både på tid og stil, men måtte gi meg på det etter hvert da jeg ikke klarte å fremlegge kilder for dette. MEN, i dagens A-magasinet forteller professor i idrettssosiologi, Gerd von der Lippe at nettopp dette var tilfelle! Så hvem det nå var jeg diskuterte dette med, ædda bædda. Jeg hadde rett!

Johns (den hoverende)

Hva skjer i bloggeland?

2010-03-01T23:51:00.002+01:00

I går kom jeg over en mildt sagt spekulativ blogg om livssyn og etikk. Jeg vil ikke legge ut link her helt ennå fordi jeg vil finne ut mer om denne karakteren før jeg presenterer ham for dere.

MEN min interaksjon med denne personen har gjort at jeg har blitt litt opptatt av den såkalte Bloggplakaten som vel må kunne omtales som et forsøk på å sette ord på noe av det som skjer i bloggsamfunnet på nettet. Innholdet i denne er i og for seg helt greit, men det mangler et par interessante problemstillinger mener jeg.

F eks vedkommende jeg kom over i går som kommer med grove og usanne påstander som jeg føler et sterkt behov for å bestride. Når jeg så tok meg tid til å formulere noen svar på vedkommendes påstander, så ble de først svart på, om enn på en ikke overbevisende måte, men likefullt på en redelig og grei måte. Dog var det tydeligvis for mye for denne bloggeren at jeg plukket i filler hans resonement i et av innleggene. Vedkommende har derfor fjernet min kommentar. En kommentar som på ingen måte er hatsk eller useriøs, men som heller tar for seg innholdet i det han presenterte.

Hva skjer da med etikken i det hele? Har man krav på å være uimotsagt på nettet? Etter mitt skjønn er det en definitiv plikt til å slippe til andre meninger, også i bloggverdenen så lenge man holder seg til et saklig og nøyaktig språk. Moderering av kritiske innlegg har sine klare paralleller til sensur av pressen etter mitt skjønn. Men hva gjør man da med en slik situasjon i bloggosfæren? Åpenbart er det helt umulig å skulle lage en bloggplakat som kan på noen som helst måte si noe allmengyldig om dette og samtidig bli overholdt til en viss grad. I PFU har man fellelser for brudd på god presseskikk, men det vil være umulig å skulle felle en blogg for brudd på bloggplakaten. Landskapet er rett og slett for uoversiktlig og uforpliktende. Dermed blir bloggernes kollektive ansvarsfølelse og etiske vurderinger grunnlaget for hvor godt et bloggsamfunn skal fungere. Et blogganarki. Dermed er det et minefelt man beveger seg inn i hver gang man leser en blogg på nettet. Du kan finne alt fra brilliant skrevne blogger til fundamentalister og folk med skylapper. Jeg for min del håper å ikke være blandt den siste kategorien og tar gjerne imot kritikk av det jeg kommer med.

god kveld!

Den siste uken i noen uskarpe bilder

2010-02-28T12:23:00.006+01:00

I går kjøpte jeg meg Dagbladet med magasinet for å lese om Bård Tufte Johansen, men før jeg kom så langt så oppdaget jeg DETTE oppslaget, og det gjorde det umulig å lese videre, så Tufte blir ikke lest. (skulle du være i tvil om hvorfor jeg ikke kunne lese videre så kan jeg fortelle at man tar ikke selvmord, det begår man) Trist sak, og trist sak at journalisten ikke tar seg tid til å lese korrektur.

Dasspapir i limited collection... hva i all verden skal det bety? Jeg er jo lesefør, så jeg har forstått at det er "designet" på skinkerullen som gjør at den er limited collection, men det ligger noe underforstått i dette begrensede opplaget. Det gir i alle fall meg assosiasjoner til samleobjekter. Ting som produseres i begrenset opplag for å øke attraktiviteten hos samlere. Og da har jeg resonert meg frem til at det må finnes folk som samler på dassrull. Sjukt.

Siste bilde ut er skrekkelig dårlig, men jeg hadde dårlig tid og førstegenerasjons iphone er ikke akkurat noe å lage stilleben med. MEN hovedsaken her er at denne klokka er tysk og tilhører min far. Han sverger til denne typen klokker med dag og datoanvisning samt den gode gamle viseranvisningen. Det som er litt morsomt er jo når klokka står på tirsdag, for tyskeren kaller jo denne dagen for Dienstag, og forkorter det til DIE. Litt festlig for de som behersker engelsk.

Morsom ting nr. 2 med denne klokka er at dagene ALDRI samsvarer med datoen. Ikke pga det er slett tysk kvalitet, nei, nei. Det er mer pga fattern på et eller annet tidspunkt har vært litt slurvete med månedene, og da har tyskerklokka fortsatt å ansvise dato med et glitrende system. Bare synd det er umulig å vite hvor i systemet klokka er.

Det var alt for nå.

Lørdagskos

2010-02-27T10:57:00.002+01:00

Førstemann og kvinne ut er Bret Michaels fra 80´s legendene Poison og Miley Cyrus. Jeg fant denne via den glimrende bloggen til Pyro på NRK som igjen fant denne godbiten på Metalsucks som er en utmerket side. Men så til hvorfor dette er slik en juvel av en låt, og det er følgende tekstlinje: “Tonight in the darkness there’s nothing to lose/We both know better than this, still we can’t resist/Slowly get undressed.”
Ikkenoe som er så sjarmis som 46 år gamle menn som ligger med 17 år gamle piker. Go Bret!

15. mars spiller Aussierockens nyeste tilskudd på John Dee, tro det eller ei! Dette blir som å se AC/DC på rockefeller og konserten er selvsagt utsolgt. Men siden jeg har blitt sviktet av min gode venn Sverre, som heller drar til Canharryøyene så har jeg en billett til overs. Sjekk ut videoen og gutta på spotify, og så gir du meg lyd når du har skjønt at du vil ha den billetten jeg sitter på.

God helg folkens!

Fool me once, shame on you..

2010-02-25T14:17:00.003+01:00

fool me twice, shame on me. Men hva med de gangene jeg lurer meg selv? Fool myself, how the hell is it possible? Og ikke minst gang på gang da.

Lese hjemme er en kunst kun de aller aller mest disiplinerte behersker. Og med noen få unntak så er ikke jeg inne i den kategorien. I går var jeg det, i dag er jeg det ikke. Og på en sådan dag er det vel på sin plass med en liten juvel av en coverlåt. Backstreet Girls synger Jokke.

Oppgaven er jeg dog ferdig med allerede. I alle fall mer eller mindre så denne innleveringne blir den første som er ferdig FØR dagen det er deadline. Ikke galt bare det da.

Til dere andre journalistspirer som sitter og leser dette: Gå og les!

Til resten av dere, vær glad det er lenge tid mai/juni.

Det går sjelden et tog.

2010-02-23T10:13:00.002+01:00

Er du togpendler, så har du min dypeste sympati!

Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland sa for noen uker siden i "Debatten" på NRK at han mente det var provoserende å snakke om lyntog mellom de største byene når vi ikke klarte å bringe pendlerne fra Østfold inn til Oslo en gang. Og sjelden har jeg hørt en bedre formulering gå tapt for døve ører. Sist fredag ble det nemlig vedtatt at det skal utredes for mulighetene for lyntog i Norge i løpet av de neste to årene.

- Det er høyfart over denne utredningen, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Mon tro hva de stakkars pendlerne tenker om dette. La meg bare presisere at jeg er en stor tilhenger av et velfungerende kollektivtilbud, og da også lyntog. Men jeg kan ikke se at dette er en viktigere prioritet, enn å få til en velfungerende togtrasé fra de viktigste pendlerårene. Og det er jo lov å ha to tanker i hodet samtidig, men så lenge kjørekabler ramler ned, sporvekslere låser seg og lyssignaler gjør som de vil, så ser jeg kun en utopisk drøm i hodet på regjeringspartiene.

www.chatroulette.com

2010-02-22T23:56:00.002+01:00

Internett er fullt av de drøyeste ting. F eks viste min kollega Espen meg en MEGET foruroligende video med en ung mann som stappet et taco-saus glass opp i nordkjosbotten her forleden. Det er en av disse videoene man ikke skal se, for da kan man aldri glemme det man har sett. Takk for det Espen. Neste gang jeg spør om det er noe jævelskap eller noe sjukt, så svarer du ja når det er det!

Men det jeg egentlig vil blogge om nå er mitt nyeste funn på internettet, nemlig www.chatroulette.com. Konseptet er ganske enkelt. Via nettsiden kan man chatte, se og prate med tilfeldige folk fra hele verden. Noen snålinger, noen tjukkaser, noen delvis avkledde og noen snåle delvis avkledde tjukkaser. Den siste kategorien er det mange av. Så om du vil se på folk runke er det bare å klikke seg inn.

Men det er ikke det mest fasinerende med denne siden. Det er nemlig den kleinheten man opplever når noen IKKE klikker seg videre fra ditt vindu. Det hele er anonymt og selv om jeg prater med en dame fra London som jeg aldri vil se igjen, så får jeg mer nerver enn om jeg skulle sunget solo, naken foran hele skolen. Men hva skyldes denne angsten? Jeg har en teori om at det er kontakten med den indre galningen i meg som bringer fram den skrekkblandede fryden. Sjekk ut ruletten dere óg og si meg hva dere syns om fenomenet.

Fikk et lite Black Debbath rush her

2010-02-20T10:56:00.002+01:00

Enjoy

på tide med noen låtanbefalinger igjen

2010-02-18T12:05:00.006+01:00

Førstemann ut er Lou Gramms "Just Between You and Me". Dette er vokalisten fra Foreigner i fri dressur i soloprosjektet sitt. Etter mitt syn en av de aller beste stemmene i verden og ikke minst en fabelaktig sang. Dessverre har han bedt om at man ikke kan embedde sangen via youtube, så jeg må skuffe dere med kun linken. MEN klikk på den, det er den vel verdt.

Trøkk på denna linken for å se den mesterlige låta

Andre låt er vel velkjent for mange, men jeg har hatt en liten Pink Floyd revivial den siste uka etter at min klassekamerat Eliese la ut en låt på sin blogg for en ukes tid siden. Etter hvert begynte det da å demre for meg at Floyd hadde jo en helt suveren video som jeg så på mye på MTV som drittunge. Og kanskje er den ikke like suveren i dag, men det var i alle fall morsomt å se den igjen.

Artig video, men først og fremst en glimrende låt fra et glimrende album! Jens Carelius spiller på by:Larm i kveld klokken 2200 på Revolver, så har du pass så drar du dit. Albumet hans er faktisk mest spilt av samtlige i min iTunesliste og sånn blir det nok en tid fremover også.

Åge er gud for alle med littebitt trønderblod i seg. Og i og med at jeg til og med er halvt trønder, så gjelder dette også meg. Rosalita er etter mitt skjønn den aller beste låta fra sjefen sjøl.

Flott cover spilt inn i en heis i Amsterdam visstnok. Han har visse ferdigheter når det kommer til å traktere en gitar. (FM-nerds bør le av denne setningen)

DeLillos-fansen har en evig debatt om hvorvidt Hjernen er alene eller Tøff i pysjamas er den beste låta. Hvorfor det er en debatt om det er ikke godt å si, for alle skjønner jo at det er knock out favør Hjernen er alene. Og i den anledning legger jeg ut den coverlåta gjort av et norsk band som slår knock out på konkurrentene, nemlig Seigmenn sin versjon av Hjernen er alene.

2010-02-15T23:37:00.005+01:00

Etter å ha sett Pettern lunte opp bakken til 8,7 kilometer så blei jeg så eitrandes forbanna at jeg ble nødt til å ta meg en spasertur for å roe meg. Og dette er hva jeg kom over i løpet av den vel times lange marsjen.

Mellom politihuset på Majorstua og Frognerparken fant jeg det som åpenbart er et "aldershjem for danske". Var for lat til å gjøre mer research, men det var jo litt morsomt i seg selv med denne påskriften på bygget.

Jeg kom også over denne vakkert designede plakaten i et vindu jeg gikk forbi. Det viste seg å være gladjenta Vibeke Olss som står bak denne nettsiden. Hun har gjort nettopp det Tore Sagen foreslo for Mira Craig og har tenkt seg slank! Ikke halvgæærnt bare det! Men i tillegg kan du også melde deg på kurs og seminarer på nettsiden som er sakset rett ut fra 1995. Stilig comic sans font, nydelig oransje bakgrunnsvarge og praktiske rullefelt gir et innbydende og seriøst inntrykk.

Jeg har i lang tid, faktisk flere år, lurt på hvorfor man kaller en dyreforretning for appelsin på spansk. Jeg ble ikke noe klokere av å gå forbi butikken i dag heller, men syns det var litt morsomt med noen defekte neonlys som gir litt VG-feeling. "NaraNJA - vi er skeptiske til dyrebutikker med fruktnavn"

Nesten skyter ingen mann av hesten

2010-02-15T01:16:00.002+01:00

Noen dager forblir på sett og vis litt uforløste. Norge gjorde det nesten bra i OL. Moan hadde maks uflaks med forholdene. Hegle Svendsen hadde litt flaks med startnummeret på en dag han neppe hadde tatt medalje ellers. Bjørndalen var tilsvarende uheldig med sitt startnummer. Akkurat sent nok til å få løpet ødelagt. Det hjalp vel ikke akkurat til at han ikke husket hvordan man skyter heller da, men enn dog. Det ble nesten i dag. For alle vet jo at sølv er nederlag. Og kanskje spesielt i OL.

Det er litt nederlag når jeg bare klarer å kjøre en vask med klær på en dag jeg burde kjørt tre. Og at jeg bare nesten klarer å skrive en sangtekst i de små timer. Det er også ganske symptomatisk at jeg syns det bare er nesten varmt nok i leiligheten og at jeg bare nesten er trøtt mens jeg burde sovet. I dag har stått i "nestenets" tegn. Men det som er oppmuntrende med å ha en nesten-dag det er jo at det vitner om muligheter for suksess ved en senere anledning. Så spørs det om man skal la håpene stige igjen da. For med troen på seier og troen på at ting kan gå ens vei gir jo muligheten for den samme skuffelsen som man sitter med når man nesten har kommet på pallen eller nesten tatt gull. Hva gjør at folk velger å gå planken og hoppe, og tro at på mirakuløst vis unngår man å treffe vannet? Hadde jeg kunnet besvare det spørsmålet så hadde jeg visst hvorfor folk er religiøse og ikke minst hadde jeg nok vært grisete rik.

Så inntil videre lar jeg spørsmålet henge i luften, og trekker meg rolig tilbake for å håpe at jeg skal forstå det jeg NESTEN skjønner nå. Nemlig hvorfor en kaster seg ut i samme situasjon som tidligere har gitt nederlag. Frustrasjonen smaker ikke beder enn at jeg vil ha den ut av munnen og erstatte den med noe søtere.

Jeg får prøve å sove på det som det heter, så får vi se om også morgendagen vil nesten gi triumfer i skisporet og nesten bringe det jeg aller helst vil den skal gjøre.

Inntil da, god natt.

Hotel Domina

2010-02-07T21:09:00.003+01:00

Først av alt: se på den flotte engelsken på hotellets vinduer. Om du stusser på hvorfor man skal få utdelt håndtak til vinduene så er du ikke den eneste, men sånn er det nå engang her.

Romaturen med klassen min på BI går mot slutten, og det er en litt merkelig stemning på Hotel Domina i Cappanelle. For de av dere som lurer på hvorfor jeg er her i det hele tatt, så kan jeg informere om at dette er en del av kurset feature- og reportasjejournalistikk. Og hensikten er jo da nettopp å produsere en reportasje fra den evige stad. Siden ankomsten på mandag har inntrykkene vært mange, men litt for få av de har dreid seg om journalistisk arbeid, og litt for mange har handlet om irske puber og fyllesyke. Den interne humoren på turen må nok fremstå som rimelig uforståelig for andre, og som alltid er det hyttetursinflasjon på gang nå folk som normalt ikke henger sammen så tett blir kastet sammen i en gruppe og plassert i et fremmed land. Man knytter nye bånd. Hvor varige de blir får tiden vise, men det er opplagt at vi alle har blitt bedre kjent med hverandre på godt og vondt. Mest godt da.

En av disse gode tingene er at BV, Eirik og jeg har pratet mye og alvorlig over tusen øl (intern) om et radioprosjekt vi vil prøve å gjennomføre. Piloten er under planlegging, og så får vi se om det blir omsatt i handlig på noe tidspunkt.

Italia har vist seg fra flere interessante vinkler mens jeg har vært her nede. Noe av det mest interessante jeg har sett er det faktum at intill i dag hadde jeg knapt sett tenåringer i denne byen. Gamlisene har hersket i gatene fram til jeg var i byen i dag. Og gud bedre for en merkelig rase italienske ungdommer er. Alle er ekstremt opptatt av "fara bella figura" løst oversatt til å se best mulig ut. Det betyr at alle ser ut som om de kommer rett fra frisøren. Og noen av de frisørene er nødt til å være høye på LSD når de klipper. For frisyrene kommer i alle fasonger.

Men nå er det på tide å varme opp til Super Bowl som for anledningen blir streamet over internett på hotellets "high speed" trådløse nettverk. Jeg er meget spent på hvordan det skal gå, men håper på det beste.

God natt

"Jule"bord 2010

2010-01-27T00:20:00.003+01:00

I går var dagen for festen over alle fester i Peppesåret. Det tradisjonelle julebordet i januar. Det er få dager i året jeg plukker fram dressen med et smil om munnen, men gårsdagen var en sånn dag. Men mer om dressen om litt.

Dagen startet relativt sent for min del. Det var NFL til 0430 natta før, så jeg tillot meg å sove til 1130. Litt frokost og litt musikk, før turen gikk til polet. En fremmed ølhund kunne begeistret fortelle meg at det var massevis av nytt øl i nyheterhyllen. Akkurat.. tenkte jeg. Etter en kort, men hyggelig samtale med ølhunden plukket jeg med meg et par flasker drit dyr øl, en halvflaske portvin og ruslet hjem igjen. Den ene ølen var ifølge ølhunden enten verdens 3. eller 4. beste øl. Han klarte ikke bestemme seg helt. For min ennå ikke utviklede ølpalett, så er det nok verdens 3. eller 4. minst gode øl (det finnes jo som kjent ikke dårlig øl).

Rett over 1400 kom Henrik fra jobben innom, og da var det bare å knerte et par oppvarmere i form av frydelund fatøl og starte pre-fest ritualet. Rekordtidlig.

Turen gikk videre opp til Choff og Magnus som så mange ganger før, og så etter litt dunk, dunk musikk og litt mer øl, så var det ned til Eataly. Og allerede her fikk jeg se kveldens første klining. I taxien altså. Det må jeg si er sterkt gjort. Klokka kan ikke ha vært mer enn maks 1845.

Et hyggelig måltid med flotte taler og deilig mat satte rammen for resten av kvelden. Og for en gangs skyld fikk jeg faktisk pratet med litt folk og ikke bare danset/snublet rundt på dansegulvet. Og takk for en glitrende kveld til alle dere jeg pratet med.

Men så til det jeg egentlig hadde planlagt å si noe om. Og det er julebord som fenomen. For det er både forskning og romaner verdig. Det som skjer på et julebord er på mange måter helt enestående sammenlignet både med hverdagen på arbeidsplassen og andre fester i løpet av året. Det flørtes, det kjeftes, det prates, det gråtes og det krangles. Og det hele skjer uten de vante rammene. Hemninger og begrep om autoritet legges igjen hjemme. Det er som en ungdomsskolefest.

For min egen del betyr dette gjerne at ting kan bli litt voldsomt. Jeg er jo som kjent litt forelska i alle intill de gir meg en grunn til å ikke være det. I halvparten av tilfellene er det en penis som gjør at jeg ikke forblir forelska i folk, men de uten penis må gjøre langt mer for å komme seg av kroken. Og med dusinvis av vakre, festkledde kvinner kan det blir for mye for noen og en hver.

En annen pussig ting med julebordet som fenomen er kurtisen som foregår. Dette er den ene dagen i året folk slipper opp hemniger som har holdt de tilbake fra å si og uttrykke hva de mener om hverandre. Og det kan føre til det jeg vil kalle "sjekketrafikk" eller kanskje "sjekkerace" er et bedre ord. F eks flere gutter som gjerne vil kurtisere en og samme dame. Dette fører til brusing med fjær, og en helt enorm mengde ikke-verbal kommunikasjon i form av blikk, små hint og raske stjålne berøringer. Selv har jeg deltatt på mange nok julebord til å ikke kaste meg fullt og helt ut i denne leken. Men også jeg har både kjent gleden over å vinne racet og frustrasjonen over å bli nummer to. Second is the first loser i dette tilfellet.

Men nå er det nok betraktninger om trivialiteter, jeg vier min oppmerksomhet fullt og helt til Star Trek Generations på pvr opptakeren. God natt!

siden sist

2010-01-05T01:34:00.002+01:00

Siden sist jeg var her inne og slang fra meg noen velvalgte ord, så har det skjedd ett og annet. Jeg har avlagt tre eksamener, jeg har havarert med bil i krysset Kirkeveien-Ullevålsveien, jula har vøri her (jeg kom meg unna Julegeita igjen-Pheew!), det har blitt et nytt år, jeg har sett en hel masse sport, fått mitt første "lars-monsen-skjegg" aka istapper i skjegget aka cooolt og jeg har dansa på nachspiel så jeg er støl i ryggen flere dager etterpå.

Først vil jeg plukke opp et par løse tråder:

Den observante leser husker kanskje at jeg kontemplerte om hvorvidt jeg likte John Olav Nilsen og Gjengen sitt debutalbum. Nå har jeg landet på en dom. Det er helt klart lyttbart og en knallfin debut, men stående ovasjoner får de ikke av meg. På sitt beste briljant, og på sitt minst gode ganske kjedelig. Jeg ender opp på en fin og solid firer.

Jeg lovte dessuten en ny redaksjonell godbit sist jeg la inn et innlegg, men dette lar vente på seg litt til. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

tidligere i dag svippet jeg innom Mats sin eminente blogg og der så jeg han hadde plukket ut noen fine coverlåter. I den anledning skal jeg ikke være noe dårligere, så her kommer et par.

Først har vi det svenske bandet Playtones sin variant av Rybakerns drittlåt.

så en episk ballade i dens opprinnelige form og i Judas Priest sin eminente cover.

Dette er riktignok ikke albumversjonen av låta, men denne live-versjonen med Ripper Owens er den beste i mine ører.

Endte opp med å måtte ta med den første coveren av Judas Priest også siden den OGSÅ er helt rå.

Nok om det. Nå må jeg rante litt på Oslo kommune. Brøyting i Bærum foregår gjennom at anbud leveres for brøyting av såkalte roder eller enklere sagt, områder. Jeg legger til grunn at Oslo kommune opererer etter samme konsept siden jeg vet også de har ekstrerne entrepenører som brøyter. Og her kommer ranten: Jeg tror nemlig Oslo kommune lot fulle barn vinne frem med sitt anbud på Briskeby og området rundt. Det er en meget krevende oppgave å brøyte i Oslo by pga alle bilene som til en hver tid står slengt over alt. Men jeg har aldri sett verre forhold enn det det er nå. Snøen er lagt på helt idiotiske steder, det er elendig brøytet på helt sentrale områder for parkering, og det er generelt lite som minner om at man bor i en by. Skal det være sånn helt til våren kommer, så blir det et latterlig kaos her framover. Så slutt å nøle - start fresing av snøen sporenstreks!

Ellers kan jeg fortelle at jeg har lært meg noen elleville griseord i det siste, men de tør jeg ikke legge ut her rett og slett fordi det er for ille. Er du nyskjerrig får du spørre meg når du ser meg.

Jeg ble skuffet stort av Avatar forresten. Verdens platteste handling pakket inn i effektonani som riktignok ser bra ut er ikke nok .

Og da er det god natt og godt nytt år til alle.

Johns

Varer ærlighet lengst?

2009-11-27T21:35:00.004+01:00

Det er jeg JÆÆÆÆÆVLiG keen på å finne ut. I alle fall om det funker for denne ærlige mannen. TRØKK på bildet for å få en større variant.

Listehælvete

2009-11-25T12:51:00.002+01:00

I min iver etter å ikke lese fag, så har jeg trålt gjennom snart 35% av hele internettet. Og da har jeg ikke klart å unngå listefeberen som rir norske musikkredaksjoner som et ellevilt utbrudd av vannkopper i en Steinerskoleklasse. Det er tiårets beste plater totalt sett, det tiårets beste norske plater og det er tiårets beste singler. VG har for eksempel rangert Susanne Sundførs "Walls" som tiårets nest beste norske låt. Samme avis har forøvig Melody A.M. av Røyksopp som tiårets norske album. Og i den anledning lo jeg godt av følgende sitat av Asbjørn slettemark på Twitter:

"Melody A.M. fikk terning 3 i VG, og ble tiårets album. Satyricon har fått tre 6-ere i VG, men er ikke på Topp 10. Just sayin."

Hvis man legger vrangvilja til så kan jo dette tolkes på utallige måter. Betyr det at norsk musikk ikke holder mer enn en treer det siste tiåret? Hvis man tenker litt på det så er ikke det utsagnet så dumt som det kanskje høres ut. For sammenlignet med det som skjer rundt i verden, så er vi kanskje ikke verdt mer enn en treer de siste ti årene. Alternativt kan man tolke det som at VG sin anmelder way back i 2001 var på en liten skovtur. Eller et tredje alternativ når jeg tenker meg om kan jo være at musikken har vokst med tiden. Røyksopp var forut for sin tid?

Uansett så gir jeg egentlig ganske faen i disse listene for de er preget av kultursnobberi og forelskelser i redaksjonene. Det er åpenbart at listene er i alt for stor grad preget av komprimisser mellom de som har valgt ut album og låter.

Fenomenet i seg selv har jeg i og for seg ikke så mye imot, for jeg skulle gjerne sett en privat liste for folk jeg hører på når det kommer til musikk. Nevnte Asbjørn Slettemark, min gode venn Ketil og hans bror Sverre. Begge to musikkeksperter i min bok, og slett ikke snobber. Uansett er det jo 100% subjektive lister vi snakker om.

Og som den hykleren jeg er så tror jeg jaggu jeg skal snekre en liten liste over tiårets beste album sjæl. Her kommer de 10 beste norske i mine ører:

1. Odd Nordstoga - Luring

Hvis ikke detta er en luring så veit ikke jeg!

2. Marit Larsen - The Chase

3. Turboneger - Retox

4. Madrugada - Madrugada

5. Hellbillies - Spissrotgang

6. Skambankt - Hardt Regn

7. Diaz - Velkommen hjem

Legenden Diaz i et noget uvant element. Gotta love it!

8. Silver - White Diary

9. Dimmu Borgir - Death Cult Armageddon

10.Karpe Diem - Rett fra Hjertet

(11.Bulldetektor - Fredløs EP (bandet mitt(ironi)))

P.S. Det som utløste denne drodlingen var forresten det faktum at John Olav Nilsen verserer på omtrent samtlige av disse listene. Av den grunn har jeg nå lasta ned albumet (lovlig ja) og hørt gjennom et par ganger. Foreløpig skjønner jeg fint lite av lovsangen, men vi får se hva jeg syns om 5-10 lyttinger til.

Endelig eksamen

2009-11-18T19:38:00.002+01:00

De siste dagene har jeg brukt på å sitte mer eller mindre fortvilet og handlingslammet foran macen og makroboka. Vi på Journalistikkstudiet til BI har et ekstra makrofag som ligner veldig på det man har i førsteklasse, men som er lagt opp på en bedre måte etter mitt skjønn. Makro har faktisk blitt ganske moro det siste halvåret. Men likevel føler jeg meg på langt nær trygg i faget. Eksamensformen krever mer av en også. Det er en ren skriveeksamen med et kobbel av oppgaver. Og da er det jo kun en ting å gjøre: Lese, lese, lese. Noe jeg ikke har gjort.

Så hvorden dette går er ikke godt å si. Ting som klesvask, trappevask, Modern Warfare 2, en tur på butikken og til og med "der ingen kunne tru at nokon kunne bu" på nett-tv er mer interessant. Men jeg kan jo ikke klage på andre enn meg selv. Så får jeg bare krysse fingrene for at de andre eksamensforberedelsene går bedre.

De siste tre timene har jeg brukt på å gjøre om på en artikkel som skal leveres for 40% av karakteren i journalistikk, medier og kultur så nå føler jeg at jeg faktisk har gjort noe konstruktivt. Tross alt en fin slutt på dagen, så får jeg håpe på mirakler i lesingen i morgen.

hurra for Tores Knuteskole

2009-11-18T15:01:00.001+01:00

"Keep true to the dreams of thy youth."

2009-11-17T02:51:00.003+01:00

Setningen i topicen her er visstnok et sitat fra en tysk poet og forfatter ved navn Friedrich Schiller. Og jeg kom over det på et for meg litt overaskende sted. Tidligere i kveld så jeg nemlig film på senga; "How to lose friends and alienate people". Og i en semi-alvorlig scene i denne overaskende OK filmen så dukket dette sitatet opp. Jeg la ikke spesielt merke til det da, men nå en time etter filmen og godt inne i min andre natt på rad som insomniac så kværner disse ordene rundt i topplokket.

For ingen drømmer er vel så sterke som de man har fra barndommen? I alle fall er det sånn for meg. Og drømmen over alt annet for min del var å synge i band. Eller ER får jeg vel si. Selv om det er en drøm som stadig blir mer og mer vissen der jeg kan skimte den et sted langt borte i horisonten av drømmeland. Jeg har hatt et par flørter med denne drømmen for noen år siden. Dog endte det opp som mine forhold med kvinner, herlig mens det pågår, men alt for korte og tar slutt uten at noen egentlig vet helt hvorfor.

Og med årene har jeg latt meg kue av "Jante" og av min norske oppvekst. Drømmen min har blitt en blek stensil som er falmet av tiden. Jeg tror det er det som kalles å vokse opp. Og den erkjennelsen smakte jeg litt på nå i natt. For svunne drømmer er manifestet som forteller at man har gått fra barn til voksen. Erkjennelsen av at man har nøyd seg med mindre enn hva man ønsket seg.

En deprimerende tanke. Jeg skal i alle fall forsøke å holde den på avstand så godt jeg kan en stund til. For ennå kan jeg se en og annen farge i det gamle portrettet av drømmen min.

God natt.

Heltearkivet 4

2009-11-16T21:03:00.004+01:00

Hans Olav Lahlum er fjerdemann ut i heltearkivet.

Hvorfor? Jo, fordi han er det jeg vil kalle erketypen av en nerd. Og for all del, merk dere at jeg bruker nerd som en hedersbetegnelse. Fagnerd innen historie, hobbynerd innen sjakk og generelt eksentrisk.

Hans tilsynelatende supergrundige tilnærming til det å skrive biagrafier gjør meg meget fasinert. Ikke noe er som en god biografi, og jeg skal nok unne meg en eller fler av Lahlum sine med tiden, selv om det er litt av en oppgave å gi seg i kast med mursteinene Lahlum serverer.

Man må jo også bli interessert i en mann som løper rundt med TO klokker og svarer at den tredje er til reprasjon når han blir spurt hvorfor han bruker to. Tørr, tørr nerdehumor. Den beste sorten humor. Ingen ler, men han mener selv han er den nye Thomas Giertsen.

Jeg gir dere et par juveler på linkene under her, funker dessverre ikke å dunke inn videoene direkte.

http://www.vgtv.no/?id=14360 Lahlum på VG´s et rikere Norge

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/575657 Og Lahlum på Viggo på lørdag på NRK.

Heltearkivet 3

2009-11-16T14:21:00.000+01:00

Nå med det tredje innlegget om en person jeg har en eller annen form for beundring for så starter med dette en semi-fast spalte her på bloggen, nemlig heltearkivet.

Og dagens helt er ingen ringere enn nabolandets Jan Guillou. Etter å ha hørt Stjerneklart på P1 02.11.09 gikk det opp for meg at jeg beundrer Jan Guillou. Men hvorfor? Jeg har ikke lest bøkene hans, jeg kjenner ikke veldig godt til hans arbeid som journalist og jeg vet generelt lite om mannen. MEN han har et språk og en væremåte som jeg setter stor pris på. Han er en mann blandt menn. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men han har en beundringsverdig ro og tro på seg selv som bare gjør at jeg er i nesegrus beundring for denne mannen.

Og med avsløring av hemmelig etteretningsorganisasjon, to år som mobbeoffer under ekstreme forhold på internatskole, boksalg i hundremillionersklassen og baller til å gå fra en direktesendt tv-sending så er det vanskelig å ikke finne noe å beundre spør du meg. I tillegg til stjerneklart som er nevnt over, så er det også et ok intervju med Guillou på svensk TV5. Jeg legger til videoplaylist nedenfor. Men hopp over biten med den feite idioten på starten. Det er bare kjedelig.

Døgnrytme

2009-11-12T03:06:00.002+01:00

En litt kjedelig ting ved å leve som jeg gjør er at du faller litt utenfor samfunnet til en viss grad. Jeg er vel det Solan Gunnersen ville kalt et utprega b-menneske og derfor blir det gjerne mye natteravning. I natt har det ført til unødvendig mye tv-titting. En episode Radioresepsjonen på podcast i senga. Og da klokka passerte 0230 og podcasten var over prøvde jeg litt beroligende musikk, men til ingen nytte. Her er vi lys våkne alle mann. Så da har jeg like gjerne lest korrektur på oppgaven som skal inn i morgen klokken tolv og sitter nå og hører på Aqua og Jokke blandt annet. Man kan si mye om det å være student, men et særlig vondt liv er det ikke.

Og apropos problemer så er mine største problemer om dagen som følger i prioritert rekkefølge:

1. Jeg skal til tannlegen 0830 på tirsdag. Jeg har panisk tannlegeksrekk, så den timen skal bookes om. Jeg må ha mer tid til å forberede psyken på å ha en manns hender med spisse gjenstander i kjeften min mens jeg ikke kan lukke gapet. Aldri føler jeg meg så naken som når jeg er hos torturisten. Torturisten min er dog den aller aller beste, og jeg kan aldri bytte. Kudos til deg Eivind! Men det er prinsippet og ikke mannen som er problemet her.

2. Kommende fredag skulle jeg gjerne vært to steder samtidig. Det er middag med klassen på Olivia på Aker Brygge, men det er også fest med a-laget til Lommedalens IL i hallen hvor jeg er invitert. Jeg rives i to!

3. Jeg er relativt lei av musikken jeg har på maskina.

4. De to lagene jeg følger tettest ved siden av Lommedalen, nemlig Blackburn Rovers og Tampa Bay Buccaneers har begge elendige sesonger så langt, men begge vant også i helgen, så la oss håpe det var et bud om en ny vind.

5. Det er jo ganske opplagt at denne insomniaen er et lite problem også. Det er enkelte forventninger om at jeg skal fungere på dagtid i morgen, så helst skal jeg opp før kirketid. Dermed er det kun en ting å gjøre: Ta henda under dyna og se om det gir resultater.

god natt

Halliser

2009-11-11T01:02:00.002+01:00

Når en narkis har halliser under trafikkmaskinen i Oslo så tenker folk at dette er en fyr vi skal holde oss unna. Samfunnet støter vedkommende ut. Det blir liksom ikke noe særlig verre. Ikke nok med at vedkommende ruser seg og dermed få hallusinasjoner, han er i tillegg til sjenanse for oss andre.

Nå har det kommet to personer inn i det offentlige rom som tar mye mer plass enn narkisen under brua. Nemlig Märtha Louise og hennes venninde Elisabeth Samnøy. Jeg har i lengere tid ignorert disse to klovnene så godt jeg har kunnet, men etter jeg så disse to fnisejentene hos Skavlan for noen uker siden så har det vokst en stor frustrasjonssvulst i magen min.

Det er nemlig tilsynelatende helt legitimt for disse damene å rusle rundt med halliser i helt klink ederu tilstand. Det er på tide at noen gjør noe med dette opplegget. Åndelighet og spiritualisme er vel egnet til å føkke med hodet til folk. Og det er helt uansvarlig å la denne "Penny-klubben" for søkende damer i førtiåra få ture fram. Trygve Hegnar har kalt Märtha og kumpan for kvakksalvere, og det er jo å treffe spikeren på hodet.

Få Astarte Education stengt fort som faen.

Fotosnadder

2009-11-04T22:22:00.008+01:00

Tok et bilde med telefonen tidligere i dag og i den anledning bladde jeg meg gjennom mye gammal dritt; her kommer noe nytt og noe gammalt.

Dette tror jeg jeg kan ha glemt å blogge om. Det er ikke et megetsigende bilde, MEN det dere ser er Lars-Kristian Kjølberg i et motorsykkelverksted på Fornebu som spiller biljard mens vi spiller VILT høy rock på anlegget. Det var vorset vårt før AC/DC konserten i Telenor Arena. Et perfekt testosteronvors!. Tar av meg hatten for broren til Lars sin venn Tony som eide verkstedet. For en mesterlig fyr!

Denne er fin skjønner dere... jeg sov hjemme hos mutter og fattern og var på fylla. Og litt nattmat må jeg jo ha. Det endte med søling av cola. Det morsomme var at jeg ikke merka det selv en gang, og spørsmålet dagen etter ble jo derfor som følger fra min far: Kristian, hva har du gjort med taket?

Når jeg blir voksen og skal bygge meg hus i Lommedalen så skal jeg ha en egen hengekøye midt i stua. Faen så digg det er. (legg merke til at jeg frister dere med litt skin mellom shorts og piquet. I´m sexy)

Beklager Kristian, men klarte ikke dy meg. Dette var et lekkert bilde av deg.

What the fuck Ruter? Gæppen? Er det et forsøk på å være hip og bruke skatesjargong, er det referansehumor basert på den klassiske "Mind the gap" fra Tuben i London? Eller er det bare en fallitterklæring som utbasunerer at dere ikke har noe som helst snøring på norsk språk?

What the fuck igjen! Bilde AV meg fra min iphone med en gal dame i forgrunnen og jeg aner ikke hvor det er. Friskt.

Diverse ting som kværner i skallen

2009-11-03T00:54:00.003+01:00

I stad var jeg på Rimi i Neuberggata. Innkjøpet bestod i en pakke Finsbråten wienerpølser, 8 langlomper, en stratos og en halv liter cola. Tjukkasmat. Og i tillegg til det måtte jeg ha en pakke paracet pga den evinnelige hodepinen jeg plages med om dagen. Men det er i og for seg ikke så veldig interessant i denne sammenhengen. Det jeg fant interessant var kassadamens reaksjon da jeg sa jeg skulle ha en pakke paracet. "Ja, du som alle andre i dag." Sa hun med et lurt glis. Hva i all verden skulle det bety? Var det en antydning om at jeg var på fylla i går? Mener hun at jeg "medisinerer" meg med Paracet i en slags hypokonderpandemi? Ikke vet jeg, men det har nå i alle fall opptatt meg noen timer. Kanskje noen av dere lesere har en teori?

Den andre tingen som opptar meg om dagen er at jeg nekter å akseptere en del ting i språket. Jeg klarer ikke å akseptere at det heter EN kompliment for eksempel. I mitt hode er det så avgjort intetkjønn og dermed ET kompliment. Faen så frustrerende.

Tredje ting er en bekymring. Jeg skal gjøre et portrettintervju på skolen før 12. november. Og jeg mangler noen å portrettere, så om du skulle kjenne noen som er verdt et portrett så gi meg beskjed.

Siste tanke i hodet er en kommentar fra kapteinen på Norwegianflyet som førte gutta og meg til London forrige helg: "Flyet føres i dag av styrmann Erik som er kjent for å være en av selskapets raskeste styrmenn, så vi regner med å ta igjen mye av forsinkelsen." Det er altså forskjell på hvor fort pilotene flyr? jøje meg...

Kapteinen hadde forresten humor også, og gjorde et lite stand up nummer over høyttaleranlegget:"Vi beklager forsinkelsen, men det skyldes kapasitetsproblemer ved flygelederkontrollen i Røyken. Om det skyldes sykdom, mangel på vikarer eller lønnsforhandlinger vites ikke."

Heltearkivet 2

2009-11-01T22:50:00.006+01:00

Mange har fått med seg min beundring for den legendariske fritenkeren Aune Sand. Men i de siste dagene har det åpenbart seg en ny helt for meg. Etter Frode Saugestads besøk på Trygdekontoret på onsdag sist uke har jeg forstått hvem som er den naturlige lederen i mitt panel med fem opplyste menn som skal styre samfunnet; Frode Saugestad. Om du ikke er kjent med Frode, så er du neppe alene. Og i den anledning har jeg valgt å ta på meg oppdraget som folkeopplysningsmann. Under finner du en rekke lenker som viser deg til video og tekst om Frode Saugestad. Jeg vil anbefale alle som er innom her å fordype seg i materialet og bli med meg i Frode Saugestads fan-skare.

Meget nyttig portrettintervju om Frode i Adressa. Bør nytes i sin helhet over en kopp varm sjokolade

Frode på Trygdekontoret første gang. Dette var i mars i år. Sammen med selveste Losen så er det jo duket for visuell og audiell nytelse.

Og her finner du siste episode av Trygdekontoret. Legg spesielt merket til hvordan Frode knekker selvtillitten til Anne Gunn Halvorsen og at hun må sjule seg bak kaffekoppen etterpå i tillegg til å bruke tullestemme for å hevde seg. Vakkert!

til slutt spanderer jeg (med fare for å bli kalt en Åge-posør av Frode) en video med Åge sjøl:

Unge mødre

2009-10-20T18:10:00.005+01:00

Shiiit pommes frites! Sigve og jeg sitter nå og ser på TVNorge programmet Unge Mødre. Foreløpig har jeg sett ca 10 minutter og jeg er mildt sagt sjokkert. Så langt har vi sett en av jentene gjøre seg klar til "vorspiel" med to venniner og hørt henne si "Jeg har bestandig hatt det sånn at jeg blir kvalm når mange snakker i munnen på hverandre, så jeg er ikke så glad i fest og sånt." Jeg syns jeg ser det for meg. En litt bråkete folkemengde som prater mer og mer som kulminerer med at vår venn den unge moren spyr på de ved siden av henne. Mesterlig!

Et par av mødrene her skal også døpe bastardungene sine, og ingen av dem er kristne. Ikke noe er som å bringe et barn inn i en hyklersk verden.

Nå har forresten hun som spyr på folk kommet seg ut på byen. Foreløpig uten å kaste opp.

Lillian på 19 kunne forresten fortelle oss at hun og nordlendingsmannen hennes er minimalistiske. Den riktige karakteristikken av hun og mannen er nok heller nyinnfløtta med 0 kroner til inventar.

Det blir spennende å følge denne serien utover høsten.

Noen minner fra min herlige barndom

2009-10-16T00:26:00.002+01:00

Jeg er en stor tilhenger av 80-tallets tegneserier. Hovedsaken ligger naturligvis i min barndoms underholdning. Alle godsakene som rullet over skjermen på DJ Cat Show etc. Og ubeskjedent skal jeg fortelle at jeg skjønte engelsk før jeg startet på skolen som en følge av min kjærlighet til roboter, romvesner og andre fantasifigurer i animert versjon. Her kommer noen av mine favoritter. Kanskje er det noe her også du kan kose deg med:-)

DET var mange godbiter det. Enjoy!

høstjakta er i gang

2009-10-08T09:15:00.003+01:00

Jeg er en høsthater nesten like mye som jeg er en vinterhater. Faen i hælvete så trist det er. Men enkelte små solgløtt finnes også i den mørke hverdagen om man vet hvor man skal se. Og jeg vet hvor jeg skal se. Noe av det beste jeg får er å sitte på buss og trikk eller gå gatelangs for den saks skyld og titte inn i vinduene til folk. Se en seksjon fylt av familiebilder og nips og gjøre seg opp noen meninger om hvilken campingplass denne familien flykter til fra den hektiske storbyen om somrene. Eller se de gamle lysbrennerne ha selskap med sine fossile venner og tenke seg til hva samtalen går i; "Ja jeg liker det best litt hardt jeg da. Og så er det så fint når Harald bruker tommelstappetrikset" Du veit det er streitingene som har mest føkka ting i huet sitt. Flanders på LCD. Den beste underholdningen i høst er den du lager i nøtta di.

Landslaget om tre år

2009-10-06T21:10:00.005+01:00

Bakrommet på NRK hadde nettopp et morsomt innslag med noen eksperter som satt opp et landslag som de ønsket å se i 2012. i den forbindelse lanserer jeg følgende 11 mann.

_________________Erik Huseklepp_________ Joshua King

Morten Gamst Pedersen___ Vadim Demidov ___Per Ciljan Skjelbreid ___Bjørn Helge Riise

Knut Olav Rindarøy____ John Arne Riise _____Brede Hangeland _____ Håvar Nordtveit

________________________Rune Allmenning Jarstein

Trener: Jan Jönsson

----------------

Kjør debatt!

Ting som skjer i verden

2009-10-01T21:59:00.002+01:00

Jeg sitter nå og slapper av foran idiotboksen og summerer opp et og annet som har skjedd i det siste. Som sikkert mange har fått med seg så har mitt kjære Lommedalen klare for kvalifisering for 2. divisjon. Prestasjonen så langt er uten sidestykke i klubbens historie så vidt jeg er kjent med i alle fall. Og skulle det sjukeste skje at Lommedalen slår Frigg i kvaliken så blir det kamper over hele landet neste år. I så fall håper jeg mine sambygdinger og lokale bedrifter kjenner sin besøkelsestid og bidrar med penger så dette blir noe mer enn en one night stand på landets tredje høyeste nivå. Jeg har trua!

Og trua har definitivt Jaa9 og Onkel P om dagen også. Og det med god grunn. Onkel P har en så herlig måte å uttrykke seg på, at jeg som hobbymusiker blir helt satt ut av kvaliteten på tekstene. De som sier at John Olav Nilsen er den nye Jokke kan glemme det. For skal noen sammenlignes med Jokke så blir det Onkel P. Uten konkurranse på tronen i rap på norsk og en livsstil som sier mer enn noen klagete sanger om forstadslivet i Bergen.

Som alltid er jeg opptatt av hva som skjer med landslaget. Og jeg har fulgt den lille debatten som har vært rundt laguttak i kampen mot Sør-Afrika. Enkelte har argumentert med at U-21 spillere bør inn i troppen og at man bør skifte ut de eldre spillerne. Etter mitt skjønn en idiotisk tankegang. Landslaget skal spilles inn over tid med de til enhver tid beste spillerne. Ferdigheter og form avgjør og da spiller det ingen rolle hvor gamle folk er. Mye kan skje på to år og det å satse på en ungutt med potensiale blir helt feil om det er en bedre spiller klar. Men det er egentlig et sidespor til det jeg skal fram til. Jeg leste en artikkel om hvilke spillere som ble vurdert til troppen, men som ikke ble med. Og der stod blandt annet Joshua King til min store overaskelse. 7 minutter a-lagsfotball for united i ligacupen er tydeligvis noe mer enn bare nok en lovende spiller født på nittitallet. Jeg er spent på å se hva som kommer fra denne fyren framover!

Til slutt må jeg si at jeg har fått litt sansen for Ingeborg Gjærum. Lederen for Natur og ungdom er veltalende, velinformert og veldreid. HOT!

X-faktor

2009-09-23T21:25:00.002+01:00

Når idol ble kjedelig med kun en gjeng A4 tenåringer så trakk Simon Cowell opp X-faktor av idéhatten sin. Inn med freaksa og inn med gamlisene. Og inn med en og annen duo, gruppe etc.

Det er et program som skaper en del reaksjoner hos meg. Og stort sett alle utløses mer eller mindre ufrivillig. Hovedsaklig dreier det seg om ekstrem flauhet. Jeg blir pinlig berørt på vegne av de som ikke har ører som kan høre deres egen sang. Og ikke minst blir jeg vilt pinlig berørt av de latterlige historiene som folk hoster opp om hvorfor en sang betyr noe for dem etc, eller hvordan de skal jobbe med musikken resten av livet. For felles for dem alle er at de mangler de to tingene de trenger for å bli noe. De mangler selvinnsikt og evnen til hardt arbeid.

Men av og til kommer det folk som også jeg slipper gjennom mitt jantelovsfilter. Det er ikke mange av dem, og jeg tror ikke jeg hadde sagt du er videre i x-faktor til like mange som dommerne gjør. Og den sjeldne gangen jeg hører noe jeg liker, blir jeg en blanding av misunnelig og glad. Misunnelig pga jeg alltid har drømt om artistlivet selv. Men i likhet med de i den første kategorien så mangler jeg det viktigste for å bli noe i verdens mest kyniske bransje. Evnen til hardt arbeid. Livet er hardt for de late.

Men akkurat i X-faktor kan evnen til hardt arbeid bli byttet ut med flaks. Og da er det mot til å legge hodet på blokka som er det som trengs. Her får de late en ekstra sjangse. Men et sånt mot har ikke jeg. Livet er hardt for de feige.

Så enn så lenge blir det Teigen på øret og noen nødrim i et open office dokument på meg.

4-4-2

2009-09-21T23:10:00.002+01:00

I går fikk jeg min debut på riksdekkende Radio i P1 sin 4-4-2 sending. Hønefoss mot Bryne ble formidlet til landets radiolyttere, og jeg kan fortelle at sjelden hart jeg vært så nervøs. Ikke så mye pga jeg var redd for alle lytterne eller noe sånt, men jeg vil så gjerne gjøre en god jobb, så folk kan få en god sending. Og skal jeg være helt ærlig, så syns jeg det gikk ganske bra. Tilbakemeldingene så langt har i alle fall vært gode, og det gjør meg veldig glad. Samtidig er det jo ting jeg skal ta tak i til neste gang. Og nettopp neste gang ble i dag formalisert i form av Kongsvinger mot Bryne om to uker. Helt suverent, og en utmerket andledning til å vise at jeg kan enda bedre. Jeg gleder meg! for de som trenger å stille nyskjerrigheten sin så kan dere gå inn på denne linken og søke fram 4-4-2 så finner dere to timer sending fra 20.09.

Jeg anmelder fenomenet 7. divisjonsfotball

2009-09-10T22:07:00.003+01:00

Alle gutter (og antageligvis jenter) som har spilt fotball i yngre år har drømt seg bort i fantasier om proffspill, eller i det minste muligheten til å spille på et brukbart høyt nivå. De som kun har en liten del av den drømmen igjen spiller i 7. divisjon her i Oslo. (8. divisjon er stort sett forbeholdt de som ikke spilte ball som små og de som gir fullstendig faen i fotballen og kun skal slåss.)

7. divisjonsspill har de to siste årene vært en ikke ubetydelig del av min fritid. Og nå har jeg begynt å summere inntrykkene så langt. Noe av det mest påfallende med 7. divisjon er spillermaterialet. Enten er det ruslebiffer eller så er det spe og stakkarslig juniorer eller i det minste unge seniorer som står på motsatt side av banen. Det er med andre ord en viss grad av risiko forbundet med 7. divisjon. Både kjøttbackene og de spe smågutta er farlige. Kjøttbackene av åpenbare grunner og de purunge pga litt for mye ungdommelig pågangsmot som kanaliseres i farefullt spill og raseritokt.

Utstyret er også et interessant kapittel. Det virker noen ganger som at lagene skal ha mest mulig særegent utstyr. Aller helst baller som har blitt foredlet gjennom år med dårlig vedlikehold etc. Vindskjeve, slitte, tunge, lette og felles for de alle er at kun dette ene laget mestrer akkurat denne ballen godt nok. Og det fører oss over til draktene.

Og draktene de er delt inn i tre kategorier. Du har vestkantvarianten med nye og flotte drakter med egne navn eller "kunstnernavn" på ryggen. Gjerne akkompagnert med idiotiske tall langt opp mot hundretallet. Her må jeg inrømme at mitt eget lag synder noget. Draktkategori to er den mest normale. Gamle travere av noen drakter som har akslet såvel far som sønn i samme klubb. Mens den tredje varianten er møkkalagene med lett blanding av de to første kategoriene, men som supplementerer med noen hælvetes t-skjorter i samme farge som draktene ellers. Her kan jeg nevne det ellers trivelige laget FK Skruknott som skrekkeksempel.

Og FK Skruknott fører meg over på et annet underlig fenomen i 7. divisjon. Har man møtt et lag tidligere så blir det neste eller åttende møtet for den saks skyld preget av EKSTREM rivalisering. Jeg tror ikke "hatet" til motstanderen står tilbake for møtene mellom Rangers og Celtic i Skottland, River mot Boca i Argentina eller Riverside derby i Liverpool. Injuriene hagler og kortene blir enten holdt i lomma av uforklarlige grunner eller deles ut som om man innleder til en pokerturnering.

Og der kommer mannen i svart inn i bildet. Og også her er det flere kategorier. Den beste av dommmerne er den som er ambisiøs. Han som dømmer for å komme seg opp til neste nivå og som faktisk har en kjærlighet til idretten. Disse dommerne er sjeldne juveler og MÅ pleies på beste måte av alle lagledere og spillere. Men hovedparten er dommere som enten har "noen" kilo for mye eller har lyter som gjør at de ikke kan bevege seg annet enn 1-2 meter fra midtstreken. De stoler på falkeblikk og "jeg vender det døve øret til teknikken". Folk som kun er der for å få det alt for høye dommerhonoraret som gjerne svever oppunder tusenlappen! Disse rasshøla er stort sett narsissister som trenger pleining av egoet sitt ved å kunne utøve makt. Og aller helst utøve den makten på tåpelig vis.

Men likevel holder man ut i 7. divisjon. Og hva skyldes det? Jo, vi som spiller nedi sumpa her vet godt hva svaret på dette er. Kameratskap, vinnerinnstinktets trang til å hevde seg og den fremdeles fjerne drømmen om syv opprykk på rad og Champions League finale om 10 år.

Totalt sett ender oppleveslen for min del på en flott og fin femmer på terningen.

Aune Sand

2009-09-08T00:50:00.004+01:00

Nordmenn flest har et enormt lag med hemninger som gjør at hverdagen her er ganske ordinær og uten de store kontroversene. Men det gjør også at hverdagene ofte blir litt pregløs og kjedelig etter mitt syn. Men én mann står fram og bryter dette mønsteret. Aune Sand. For en mann!

Amerikanerne har en langt lavere terskel for å prate med fremmede eller å vise fram seg selv og egne talenter. Og fra min begrensede tid i USA så er dette noe av det jeg har forelsket meg mest i. Folk er rett og slett åpne, avslappede og høylytte.

Aune Sand er noe så sjelden som en slepen diamant av en amerikaner som kommer fra Norge. Det er ikke uten grunn at han så seg nødt til å emigrere til New York med sin bror for å få nok luft under vingene. Han er rett og slett en for stor personlighet for dette landet. Jantelovens disipler vil gjøre alt de kan for å holde en ener som Aune Sand nede.

Bare se Aune i fritt firsprang her i videoene under :

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/aune-sand-spratt-champagnen-for-kunsttyv-2509103.html

Om du har sett alle disse klippene og ikke får sansen for Aune "the MAN" Sand så er jeg redd det ikke bor noe som helst amerikaner i deg. Og da mener jeg amerikaner i beste mening. Som en hedersbetegnelse om et utadvendt og søkende menneske.

Jeg vil i alle fall anerkjenne denne mannens genialitet.

Daggering

2009-09-01T13:37:00.002+01:00

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det eksisterer en slags dans på Jamaica som kalles daggering. Jeg tror det holder med at dere ser filmen for ingen ting kan beskrive dette med ord.

LIL-sangen

2009-08-31T19:26:00.002+01:00

Ok, de av dere som leser her jevnlig har kanskje registrert at jeg tidligere har snekret sammen en klubbsang for mitt elskede Lommedalens Idrettslag. Jeg har tidligere sagt at jeg skal spille den inn skikkelig før jeg legger den ut, men siden jeg ikke får ut fingern mht innspilling så legger jeg ut skissen sammen med noen bilder fra hhv 2. og 1. laget. ENJOY!

P.S. lydnivået er ekstremt lavt, så dere må sette volumet opp og skru det ned igjen når dere har spilt sangen.

Dagens gjøremål

2009-08-31T01:17:00.007+01:00

Søndager betyr som oftest sofakoma for meg. Gjerne med et skulende blikk bort mot mobilen som jeg frykter inneholder pinligheter av alle slag. Å sjekke anropslogg og utboks kan enkelte søndager bli en påkjenning som rett og slett blir for mye for meg. Av og til har det faktisk forekommet at jeg ikke har sjekket utboksen for meldinger på over en uke. Angst er liksom blitt en del av livet på søndagene. Men denne uken har jeg hatt en hvit helg. Uten så mye som en tømmermann i hodet var dagens plan opprinnelig å deffe litt på treningsstudio, men med et langt mer fristende tilbud på bordet, så valgte jeg heller å slå meg til ro med litt sexylub noen dager ekstra.

Spasertur med gutta blir ofte mye fjas og moro, og i dag ble intet unntak. Forskjellen på en vanlig spasertur og dagens var at i dag hadde jeg med meg kamera slengt over armen. Ivrig etter å få litt inspirasjon til oppgaven min på skolen tenkte jeg å få med meg et og annet foto jeg kunne bruke i min digitale fortelling. Det endte med noen bilder av helt andre ting. Her kommer et utvalg:

Første bilde er en liten godbit av en balkong. Anders og jeg "samler" på gode facistbalkonger. Ikke tro at vi liker facicme, men vi liker tanken på store folkemengder som står og lytter til at en leder taler til folket. Sånn sett kunne man kanskje like gjerne kalt det en 1. Mai balkong, men det er ikke like kult. Her er det riktignok en litt for lav balkong til at det blir toppscore, men oppsiden er stor her. Flott gammelt bygg og et praktisk gjerde som skiller de prominente fra plebeierne gjør det hele til et nært optimalt talepunkt. terningkast fire.

Folkene bak Rein Tek AS er tydeligvis noen reale vitsemakere. Denne bedriften driver med rengjøring av ymse varianter, men ut fra logoen skulle man kanskje tro at det var helt andre ting de drev med.

og apropos vitsemakere så fant vi denne kreasjonen nedi AkersÆlva rett ved statuen av søstrene sigvaldsen. Etter et par minutters kontemplering kom vi fram til at det mest sannsynlig er et slags kunstverk. Jeg velger å begrense kommentarene til et sitat fra Sigve: "Alle som har evne til å bruke baufil har et oppdrag så lenge denna står oppreist!"

Etter en hyggelig spasertur tok Peder, Ketil og jeg turen til Bislett stadion (eller som fattern uttaler det: bishlé) Der tok Skeid i mot Mjøndalen til bunnoppgjør i Addecoligaen. Og at dette er to lag på nest øverste nivå i Norge er nærmest skremmende, for fy faen for en absurd kamp. Tribunene var glisne, vaktene tilbakestående og lagene helt uten fasong. Jeg tok bildet over midt i andre omgang da Peder stadig måtte flytte seg etter solen. Det illustrerer ganske godt bunnen i Addeccoligaen. Ensomt og på evig jakt etter et lite solgløtt i hverdagen. 425 mennesker valgte å bruke ettermiddagen på samme måte som oss .

Til slutt rundet vi av kvelden med å se Public Enemy som i og for seg var en helt kurant film. Men det jeg tok med meg fra forestillingen var noe ganske annet enn Johnny Depps skjeve smil og pjuskete bart. Jeg hang meg nemlig opp i denne sangen:

Første dag med jazzmontør

2009-08-25T21:35:00.002+01:00

Første dag med Jazzmontør på BI er gjennomført og dagen har i sin helhet gått med til å lage et utkast til manus på den digitale fortellingen vi skal presentere onsdag neste uke. Forventningene mine om prosjektet har langt på vei stemt med virkeligheten, men dessverre ble vi litt begrenset av at temaet var menneskerettigheter. Filmen kommer naturligvis her på bloggen, men i mellomtiden så legger jeg ut videoen som Trond Giske laget gjennom samme prosess som jeg er i.

YES!!

2009-08-22T14:54:00.002+01:00

Streaming til PS3 fra macen er jo bare helt konge! Bruker du vuze kan du bare adde filene til playern og så kan du browse de på selve station. Selv en idiot fikser det her! YES!!

Engelsk PL er i gang igjen. Og Rovers viste gode takter i første omgang mot shitty sist helg. I dag håper jeg på tre poeng mot Sunderland. YES!!

Lommedalen ligger fremdeles på kvalik til 2. divisjon. Tenk deg om Dalen skulle rykke opp til 2. divisjon. Proffotball på min hjemplass? Skeid til Ølmyra. Noe av det morsomste som har hendt i klubben i min livstid. Men vi vet jo alle at klubbstyret gir fullstedig faen i fotball og bruker alle penga på et vanskjøttet alpinanlegg så vi får gå for å tape kvalik-kampen på straffer eller no. YES!!

LIL 2 har holdt nullen to kamper på rad og har vunnet begge kampene etter ferien. YES!!

Neste uke er det kurs på skolen som ser grådig kult ut. YES!!

Er det patetisk med sånne gjentagende effekter og folk som skal postulere hvor bra alt er? YES!!

men fuck it, det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.

Politisk panikk

2009-08-21T00:12:00.003+01:00

Min interesse for politikk og samfunnsliv er litt opp og ned. Men akkurat nå er jeg veldig interessert i det som skal skje 14. september her hjemme. Valg av Stortingets 169 representanter er det viktigste som skjer i de kommende ukene. Men hvordan i all verden skal folk klare å bestemme seg for hva de skal stemme?

Og her kommer Krinken ridende som en nobel ridder. Jeg fryder meg over NRK sin glimrende dekning av valgkampen så langt. Som alt annet i livet så krever også denne avgjørelsen kunnskap før valget tas. Så langt har jeg kun fått med meg et par partilederutspørringer, men nå er det serieopptak på "Velg! 09" så jeg regner med å få med meg alt framover.

Mange mennesker på min alder vegrer seg for å stemme, eller stemmer pga en enkeltsak som passer dem. Eller kanskje det er enkelt å gjøre som mor og far alltid har gjort. De vet jo tross alt best? Samtidig er det naturligvis mange som har satt seg inn i et litt bredere spekter av saker og funnet ut hva hvert parti mener om hvert tema. Jeg gjør mitt beste for å falle inn i den kategorien. For uansett hvilke argumenter folk måtte presentere for meg, for å ikke stemme eller stemme uten å ha satt seg inn i valgkampen, så vil jeg svare med: "Det du gjør 14. september blir avgjørende for de fire neste årene av livet ditt, og kanskje til og med hele livet."

Derfor oppfordrer jeg DEG til å følge valgkampen så tett som mulig, og det betyr at du ser et debattprogram ekstra eller surfer litt på nettstedene til partiene, så er det bedre enn ingen ting. Og kun de som stemmer kan klage. Har du ikke stemt, så har du sagt at alt er greit. Og for meg i alle fall så er IKKE alt greit.

Kom deg til valglokalet 14. september!

Dæven, jeg glemte nesten

2009-08-18T22:57:00.001+01:00

å takke http://tampongfest.blogg.no for headingen jeg har fått lagt inn på bloggen. Herlig frekk og litt harry? det er jo akkurat som jeg vil ha det det. Hjertlig takk!

kvelden før dagen

2009-08-18T22:37:00.003+01:00

I morgen braker det løs igjen på BI i Nydalen for journalistenes del. 0800 til 1045 er journalistikk, medier og kultur med Mona K. Solvoll. For min egen del er det litt blandede følelser rundt det å skulle kaste seg over bøkene igjen, men det er vel først og fremst positive følelser.

Det det derimot IKKE er positive følelser rundt er starttidspunktet for forelesningen i morgen. Fem av årets forelesninger starter 0800. Og en sadist har bestemt at i går fra 0-100 første dag. Og for en lat jævel som meg selv som har fått mulighet til å nyte skolefri sommer for første gang på mange, mange år. Det betyr at jeg pleier å legge meg på tidspunkter som er nærmere 0800 enn tidspunktet jeg står opp på.

Jeg hater å "skulke" journalistiske timer, men det blir spennende å se om jeg kommer meg opp eller ikke i morgen... den som lever får se.

Noen ganger blir jeg veldig, veldig redd.

2009-08-16T22:48:00.002+01:00

De siste dagene har det begynt å synke inn hos meg at min neste statsminister for kan hete Jensen. Det er en tanke som gjør at jeg nærmest får panikk og tenker -er dette virkelig sant?

Og når jeg klyper meg i armen så gjør det dessverre vondt. Grunnen til at Fremskrittspartiet kommer til å gjøre et knallvalg er overaskende mange når jeg har sittet og tenkt litt på dette. Den første og viktigste grunnen er naturligvis at de er et populistisk parti som vet å plante "stemmevinnere" i mediene med jevne mellomrom. Småsaker som Fremmern setter fram utelukkende for å så sofasitterne rundt om i landet til å tenke "Faen, det der er så sant ass." De siste dagene har det vært tusenvis av folk som har nikket anerkjennende mens Jensen og hennes disipler har foreslått å nedbemanne UP og fjerne NRK lisensen. Ikke de mest radikale endringene for folk flest, men det er nettopp dette FRP ønsker. De vil ikke ta tak i de store tingene for der har de ikke realistiske løsninger. Men hvem vil vel ha fartsbot etter å ha hatt litt for tung høyrefot? Og hvem betaler NRK-lisensen med glede? Hjemmesitterne nikker og tenker at kanskje de skal stemme Fremmern i år?

Disse små utspillene forventer jeg å se stadig oftere i ukene som kommer. Og du kan være helt sikker på at det kommer noen stikk om eldre og helseproblematikk rett før valget 14. september.

En annen grunn til at Fremskrittspartiet stormer fram mot makt er at de har tøylet og sparket ut de løse kanonene. Fremskrittspartiplolitikere har i mange år vært synonymt med harry folk som driver litt med politikk på si utenom jobben som rallycrossjåfør eller glamourmodell. Men nå er det mer strømlinjeformet enn noen sinne, og det har blitt nødvendig å forholde seg til FRP som et reelt politisk parti.

Siste vesentlige årsak er at andre politiske partier ikke tar FRP ved roten. De stiller ikke Jensen til veggs. Politikk som skal gjøre alle fornøyd vil ende med å skuffe de fleste. En krone kan bare brukes en gang i et statsbudsjett. Fremmern bruker samme krone fler ganger. Her må de andre partiene og ikke minst journalister gjøre en bedre jobb.

Enn så lenge sover jeg gradvis litt dårligere fram mot Stortingsvalget 2009, men håper jeg kan få nattesøvnen tilbake etter valget.

Harry Potter og Drillo

2009-08-13T00:18:00.002+01:00

I 2009 er det to store trollmenn. Den ene er en fiksjonell figur, den andre en liten mann plaget av bekhterevs sykdom og akutt angst for støttepasninger.

I kveld var jeg så heldig å overvære landskampen som ble spilt på Ullevål stadion. Og aldri har jeg vært så fornøyd etter endt landskamp på Ullevål. Jeg er ikke av dagdrømmerne som fremdeles tror på kvalifisering til VM, men før kampen gikk jeg med en forventning og et håp om å få troen på landslaget tilbake. Og det gjorde jeg til gangs. Etter flere år med leting etter John Carews spissmakker ble omsider Erik Huseklepp avduket i dag. Jeg håper og tror på klippekort til ham framover.

Men det var noe helt spesielt med dagen kamp. Kanskje var det et nærmest breddfulle stadionet eller den voldsomme tilstedeværelsen til flere tusen skotter, men noe var det. Både jeg og flere andre i mitt følge hadde følelsen av at det kom til å skje noe spesielt i dag. Vi tok feil. det skjedde masse spesielt i dag. To frisparkmål, to scoringer av Gamsten, Huseklepp viser seg fram og et lag som framstår som et stjernegalleri. Sånt noe kan man bli optimist av.

In Drillo i trust. Det jeg så i dag er nok til at jeg vil se den gamle mannen bak roret i nok en kvalifisering.

Favorittlag?

2009-07-26T20:22:00.003+01:00

Ivrige lesere av denne bloggen har sett tidligere at jeg har et utrolig stort problem å hanskes med... jeg har nemlig ikke noe favorittlag i Norge. Da serien startet bestemte jeg meg for at 2009-sesongen skulle være året jeg valgte meg mitt favorittlag i Tippeligaen. Det er naturligvis under enhver kritikk at jeg ikke valgte lag da jeg var drittunge, men av en eller annen grunn, så skjedde aldri det. Men tilbake til valget mitt. Og her kommer faktisk du som leser inn i bildet, for jeg må ha hjelp. Jeg har satt opp følgende kriterier for hva jeg vurderer som grunner for å digge et lag:

1. Drakter - draktfarge er en klassisk drittungefaktor i valg av lag. Jeg har blandt annet en god venn som valgte LSK som smårolling pga de har like farger som Lommedalen. Det kan jeg like!

2. Tradisjon/sjarm - dette er jo i grunn mangelvare i dette landet, men om du overasker meg med en flott historie om en gammal spiller eller et e-cup drama jeg ikke kjente til å skanskje det er tungen på vektskålen.

3. Kule enkeltspillere - Werder Bremen er mitt tyske lag pga Der Elch. Og nettopp det er en klassisk grunn for valg av favorittklubb.

Om du skulle komme på andre gode grunner som flott klubbemblem, geografi eller annet smårusk, så ber jeg deg om å komme med litt inspirasjon i kommentarfeltet.

Bilder fra NY

2009-07-17T16:11:00.007+01:00

Den hvite sykkelen her er en såkalt "ghost bike". Disse finner du rundt omkring i NY på steder hvor folk har mistet livet i sykkelulykker. Litt morbid men også litt fint med en slik markering i en by hvor folk forsvinner i mengden.

Idet Anders, Ketil og jeg hadde kommet over vannet med IKEA-båten kom det fem digre helikoptre fra U.S. Marines for å leike seg litt. Et ganske mektig syn som dessverre ikke er like mektig på et iPhone kamera.

Interessant nok så ser restauranterer og barer rundt om i NY seg nødt til å varsle gjestene om at betjeningen faktisk må vaske hendene etter toalettbesøk. Man skulle kanskje tro at dette var en selvfølge, men ingenting er gratis i New York og tid er penger. Derfor påbudt vask.

Dette er en liten del av et større kunstverk på klubben Ketil og DJ Skinny Friedman spilte på søndagen. Vakkert ikke sant?

Pass på å ha godt skotøy når du skal traske gatelangs i verdensbyer!! (etterpåklokskap)

In transit

2009-07-16T07:42:00.005+01:00

Det er lenge siden jeg har kommet med noe som helst her nå, så mens jeg sitter på Schiphol og venter på flyet som skal ta meg den siste biten hjem til Norge så skal jeg komme med et par observasjoner: En ting jeg har lagt merke til i det siste er at det virker som at det er helt nødvendig å hate jobben sin når man jobber på en flyplass. Samtlige flyplassansatte jeg har sett både i Norge, Nederland og USA den siste uken har vært potte sure. Det jobbes også gjerne i et utrolig avslappet tempo. Tenk på det alle flyplassjefer! "hvor mange jobber på denne flyplassen? - Ca halvparten"

Årsaken til mitt New York opphold var at jeg besøkte min gode venn Ketil som har studert der borte i snart et år nå. Som gjest i hans ringe bolig, fikk jeg muligheten til å se noe mer enn bare Manhattan og alle turistfellene. Brooklyn har ekstremt mye å by på når det gjelder restauranter og barer. I tillegg skaffet jeg meg et favoritt baseball-lag. Brooklyn Cyclones 4 evva. Jeg har også kjørt berg og dalbanen med samme navn, altså Cyclone. Med helfrekk beliggenhet på det russerstyrte Coney Island kjørte Anders (som også var på besøk hos Ketil), Ketil og jeg det som i sin tid var verdens villeste berg og dalbane. Og sin tid var 1928! Men tro meg når jeg sier at den var på ingen måte utdatert i 2009.

En annen ting jeg har bitt meg merke i er amerikanerens åpenhet. Man kommer lett i prat med fremmede folk. I Norge ville man vel klødd seg i huet og lurt på hva faen vedkommende drev med, men i New York var det fritt fram for prating med alt fra gamle damer på ferie fra Florida til hipstere og single arbeidsløse damer på 34 som ikke hadde jobba siden august 2008, men likevel drakk seg drita en søndagskveld. Arv er populært også i statene skjønner jeg.

Litt som har skjedd i det siste

2009-06-24T00:43:00.006+01:00

Mats, Erik og jeg har alle fabelaktige volvoer i 4-serien. Hhv 460, 460 oh 440. Her vist i et gruppebilde. Mats sin er rød, Erik sin sort og min er den grønne godingen.

Her er et bilde fra AC/DC konserten på Valle Hovin. Jeg havna midt i klynga. Ønsket om øl ble sterkere enn ønsket om å stå langt foran.

Dette er et bilde jeg tok på Fjordbyutstillingen på Universitetsplassen. Denne utstillingen har reist land og strand i hele verden, men klarer faktisk å opplyse folk fra fjern og nær med GALE stedsnavn. Imponerende.

Dette kunstverket kom jeg over på guttedassen i Lommedalshallen. Fint å vite at jeg har vært på et slikt historisk sted. Ut fra portrettet av kuksuggerinnen, så er jeg glad jeg ikke overvar denne eventen dog.

dagens sannhet

2009-06-11T23:33:00.001+01:00

HOREgans er dritt!

stemningsrapport

2009-06-08T23:10:00.002+01:00

I skrivende stund er det stor lykke i Briskebyveien 17. Jeg hater jo egentlig folk som langer ut om hvorfor ting er så forbanna bra, men jeg skal hykle litt nå. Lommedalen 2 har i kveld spilt sin første gode kamp på en liten evighet. Jeg har fått et lite gjennombrudd i min forståelse av statistikk 8006 og jeg har tatt en pils for meg selv mens jeg spiller litt poker på nett. På øret er det radioresepsjonen på podcast og litt god og rolig rock. Da kan sommeren komme. Jeg har omsider fått senka pulsen.

LILsangen

2009-06-04T22:00:00.003+01:00

Jeg har i noen dager puslet med en lite prosjekt om å lage en klubbsang for mitt elskede Lommedalen Idrettslag. Nå er skissen klar, og det høres slett ikke galt ut om jeg må si det selv. Håper å få spilt det hele inn i mer ordnede former etter hver, så får vi se om ikke sangen dukker opp her med tiden.

Brodern og jeg har spilt inn skissen til låta i dag på en Boss BR 600. For de av dere som ikke kjenner til dette apparatet, men har en musiker i magan, så må dere komme dere på google og sjekke ut omtaler og låter laget med denne drømmeboksen. Det er rett og slett et imponerende instrument. Riktignok ikke full studiokvalitet naturligvis, men imponerende egenskaper. Og utrolig lett å bruke! Jeg er forelska

Oppdatering

2009-06-03T23:31:00.002+01:00

Cirka 40 sekunder etter at jeg la ut forrige innlegg, så gikk macen min i sort. Strømforsyningen er tydeligvis dau på et eller annet vis. Hadde uansett planer om å bestille ny på fredag, men nå blir det et lite hælvete å få ut alle filene jeg trenger. Back up er lurt kristian, back up er lurt.

Kun en ting kan rette opp karmaen nå, så jeg stikker til Lommedalen i morgen for å få ro i sjela.

No man

2009-06-03T22:10:00.002+01:00

Karmaen jeg har skrevet om tidligere har kommet tilbake og bitt meg kraftig i rævva. For dette har vært en drittdag fra ende til annen. Har ikke gjort i nærheten av hva jeg skulle mht lesing, jeg har hatt det vi litt pent kan kalle mageonde og kveldens fotballkamp gikk rett til hælvete. Feil disponeringer av meg, slett innsats og en dommer som er nødt til å være i nær slekt med Svein-Erik Edvardsen. Den forbanna tullingen ødelegger alt som er av moro og vennskapelig rivalisering mellom ca 30 mann, og lager et sant hælvete for oss alle. Hånda går opp i været i en slik fart at selv føreren ville vært fornøyd, hadde han bare droppa kortene han til stadighet skulle slepe med opp.

Nå skal jeg sitte og furte et par timer, før jeg prøver meg på nytt i morgen. Da som yes man. Så får jeg håpe at dette var et minimumspunkt i f(x) og at grafen peker oppover i morgen.

god natt mine venner

Noen mobilbilder

2009-06-02T17:06:00.008+01:00

Dette herlige bildet tok jeg da jeg stod på rødt lys i krysset Bygdøy Allé og Thomas Heftyes Gate(mener det er der i alle fall, selv om dette er helt uvesentlig for bildets del) Og denne Estiske kameraten driver tydeligvis med produksjon av en veldig lite ålreit skapning.

Tror dette er en slags plumbovariant. Den stod i alle fall lett tilgjenglig på benken på Gloria Flames. Ikke langt unna sellerien som mine venner forsynte seg grovt av. Tyveri av selleri altså...

Meg selv med en slags blanding av bart/fipp og den fryktede smultringen. Kun for moroskyld mens skjegget ble tatt.

Rengjøringspersonalet hos naprapaten min er tydeligvis av den bedagelige sorten. Publikum skal stå for rengjøringen, mens personalet kun holder lapper med sterke oppfordringer.

Skoforretning som er åpen etter avtale. Det kan jeg like

Selvje juvelen kommer her til slutt: Dette er en hvilepute som man kan lene hodet sitt mot mens man gjør sitt fornødne i pissoaret på Barfly i Stortingsgata. Jeg kan urinere og slappe av samtidig, her mangler bare eget bord til ølen, så hadde alt vært perfekt.

Litt hating og elsking

2009-05-21T20:26:00.002+01:00

Det er vår, snart sommer og egentlig ikke noen grunn til å være grinebiter om dagen, men jeg må bare hate litt.

1. Jeg hata tidligere gravide damer, det har jeg slått bort fra meg helt og holdent. For det er først når de plopper ut det som er inni ølvomma at kvinnemenneskene blir jævlige. Alt som er av caféer er dekket av diss uhyrene. Fortauene er tatt over, og tro ikke at de flytter seg det minste selv om du må krype inntil både husvegger og busser som dundrer forbi. For ikke å snakke om t-banen. Den skulle være forbeholdt barnevognenes svar på Hells Angels. Blikk som dreper og himlende øyne hagler. Jævla drittkjærringer.

2. Dommere i 7. divisjon. Ikke alle vel å merke, men jeg hater de rasshøla som bare tusler rundt på matta i 2 X 45 for å heve det etter hvert respektable beløpet de har krav på for "jobben" de gjør. De ødelegger kvelden for 22 unge lovende regelmessig.

3. Booombastic - den gamle møkkalåta fra Shaggy. En av mine tidligere venner, nå kun omtalt som kollega var elskverdig å ta med dette makkverket i en powerpointpresentasjon i går kun for å provosere undertegnede. Jeg kan melde om at han klarte det. Les deg opp på vikinghevn Fredrik...

4. Min egen idiotiske tro på at det ordner seg når eksamen kommer selv om jeg ikke har gjort en dritt hele året. For det er ikke nok å være stundent en måned hvert halvår.

Så litt elsking

1. Fotballkommentering - første kamp i statskanalens tjeneste endte med fem mål og en utvisning. Med andre ord masse moro og en flott kamp å kommentere. Gleder meg allerede til søndagens kamp hvor jeg skal fortelle folket hva som skjer på Briskebymatta. Lagene som spiller er ikke uventet Ham-Kam og motstander er Sarpsborg 08. Du ser kampen på www.nrk.no

2. Jeg kan aldri få sagt hvor mye jeg elsker hjemplassen min, Lommedalen. Jeg har en helt annen ro i kroppen når jeg er hjemme i dalen. Siterer Vazelina: "den fineste plassen på jorn"

3. Min kjære mor har sluttet å røyke i en alder av 51. Det er fantastisk imponerende i mine øyne, og jeg er stolt som bare det!

4. Studentlivet - selv om det er pes med eksamen etc, så lever studenter bekymringsfrie liv. De som sier noe annet må drive med noe rart. Jeg har det i alle fall helt topp.

5. Azureuz og PS3 - trådløs overføring av filmer. Smooth.

Jeg ELSKER denne sangen

2009-05-18T12:40:00.002+01:00

Jeg hørte noen sekunder av denne låta da jeg var innom en bensinstasjon på vei hjem fra min kommentatordebut i Moss. Saksofonspillet som gjentas flere ganger har hjemsøkt meg i de to dagene siden og med den geniale tjenesten www.midomi.com så klarte jeg å spore opp denne godbiten. Håper dere får like mye glede av den som meg!

Lenge siden sist folkens

2009-04-27T22:44:00.003+01:00

I dag har jeg vært i møte på NRK og fått den suverende nyheten om at jeg skal kommentere to kamper i Adeccoligaen. Moss - Kongsvinger 16. mai og Hamkam - Sarpsborg 08 24. mai. Jeg kommer naturligvis til å legge ut link her og håper dere tar dere tid til å høre litt på unge Johnsrud raljere om hva som skjer i førstedivisjon.

På søndag skal jeg være med på Telenor Arena og lære litt om teknikken og se hvordan ting funker før jeg skal ut i ilden selv to uker senere. WOOOHOO, jeg gleder meg!

En gammel favoritt

2009-04-16T11:30:00.002+01:00

denne sangen elska jeg da jeg var liten. Og for en klassisk og megetsigende tekst det er her!

Nok en frekk cover

2009-04-16T11:13:00.002+01:00

det var orginalen

under finner du den mesterlige coverversjonen fra vårt eget Wig Wam. Æ ælske det!

litt småplukk

2009-04-13T21:23:00.002+01:00

1. Jeg er fremdeles ikke kvitt sykdommen som gjør at jeg gjør alt av skolearbeid i siste liten. En oppgave og et case som skal inn denne uken. Det blir et lite helvete å få til.

2. Margrethe i Paradise Hotel... Jeg VET jeg har sett henne før, men jeg klarer ikke plassere hvor. Ingen felles venner på face gjør meg ikke akkurat klokere. Om noen har teorier så tas de imot med takk. Driter jo egentlig i det, men nå har det blitt en "greie" å huske det så jeg får ikke ro før jeg finner det ut.

3. Jeg venter spent på svar fra NOKAS-filmen og NRK

4. Macen er i ferd med å dø, så jeg må kjøpe ny snart. Æsj

5. Fotball er fremdeles det morsomste i verden

Karma

2009-03-31T09:30:00.002+01:00

I det siste har veldig mye gått min vei. Unormalt mye vil jeg nesten si. Jeg føler det har gått bra på jobb, bra på skolen og fotballaget begynner å se virkelig bra ut. Men i tillegg til dette har det skjedd et par andre morsomme ting.

Torsdag forrige uke var jeg på prøvefilming til NOKAS-filmen. Hvordan havnet jeg der? Jeg fylte ut et skjema på internett ved et infall. Infallet het Espen. For Espen på jobben hadde blitt praia på BI og ble bedt om å registrere seg til casting. Da tenkte jeg at det hørtes så morsomt ut at det vil jeg også prøve. Og et par uker senere ringte de altså.

Jeg og en hyggelig kar fra Haugesund satt i to stoler og lata som at vi satt i en bil hvor vi spanet på en pengetransport som ankom NOKAS. Jeg følte det gikk rimelig bra og krysser fingrene mens jeg venter i spenning. Et par uker etter påske vet jeg om jeg blir "filmstjerne" :-p

I går skjedde det noe jeg ble enda mer glad for. Da ringte Sjur Molven fra NRK og spurte om jeg ville komme inn på audition som sportskommentator på NRK. Jeg hadde sendt inn et fem minutters lydklipp, også det for et par uker siden, som de likte så godt at de ville ta meg inn til en times test. Jeg skal dermed kommentere andre omgang fra Stabæk-LSK i serieåpnigen. Åtte interne kandidater fra NRK samt meg og en til fra allmenheten skal måle krefter i håp om å bli det nye kommentatortalentet til NRK. Jeg gleder meg som en unge!!

Hvem var du?

2009-03-26T21:42:00.004+01:00

På Nydalen stasjon ca klokken 2109 gikk jeg på t-banens linje 5 mot Vestli. Det samme gjorde den vakreste dama jeg har sett noen gang. Jeg så henne med en gang jeg kom ned på perongen. Hypnotiske øyne, beksort hår og et gnistrende smil. Hun stod sammen med en venninde og stemmen hennes hørtes utrolig snill ut.

Skinnjakke, store sirkulære øreringer, lyse litt vide jeans en mørk topp og et slags smykke som så ut til å være en forkrommet smokk. Dog er jeg ikke sikker på detaljene her for det var ansiktet som slukte min oppmerksomhet.

Jeg klarte å manøvrere så jeg satt diagonalt overfor henne i en firergruppe. Og jeg stirret som en gal mann. Et par korte blikk ble utvekslet, tror jeg i alle fall. Skjønnheten og venninden satt og pratet mens jeg satt og hørte på musikk. Men egentlig ville jeg bare skru av musikken så jeg kunne høre stemmen hennes.

Et par ganger så jeg i øyekroken noen bevegelser jeg håpet var en inviterende hånd. Et øyeblikk tror jeg hun stirret på meg. Eller var det døra bak meg?

For hver meter t-banevognen kjørte fikk jeg høyere og høyere puls. Jeg ville jo åpenbart ikke se henne igjen når jeg gikk av på Majorstuen.

Panikken lammet meg. Jeg sa ikke et ord. Fikk knapt sendt et smil. Hva sier man til en fremmed som er så fengslende at det er umulig å se på noe annet? Jeg sitter ikke med svaret. For jeg gikk av t-banen mens hun ble sittende på linje 5 mot Vestli.

Paradise hotel

2009-03-17T23:17:00.002+01:00

Jeg har blitt utrolig fasinert av Paradise Hotel i det siste. Det at TV3 velger å dra sosialpornoen fullt ut er ikke mindre enn trollbindende. Menneskene som er satt sammen virker utrolig nøye utvalgt. Så godt som alle virker håndplukket til en type adferd. Og ikke minst firkantdramaet med Ida, Noor, Rune og Vegard er fabelaktig godt gjort. Og med fabelaktig så mener jeg at det er imponerende hva de har fått til med den visjonen de har hatt om programmet. Min beundring for sammensetningen av menneskene inne på hotellet er utelukkende "faglig". Jeg kan jo ikke stort om TV-produksjon, men dere skjønner vel hva jeg mener.

Det å studere disse 11-12 menneskene og se hvordan de stadig viser fram sider ved sin personlighet gjør at man sitter igjen med ganske sterke inntrykk av hvordan hver enkelt er. Men vi ser jo kun minutter og sekunder av hver enkelt deltager. Det blir som å bedømme om en fotballkamp var spennende eller kjedelig etter å ha sett en tilfeldig 30 sekunder lang bit som i tillegg en produsent hadde plukket ut. Nettopp for at man skal sitte igjen med dette overfladiske bildet av kampen. Eller i vårt tilfelle individene på hotellet.

Med det i bakhodet så har jeg jo gjort meg noen tanker om hva slags typer som er der inne. Det er minst tre av jentene som er EKSTREMT usikre på seg selv. Det er i alle fall en med intelligens som er minst to standardavvik unna normalen og det er mest sannsynlig bare to stykker som virkelig er seg selv. Eller det vil si er seg selv så langt det er mulig i denne settingen.

Og nettopp det at jeg har gjort meg opp disse meningene er suksessen til Paradise Hotel. Alle får en favoritt og viktigst av alt "Er det ikke deilig å ha noen å hate?" Samtidig er det en liten, liten rotasjon på beboerne som hele tiden gjør at man kan velge seg en ny favoritt. Programmet fornyer profilene. Det er ikke moro å samle på fotballkort om du ikke får noen nye kort i samlingen etter hvert. Sitter du med de samme gamle Hot Shot kortene med Nacho Ambriz og Stefan Schwartz så blir du lei. Og derfor blir galleriet stadig oppdatert. Postcard from Pasadena med Gazza og David Platt byttes ut med Sølvkort av Enzo Scifo.

Så blir det opp til hver enkelt å til slutt finne sin egen Roy Wegerle

Loggføring

2009-03-15T04:18:00.001+01:00

04:18

Tarald sover på stua hos meg og han har akkurat fjerta.

Jeg vet noe som ikke du vet!

2009-03-15T04:00:00.002+01:00

Jeg vet noe om gardistenes hverdag som avslører noe om kongen. Noe mer kan jeg ikke si av hensyn til rikets sikkerhet, men da vet du i alle fall det!

Jeg registrerer at INGEN utesteder i Oslo drives godt. I går var jeg på Gloria Flames. Et velkjent og yndet vannhull for rockenostaligikere såvel som rockehipstere tidligere. Etter at finanskrisa kom så har de "pusset opp" lokalet og endret musikkprofilen for å være mer tilgjenglig. Men hva betyr det? i går var det mindre mennesker enn jeg har sett der noen sinne. Det var elendig musikk og veggene så ut som at de hadde grodd hår. Det var rett og slett alt annet enn inbydende. Jeg sier som a Valla: Æ spyr!

En annen variant av dårlig drevet utested fikk jeg være vitne til i kveld. Admiralen og jeg var ute og tok noen pils på Last Train. Et teoretisk Mekka for rockefans i Oslo. Og musikken i kveld var i og for seg helt grei den, men det jeg reagerer på er måten man legger opp kvelden på. F eks blir det spilt en klart "nachspiel-låt" rett etter to kongelåter med masse tempo og driv. Det her foregår i 0200-tida. altså det som burde vært høydepunktet i løpet av kvelden. Men tilsvarende musikkspilling gjør etter hvert at stedet blir tomt rett før tre. I steden for å hente ut de siste kronene fra trygdede kvasimusikere så velger de heller å sende pengene på dør. Jævla idioter.

Til slutt: I morgen er det comeback konsert for Suicide City. Groupies bes melde seg i kjelleren til fossila mine.

Rock out with your cock out!

Mine favorittklubber

2009-03-09T12:55:00.005+01:00

Jeg har for en tid tilbake bestemt meg for å ha et favorittlag i alle verdens ligaer. Til nå er jeg stort sett bare gjennom deler av Europa og et og annet sør-Amerikansk land, men her kommer altså listen slik den ser ut nå.

Norge: Listens store svake punkt. Man skal jo velge seg favorittlag som drittunge. I og med at jeg ikke har noe favorittlag i de øvre divisjonene, så må det bli Lommedalen som er favorittlaget her i landet.

England: Blackburn Rovers. Som de fleste andre supportere begynte jeg som medgangssupporter. Sesongen 93/94 ble det sølv på Blackburn. Året etter ble det gull. Og allerede i 93 ble jeg bitt av basillen. Sherear and Sutton på topp bøtta inn mål og vi hadd en nordmann på laget!

Heltene fra 94/95 sesongen!

Danmark: Horsens, navnet forklarer alt. Sliter ALLTID i nedrykksstriden, men pleier å klare seg i siste liten. Har fått inn Besar Berisha på topp nå!

Sverige: Malmö FF - ikke noen spesiell grunn, men jeg måtte ha noe

Østerrike: Red Bull Salzburg - et lag som har solgt både kropp og sjel til de kommersielle kreftene. Skamløst og amerikansk.

Sveits: Young Boys - Godt navn!

Tyskland: Hoffenheim - Medgangs

Spania - Atletico Madrid - Lillebror med de kule draktene

Nederland - Ajax pga nitidig CM spilling med laget fra Amsterdam i yngre år.

Noen som husker denne skjermvisningen her?

Frankrike - PSG - samme grunn som over Ajax

Italia - Roma - kunne nok kommet med flere grunner her, men Totti er grunn god nok

Belgia - Anderlecht

USA - New York Red Bulls - holder meg til Red Bull familien!

Argentina - River Plate

Brasil - Botafago - pga hunden Barriba. Les deg opp på den om du ikke kjenner historien.

Chile - Colo Colo

Russland - CSKA Moskva - Militærets eget lag!

Skottland - Falkirk - Alex Martin på tidlige CM spill. Need I say more?

Hellas - Panathinaikos

Tyrkia - Besiktas

Sør-Afrika - Orlando Pirates

Mexico - Cruz Azul

Israel - (politisk boikottet av forfatteren.)

Uruguay - Montevideo Wanderers - Her kunne navnet vært grunnen, men det er faktisk det megastygge klubbemblemet som er motivasjonen her

Zambia - Nkana FC - etter tips fra min venn Marcus