|
Jeg kommer meg ikke videre fra brett nr 11. Men det hindrer meg ikke i å bruke timer med dette spillet :-p
Friday 26 December 2008
Et festlig spill!
Jeg kommer meg ikke videre fra brett nr 11. Men det hindrer meg ikke i å bruke timer med dette spillet :-p
Friday 19 December 2008
Radioresepsjonen
Jeg er en fortapt podcastjunkie av Radioresepsjonen på P3. Tirsdag til fredag har jeg gårsdagens sending på øret på vei til og fra skole eller jobb. Og jeg har den tvilsomme æren av å ha hørt absolutt alle sendingene siden november 2006. Jeg er rett og slett en fullblods radioresepsjonoliker. Og derfor går jeg nå inn i årets hardeste tid. Nemlig tiden med "best of" sendingene. Repriser og gamle klipp fra høstens sendinger klippet sammen til en helt usammenhengende og nitrist smørje. Jeg orker ikke høre på disse møkkaseningene. Derfor må jeg svette ut fysiske og ikke minst psykiske abstinenser. Vonde dager uten påfyll av lettbeinthet og humor vil muligens gjøre meg om til en frådene Mr. Jeckyl med jevne mellomrom framover, og det beklager jeg allerede nå. Men da er dere i hvert fall advart. Tiden fram til andre uka i januar blir lang, men jeg får håpe jeg kommer meg gjennom.
God Jul
God Jul
Thursday 18 December 2008
Vinterens vakreste eventyr er her!
jeg har vært i besittelse av FM 09 i straks to uker. Som rendyrket FM-entusiast så må jeg si at jeg hadde store forhåpninger til den nye utgaven av spillet jeg har spilt siden jeg var 11. For ordens skyld så kan det jo være greit å forklare at FM09 er nerdenes kjærtegn for Football Manager 2009. Og spillet simulerer fotballkamper under din ledelse som manager.
I alle år har det vært bugs og irriterende feil ved spillene, men det har i stor grad vært ting man har kunnet bære over med pga at den totale opplevelsen av spillet har likevel vært knakende god. Det er tross alt en grunn til at hundretusenvis av unge menn og gutter har brukt både nattesøvn og solskinnsdager foran pc´en. Og jeg kanskje mer enn de aller fleste må jeg inrømme. FM08 hadde dog en så stor bug at det ble nærmest umulig å spille. Corneroppstillingen som bør være velkjent for alle som spiller FM gjorde at midtstopperen din gjerne var toppscorer. Og slike ting frustrerer voldsomt i et spill som er ment å imitere virkeligheten.
Derfor var jeg i helspenn første gang jeg satte i gang FM09. Etter et par ukers spilling er jeg meget fornøyd med spillet må jeg si. Det lever godt opp til forventningene. Og på 9.1.1 patchen er det luket bort mye av de sene scoringene jeg brukte de første dagene på å forbanne. Spillet begynner rett og slett å bli rimelig imponerende likt virkelighetens verden.
Nyvinningen med 3D-animasjon av selve banespillet er en frisk tilvekst, men er også spillets største akilleshel. Når spillere gjør helt unaturlige bevegelser på banen så kan både telefoner og fjærnkontroller opptre som projektiler. Det er noe riv ruskende galt når en spiller vender ut mot dødlinja når han er på såvidt litt skrått hold i straffefeltet og har tilsynelatende en gedigen mulighet til å score. Eller når han ikke skyter etter å ha rundet keeper.
Spillet forøvrig er pusset og perfeksjonert litt mer fra siste variant og veldig mye av problematikken rundt overganger bla er rettet på. Spillet ender dermed opp som en frisk revitalisering av serien som garantert trekker fotballnerdene tilbake til skrivebord og laptoper rundt i det ganske land nok en gang. Jeg kaster terningen og ser den lande på en femmer. Enjoy!
I alle år har det vært bugs og irriterende feil ved spillene, men det har i stor grad vært ting man har kunnet bære over med pga at den totale opplevelsen av spillet har likevel vært knakende god. Det er tross alt en grunn til at hundretusenvis av unge menn og gutter har brukt både nattesøvn og solskinnsdager foran pc´en. Og jeg kanskje mer enn de aller fleste må jeg inrømme. FM08 hadde dog en så stor bug at det ble nærmest umulig å spille. Corneroppstillingen som bør være velkjent for alle som spiller FM gjorde at midtstopperen din gjerne var toppscorer. Og slike ting frustrerer voldsomt i et spill som er ment å imitere virkeligheten.
Derfor var jeg i helspenn første gang jeg satte i gang FM09. Etter et par ukers spilling er jeg meget fornøyd med spillet må jeg si. Det lever godt opp til forventningene. Og på 9.1.1 patchen er det luket bort mye av de sene scoringene jeg brukte de første dagene på å forbanne. Spillet begynner rett og slett å bli rimelig imponerende likt virkelighetens verden.
Nyvinningen med 3D-animasjon av selve banespillet er en frisk tilvekst, men er også spillets største akilleshel. Når spillere gjør helt unaturlige bevegelser på banen så kan både telefoner og fjærnkontroller opptre som projektiler. Det er noe riv ruskende galt når en spiller vender ut mot dødlinja når han er på såvidt litt skrått hold i straffefeltet og har tilsynelatende en gedigen mulighet til å score. Eller når han ikke skyter etter å ha rundet keeper.
Spillet forøvrig er pusset og perfeksjonert litt mer fra siste variant og veldig mye av problematikken rundt overganger bla er rettet på. Spillet ender dermed opp som en frisk revitalisering av serien som garantert trekker fotballnerdene tilbake til skrivebord og laptoper rundt i det ganske land nok en gang. Jeg kaster terningen og ser den lande på en femmer. Enjoy!
Friday 5 December 2008
Musikknazien rir igjen
Sverre og jeg har i løpet av årene hatt utallige argumentasjoner om band. Som oftest er det Sverre som har hatt rollen som oppdager av bandet mens jeg har vært en hater eller i det minste motvillig til å høre på bandet. med tid og stille påvirkning har Sverre etter hver ofte åpnet øynene mine for band som Judas Priest, Man O War, Rammstein og en hel haug andre band jeg har glemt nå. Hele veien har det vært et band som vi begge har hatt sterke meninger om. Nemlig Depeche Mode. Og nettopp dette bandet har etter hvert blitt våre hjertebarn. Sverre sitt hjertebarn i positiv forstand og mitt i negativ forstand. Hva mener jeg med hjertebarn i negativ forstand? Det er jo et tåpelig uttrykk, men samtidig rimelig beskrivende. Jeg har blitt glad i å hate Depeche Mode. Jeg avskyr den dystre, mørke og depresive sounden som dette bandet utstråler i mine ører. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre. Likevel har jeg gått med på å gi albumet Violator en sjangse i tiden som kommer. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å legge all mulig godvilje til for å kanskje utvikle en smak for denne musikalske cysten. Det blir ikke enkelt, og jeg gruer meg til første gjennomlytting allerede. Faktisk skulle jeg gjort det i dag på jobben, men jeg var ikke kar om å få satt det på. Det sitter for langt inne. Avtalen med Sverre er at jeg skal komme med en anmeldelse av albumet her på bloggen med tiden. Jeg er utrolig spent på å se om jeg må svelge min største kamel noen sinne eller om jeg vinner fram som en slags "Gamle Bryn" i musikken. En ting er i alle fall klart, snur jeg i karakteristikken min av Depeche Mode så står neppe verden til påske.
Thursday 4 December 2008
kom over en svinaktig bra coverlåt
Som jeg har skrevet om tidligere så er det få ting jeg liker så godt som en knallgod coverlåt. Jeg er evig fasinert over at man kan totalt forvandle en knallgod låt til en helt annen knallgod låt. Derfor har jeg lagt ut denne videoen av Damone. Låta hørte jeg først på Pyro på NRK, og jeg både tror og håper dere blir like begeistret som meg.
for ordens skyld, så er det Iron Maiden som har orginalen.
Wasted Years
for ordens skyld, så er det Iron Maiden som har orginalen.
Wasted Years
Monday 24 November 2008
Grøss
Jeg sitter nå våken alt for sent, alt for lite forberedt til eksamen på torsdag og fredag. Har angst for eksamen nese tirsdag. Gruer meg til møte på jobben i morgen 0900. (det er både for tidlig, og jeg har egentlig ikke tid) Tenker litt på hvor lat jeg har vært det siste halvåret, men likevel er jeg mer enn noen gang glad for at jeg har valgt å starte på skole. Neste halvår skal bli bedre.
Men likevel, så er det en ting som jeg tenker mer på enn noe annet akkurat nå.
Tar jeg ikke helt feil så er fagtermen på dette en såkalt scriptfeil. Sånn jeg har forstått det så er en scriptfeil en logisk brist i manus. Enten gjennom handling eller noe som blir sagt. Og i Superman Returns så er det en setning som har plaget meg nå i en times tid. På spørsmål om hvor han har vært fra superreporteren Lois Lane svarer Supermann at han har vært på Krypton. Lois spør om ikke planeten var ødelagt? Men det svarer supermann at den ikke var likevel. Og så blir det ikke sagt mer om Supermanns opprinnelige hjemplanet.
Her kommer min problemstilling: Supermann skal jo i teorien være en hvem som helst på samme måte som oss på sin hjemplanet Krypton. Han er som et menneske å regne pga de to solene. En gul og en rød om jeg ikke husker feil. Det er bare hos oss med vår ene gule sol at han har superkrefter. Om supermann da virkelig begynte å nærme seg Krypton ute i det vide verdensrom, ville han ikke da mistet evnene sine idet han kom inn i området med de to andre solene? Min logikk sier da at han plutselig blir som deg og meg midt i verdensrommet og i så måte må avgå rimelig kjapt ved døden.
Er det jeg som ikke kan Supermannhistorien godt nok eller er dere med på resonnementet mitt?
God natt!
Thursday 20 November 2008
Landslaget igjen..
Det er noen timer siden Norge gjorde narr av seg selv på et nybygd hestejorde et sted i Ukraina. Eller for å være mer presis, Åge Hareide gjorde narr av de 11(etter hvert 10) som skulle forsvare drakta gjennom å gi instrukser, gjøre roteringer og bytter. Jeg har tidligere både forsvart og angrepet Åge Hareide og landslaget. Men nå er jeg så lei at jeg bare aksepterer NFFs manglende vilje og evne til å gjøre det som er nødvendig. Landslaget går inn i et nytt sabbatsår hvor vi bare må vente, og vente på den dagen Åge Hareide har fullført kontrakten og vi på nytt kan skape håp og glød rundt landslaget.
Jeg var så heldig at min landslagsinteresse begynte omtrent samtidig som Egil Olsen tok over som landslagssjef. Med ham kom det gradvis stolte øyeblikk som var med på å løfte det norske selvbildet sommerstid etter at skirevolusjonen hadde løftet oss fram vinter etter vinter fra 1992 og utover. Det var rett og slett moro å følge med på Norge når vi tok skalper vi i utgangspunktet ikke skulle tatt. Det var en fantastisk tid. Og viktigst av alt: Vi prøvde å ta skalpene! Både taktisk sett og individuelt sett var det en vilje som var milevis langt foran dagens nivå. Spillere som faktisk BLE skadet i løpet av en kamp. Spillere som fikk drakta revet i stykker av desperate motstandere og spillere som mer enn noe annet ønsket å representere landslag, flagg, folk og fedreland.
Den lysten ser jeg kun tidvis nå. I dag så jeg den knapt i det hele tatt. Trond Olsen hadde noe av det, Jon Knudsen hadde mye av det og resten så ut som at de lengtet hjem. Men hva kommer det her av? Jeg tror det bunner ut i dette: Det er en evighet siden vi hadde et stolt øyeblikk sist. Og også spillerne trenger disse øyeblikkene for å ha tro på at det går an å vinne og ikke minst ha troen på det de driver med sammen. Under ledelse av Åge Hareide
Når et lag har en felles forståelse av hvordan fotball skall spilles så kan det føre til både elegant, vakker og effektiv fotball. Ikke nødvendigvis alle tre samtidig. AC Milan er elegante, Stabæk var i norsk målestokk vakre i år og Drillos var effektive. Som sofaekspert så kan ikke jeg påberope meg slagkraft nok til å si at Norge ikke har en plan i spillet sitt, men jeg kan som sofaekspert si at med mindre planen er å drite seg ut og tape i ett kjør så er planen mislykket. Grovt mislykket. Når en leder ikke oppnår resultater blir han eller henne satt til veggs av et styre eller kanskje til og med organisasjonen under seg. Dette gjør at lederen får et krav om å rette opp det som blir gjort galt eller ta sin hatt og gå. Hva er det da som gjør at NFF nekter å gjøre dette? Og hva er det som gjør at spillerne aksepterer å bli gjort til latter gang på gang?
Jeg fortsetter å klø meg i hodet i fortvilelse over den manglende realitetsoppfatningen som råder rundt herrelandslaget i fotball. Inntill denne kvaliken er over får jeg nøye meg med å drømme om en nyvunnen tro på laget jeg har fulgt siden jeg var 9.
Jeg var så heldig at min landslagsinteresse begynte omtrent samtidig som Egil Olsen tok over som landslagssjef. Med ham kom det gradvis stolte øyeblikk som var med på å løfte det norske selvbildet sommerstid etter at skirevolusjonen hadde løftet oss fram vinter etter vinter fra 1992 og utover. Det var rett og slett moro å følge med på Norge når vi tok skalper vi i utgangspunktet ikke skulle tatt. Det var en fantastisk tid. Og viktigst av alt: Vi prøvde å ta skalpene! Både taktisk sett og individuelt sett var det en vilje som var milevis langt foran dagens nivå. Spillere som faktisk BLE skadet i løpet av en kamp. Spillere som fikk drakta revet i stykker av desperate motstandere og spillere som mer enn noe annet ønsket å representere landslag, flagg, folk og fedreland.
Den lysten ser jeg kun tidvis nå. I dag så jeg den knapt i det hele tatt. Trond Olsen hadde noe av det, Jon Knudsen hadde mye av det og resten så ut som at de lengtet hjem. Men hva kommer det her av? Jeg tror det bunner ut i dette: Det er en evighet siden vi hadde et stolt øyeblikk sist. Og også spillerne trenger disse øyeblikkene for å ha tro på at det går an å vinne og ikke minst ha troen på det de driver med sammen. Under ledelse av Åge Hareide
Når et lag har en felles forståelse av hvordan fotball skall spilles så kan det føre til både elegant, vakker og effektiv fotball. Ikke nødvendigvis alle tre samtidig. AC Milan er elegante, Stabæk var i norsk målestokk vakre i år og Drillos var effektive. Som sofaekspert så kan ikke jeg påberope meg slagkraft nok til å si at Norge ikke har en plan i spillet sitt, men jeg kan som sofaekspert si at med mindre planen er å drite seg ut og tape i ett kjør så er planen mislykket. Grovt mislykket. Når en leder ikke oppnår resultater blir han eller henne satt til veggs av et styre eller kanskje til og med organisasjonen under seg. Dette gjør at lederen får et krav om å rette opp det som blir gjort galt eller ta sin hatt og gå. Hva er det da som gjør at NFF nekter å gjøre dette? Og hva er det som gjør at spillerne aksepterer å bli gjort til latter gang på gang?
Jeg fortsetter å klø meg i hodet i fortvilelse over den manglende realitetsoppfatningen som råder rundt herrelandslaget i fotball. Inntill denne kvaliken er over får jeg nøye meg med å drømme om en nyvunnen tro på laget jeg har fulgt siden jeg var 9.
Tuesday 18 November 2008
Shark vs Fish
Fra tid til annen spiller jeg litt nettpoker. Det er ikke store summer det er snakk om, stort sett sit n go med 6 dollars innsats. I det siste har jeg også vunnet litt penger fra tid til annen. Og jeg har etter hvert danket ut et anstendig antall barnslige grinebitere. Det er veldig moro å se hvordan det tilter helt for folk når de blir slått ut på dårlige hender og dårlige avgjørelser. Det mest klassiske utsagnet er såklart at JEG er den som er rævva mens de er pokerguder alle mann.
Nummer to på lista over "fornærmelser" er at jeg er en såkalt fish. På i pokerterminologi så er det de 90% som taper alle pengene de bruker på poker. Motsatsen er da en shark, eller hai som spiser fiskene. Den tredje typen fornærmelse er utsagn som at jeg er et mannlig kjønnsorgan, at de har hatt sex med en eller begge av mine foreldre etc, etc.
Det som forundrer meg er at de gidder klage. Det blir jo omtrent som å klage på dommern i en fotballkamp. Avgjørelsen blir ikke endret. Dessuten syns jeg fryktelig synd på mange av disse døgeniktene. Flesteparten vil nok sitte på tilsvarende bord og spille, spille og spille. Og hver gang blir de like forundret når de taper mot folk som er bedre enn dem i poker. Tett etterfulgt av nye runder sjikane. Dersom du skulle føle deg truffet av det jeg har skrevt over så ber jeg deg om å vokse opp eller logge deg av nettet. Det er allerede fullt nok som det er med idioter.
PS En fin side for å se hvordan du eller dine motstandere har spilt poker er www.sharkscope.com. Der kan du sjekke opp til fem spilleres statistikk hver dag.
Nummer to på lista over "fornærmelser" er at jeg er en såkalt fish. På i pokerterminologi så er det de 90% som taper alle pengene de bruker på poker. Motsatsen er da en shark, eller hai som spiser fiskene. Den tredje typen fornærmelse er utsagn som at jeg er et mannlig kjønnsorgan, at de har hatt sex med en eller begge av mine foreldre etc, etc.
Det som forundrer meg er at de gidder klage. Det blir jo omtrent som å klage på dommern i en fotballkamp. Avgjørelsen blir ikke endret. Dessuten syns jeg fryktelig synd på mange av disse døgeniktene. Flesteparten vil nok sitte på tilsvarende bord og spille, spille og spille. Og hver gang blir de like forundret når de taper mot folk som er bedre enn dem i poker. Tett etterfulgt av nye runder sjikane. Dersom du skulle føle deg truffet av det jeg har skrevt over så ber jeg deg om å vokse opp eller logge deg av nettet. Det er allerede fullt nok som det er med idioter.
PS En fin side for å se hvordan du eller dine motstandere har spilt poker er www.sharkscope.com. Der kan du sjekke opp til fem spilleres statistikk hver dag.
Sunday 16 November 2008
Jeg er et slags countryband på gang og i den anlendning prøvde jeg å lage en countryaktig sangtekst. Vokalisten i bandet er kvinnelig derav den kjønnsmessige vinklingen, jeg har ikke bytta lag ;-)
lange øyne, lånte blikk
så han meg, jeg får panikk
jeg snur meg bort og går min vei
det var ikke sånn jeg skulle treffe deg
Jeg har sett ham ofte når jeg går
til jobben om morgenen der han står
han smiler bredt og sier hei
til alle som kommer men ikke meg
Det regner og sludder men jeg er varm
blendet av hans evigvarende sjarm
hvert gram i meg vil gå bort til ham
men jeg tenker det blir bedre en annen gang
Alt jeg vil ha mellom to støvler og en hatt
en ekte mann som kan gi meg alt
stakittgjerde, unger og hus
et liv i akkurat passe sus og dus
min høyreiste mann er så flott som det går an
men alle andre her i byen sikler også etter ham
han står midt i byen og er et sjeldent syn
smilet gnistrer som et uventet lyn
Man kan ønske seg alt men kort fortalt
så blir jeg neppe lykkelig med en reklameplakat
den første mannen for meg var en mann av stein
men i det minste har jeg fremdeles uskylden rein
lange øyne, lånte blikk
så han meg, jeg får panikk
jeg snur meg bort og går min vei
det var ikke sånn jeg skulle treffe deg
Jeg har sett ham ofte når jeg går
til jobben om morgenen der han står
han smiler bredt og sier hei
til alle som kommer men ikke meg
Det regner og sludder men jeg er varm
blendet av hans evigvarende sjarm
hvert gram i meg vil gå bort til ham
men jeg tenker det blir bedre en annen gang
Alt jeg vil ha mellom to støvler og en hatt
en ekte mann som kan gi meg alt
stakittgjerde, unger og hus
et liv i akkurat passe sus og dus
min høyreiste mann er så flott som det går an
men alle andre her i byen sikler også etter ham
han står midt i byen og er et sjeldent syn
smilet gnistrer som et uventet lyn
Man kan ønske seg alt men kort fortalt
så blir jeg neppe lykkelig med en reklameplakat
den første mannen for meg var en mann av stein
men i det minste har jeg fremdeles uskylden rein
Saturday 15 November 2008
Country music man
Jeg har i en lengre periode hatt en het affære med amerikansk country. Det er noe fantastisk fasinerede med denne musikken. Jeg har hørt det blitt kalt den hvite manns blues. Og det er i og for seg en utmerket beskrivelse. For det er helt klart noe deppa og trist over å sette toner til en tekst som handler om at en dame bedrar en kar, karen fersker dama, dama stikker, karen begynner å drekke i skuffelsen, dama begynner å drekke i skammen, mannen drekker seg i hjæl, dama drekker seg i hjæl rett etterpå og blir begravet ved siden av mannen under et tre. Det er fortellerkunst og formidlingsevne på høyeste hylle når man får noe sånt til å være appelerende og tiltalende å høre på.
Country musikk har som oftest en tekst de aller fleste kan relatere til på et vis. Den er gjerne en enkel fremstilling av en ikke alt for glamorøs hverdag med noen gode fraser som summerer dette opp i tre vers og to refreng. Når det da enten laller en koselig naiv liten melodi eller en sugende whiskeystinkende depresiv gitarslide i bakgrunnen så har du country. Jeg elsker det. Det er ukomplisert og rett fram. Du får det du vil ha, og ikke noe mer.
jeg elsker det! Og jeg anbefaler at neste gang du har kjærlighetssorg, så hører du på country til det går over. Da blir det plutselig en fryd å ha et knust hjerte.
P.S. For de av dere som ble nyskjerrige på sangen jeg beskrev øverst så har jeg satt inn videoen til sangen under her.
Country musikk har som oftest en tekst de aller fleste kan relatere til på et vis. Den er gjerne en enkel fremstilling av en ikke alt for glamorøs hverdag med noen gode fraser som summerer dette opp i tre vers og to refreng. Når det da enten laller en koselig naiv liten melodi eller en sugende whiskeystinkende depresiv gitarslide i bakgrunnen så har du country. Jeg elsker det. Det er ukomplisert og rett fram. Du får det du vil ha, og ikke noe mer.
jeg elsker det! Og jeg anbefaler at neste gang du har kjærlighetssorg, så hører du på country til det går over. Da blir det plutselig en fryd å ha et knust hjerte.
P.S. For de av dere som ble nyskjerrige på sangen jeg beskrev øverst så har jeg satt inn videoen til sangen under her.
Thursday 13 November 2008
Noen morosaker
Kom over noen flotte saker på internett. Det viser seg at det er fullt av humor der ute! Og jeg som trodde jeg hadde sett alt på nettet. Kos dere!
Denne videoen fant jeg på bloggen til Pyro på NRK P3. Det er de skumle black metal musikerne i Immortal til Benny Hill musikken.... i fortfilm. Klassisk!
http://www.ruthlessreviews.com/reviews.cfm/id/1055/page/the_other_top____most_ridiculous_black_metal_pics_of_all_time.html
Beklager å paste en link, men den lista her er så lang og god at jeg ber dere sjekke den ut i sin helhet!
radioresepsjonen på tv
siste her er en klassiker i remix versjon.
Denne videoen fant jeg på bloggen til Pyro på NRK P3. Det er de skumle black metal musikerne i Immortal til Benny Hill musikken.... i fortfilm. Klassisk!
http://www.ruthlessreviews.com/reviews.cfm/id/1055/page/the_other_top____most_ridiculous_black_metal_pics_of_all_time.html
Beklager å paste en link, men den lista her er så lang og god at jeg ber dere sjekke den ut i sin helhet!
radioresepsjonen på tv
siste her er en klassiker i remix versjon.
Monday 10 November 2008
I helgen spiller madrugada sin aller siste konsert noen sinne. Det hele foregår i Oslo Spektrum på lørdag. Og i den forbindelse oppfordrer jeg alle som en å komme seg på denne konserten.
For min del blir det å slutte ringen med dette bandet. Det var nemlig i nettopp spektrum jeg først falt for dette bandet. Jeg var en ihuga Madrugadahater tidligere. Men under en konsert som jeg havna på mer eller mindre tilfeldig så ble jeg altså frelst på nordnorsk melankoli.
Håper å se deg der! og ikke minst gi meg beskjed om du skal ta turen, så kan vi jo dra sammen :)
Tuesday 4 November 2008
Helga Pedersen må vrakes
Jeg så akkurat fiskeriminister Helga Pedersen på TV2 Nyhetskanalen. Og siden jeg akkurat hadde kommet ut av dusjen så måtte jeg både blunke og gni meg i øynene for jeg hadde problemer med å tro på det jeg så. Til min store forskrekkelse så jeg at vi sender vår fremste representant for fiskeripolitikk rundt om i verden med et tannsmykke! En sånn liten jævlig glassbit som er limt på den ene "ytre" fortanna. Det er jo umulig å ta en person seriøst om man ser en sånn jævel blinke i mot en når personen åpner kjeften.
Jens Stoltenberg må ta ansvar på vegne av norsk anseelse i utlandet og enten bytte ut Helga Pedersen, eller få henne til å fjerne jævelskapen.
Grøss!
Monday 3 November 2008
Facebook som maktfaktor
Jeg sitter nå og ser på RedaksjonEN på NRK. Paneldeltagerne er blant annet Trygve Hegnar, Elin Ørjasæther og Per Østvold. Dyktige debattanter diskuterer renteutvikling i norske banker. I det store og det hele en lettere parodisk situasjon.
MEN det var en stor overaskelse for meg her. En kar som har laget en facebook-gruppe for å få ned renten i bankene var en del av panelet! Jøss, det var rart. Har man plutselig noe en skulle ha sagt bare fordi man har tusenvis av mennesker bak seg.
Facebook har i dag tatt steget opp som en politisk faktor i Norge. Lykke til ved valget neste år. Det å finne riktig gruppe på facebook kan fort være like viktig for deg.
Godt valg!
MEN det var en stor overaskelse for meg her. En kar som har laget en facebook-gruppe for å få ned renten i bankene var en del av panelet! Jøss, det var rart. Har man plutselig noe en skulle ha sagt bare fordi man har tusenvis av mennesker bak seg.
Facebook har i dag tatt steget opp som en politisk faktor i Norge. Lykke til ved valget neste år. Det å finne riktig gruppe på facebook kan fort være like viktig for deg.
Godt valg!
Wednesday 29 October 2008
Et must for alle som liker å plage seg selv!
Under finner du en sang som er så hinsides merkelig, amatørmessig og fengende at du aldri kommer til å få den ut av hodet. Jeg har slitt med denne sangen i flere måneder allerede etter å ha hørt den på FK Fotball på NRK P3.
Jeg utfordrer alle og en hver til å høre gjennom hele sangen og se om dere ikke kommer til å nynne på den i løpet av den neste uka.
Lykke til!
Jeg utfordrer alle og en hver til å høre gjennom hele sangen og se om dere ikke kommer til å nynne på den i løpet av den neste uka.
Lykke til!
Martines teori om at du møter alle mennesker minst to ganger
Min venn Martine har en teori om at du møter alle mennesker du treffer på to ganger i løpet av livet. Hun mener altså at en person du har forholdt deg til på et eller annet vis en gang, vil du møte igjen på et eller annet tidspunkt. Kanskje ikke den mest spektakulære eller nyvinnende teorien, men det er nok noe sant i det.
Alle har vel vært i situasjoner som vi har opplevd som ubehagelige, pinlige, sårende eller skuffende. Jeg er veldig god på de to første. I den forbindelse har jeg tenkt fra tid til annen på hva jeg ville gjøre om jeg møtte gitte personer som jeg syns jeg har oppført meg dårlig mot eller i nærheten av.
Jeg er jo en mester i å bli betatt i damer på kort tid. En av disse har jeg støtt på et par ganger i løpet av de siste par ukene. Den første gangen så jeg henne såvidt, den andre gangen stod jeg plutselig ved siden av henne på t-banestasjonen. Pinlig, veldig pinlig. Og hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Det er en grunn til at jeg ikke har pratet med henne på to-tre år. Jeg har ikke gjort noe galt eller ufint mot henne. Jeg bare var ekstremt barnslig. Og sånt skammer jeg meg over. Dermed ble det ikke mye mer prat eller henging den gangen. Men så tilbake til nåtidens pinlighet.
Hva var riktig å gjøre i denne situasjonen? Jeg valgte å late som om jeg ikke så henne, og rusle forsøksvis diskret i andre retningen. Jeg mistenker at hun gjorde noe av det samme. Kanskje vi opprettet en slags stilletiende avtale om at vi later som at vi ikke kjenner hverandre. Eller kanskje hun ikke kjente meg igjen? Jeg er jo tross alt ganske forandret fysisk sett siden den gang. Jeg har blitt større (les tjukkere), jeg har mye lengre hår og jeg har jo blitt noen år eldre.
Egentlig er det ingen grunn til å spille slike paranoide spill. For jenta er helt konge, morsom, smart og vakker. Men å være rasjonell er ikke alltid like lett.
Uansett så var det den nest største skrekken av de jeg ikke vil støte på. Nå er det bare nr 1 igjen. Og hun håper jeg at jeg aldri møter. Jeg krysser fingrene for at Martine har feil...
Alle har vel vært i situasjoner som vi har opplevd som ubehagelige, pinlige, sårende eller skuffende. Jeg er veldig god på de to første. I den forbindelse har jeg tenkt fra tid til annen på hva jeg ville gjøre om jeg møtte gitte personer som jeg syns jeg har oppført meg dårlig mot eller i nærheten av.
Jeg er jo en mester i å bli betatt i damer på kort tid. En av disse har jeg støtt på et par ganger i løpet av de siste par ukene. Den første gangen så jeg henne såvidt, den andre gangen stod jeg plutselig ved siden av henne på t-banestasjonen. Pinlig, veldig pinlig. Og hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Det er en grunn til at jeg ikke har pratet med henne på to-tre år. Jeg har ikke gjort noe galt eller ufint mot henne. Jeg bare var ekstremt barnslig. Og sånt skammer jeg meg over. Dermed ble det ikke mye mer prat eller henging den gangen. Men så tilbake til nåtidens pinlighet.
Hva var riktig å gjøre i denne situasjonen? Jeg valgte å late som om jeg ikke så henne, og rusle forsøksvis diskret i andre retningen. Jeg mistenker at hun gjorde noe av det samme. Kanskje vi opprettet en slags stilletiende avtale om at vi later som at vi ikke kjenner hverandre. Eller kanskje hun ikke kjente meg igjen? Jeg er jo tross alt ganske forandret fysisk sett siden den gang. Jeg har blitt større (les tjukkere), jeg har mye lengre hår og jeg har jo blitt noen år eldre.
Egentlig er det ingen grunn til å spille slike paranoide spill. For jenta er helt konge, morsom, smart og vakker. Men å være rasjonell er ikke alltid like lett.
Uansett så var det den nest største skrekken av de jeg ikke vil støte på. Nå er det bare nr 1 igjen. Og hun håper jeg at jeg aldri møter. Jeg krysser fingrene for at Martine har feil...
Monday 27 October 2008
Gavelisten
Det er på tide med en liten lyrisk eskapade igjen.
Hva gir man en kvinne som har alt fra før?
En vellykket dame som har reist nord til sør
En gave som du vil skal overgå alt
Flott, fantastisk, perfekt kort fortalt
Men ingen mann har noen gang skjønt
Hva som gjør en mild engel til et fresende skrømt
For hver gang vi bommer og gir noe galt
Så hjelper det ikke hva vi har betalt
Vi skal visst skjønne og finne det ut
Uten et ord om hva som gjør kaffe av grut
Et kryssord uten et hjelpende ord
Et kompass som ikke viser til nord
Timer med titting og stor frustrasjon
Driver en ut i en desperasjon
Som ikke vil ende, et rent mareritt
Og alt blir avgjort av gavevalget ditt
Men så en kveld kommer fasiten frem
Du ser det når dere tar t-banen hjem
En glede som krever alt du kan gi
Som tar opp all tid og all energi
Større enn alt du har tenkt gjennom før
Som åpner opp drømmens hemmelige dør
Gaven er liten men vokser seg stor
Og med tiden får hun kanskje også en bror.
Hva gir man en kvinne som har alt fra før?
En vellykket dame som har reist nord til sør
En gave som du vil skal overgå alt
Flott, fantastisk, perfekt kort fortalt
Men ingen mann har noen gang skjønt
Hva som gjør en mild engel til et fresende skrømt
For hver gang vi bommer og gir noe galt
Så hjelper det ikke hva vi har betalt
Vi skal visst skjønne og finne det ut
Uten et ord om hva som gjør kaffe av grut
Et kryssord uten et hjelpende ord
Et kompass som ikke viser til nord
Timer med titting og stor frustrasjon
Driver en ut i en desperasjon
Som ikke vil ende, et rent mareritt
Og alt blir avgjort av gavevalget ditt
Men så en kveld kommer fasiten frem
Du ser det når dere tar t-banen hjem
En glede som krever alt du kan gi
Som tar opp all tid og all energi
Større enn alt du har tenkt gjennom før
Som åpner opp drømmens hemmelige dør
Gaven er liten men vokser seg stor
Og med tiden får hun kanskje også en bror.
Britene er kollektivtransportens guder!
De fleste har vel enten kjørt med eller hørt om Tube´en i London? Om dere ikke har det så skal jeg si to ord om det først. Londons undergrunn er et fantastisk imponerende nett med underjordiske tunnelltog som gjør at du lett kan komme deg rundt i den enorme byen. Det er rett og slett den eneste måten transport du trenger i London. I alle fall som turist.
I helgen var jeg på Wembley Stadium for å overvære den årlige NFL kampen i London. Og som til alt annet tok vi Tube´en til stadion. Stadionanlegget er såvidt meg bekjent et av verdens dyreste og er ikke mer enn et par år gammelt. Og i den forbindelse har de også hatt kollektivtrafikken i tankene.
Bildet under viser hvordan politiet tidvis holder igjen publikumet som går fra stadion til t-banen. Alle som har tatt banen i Oslo fra Ullevål til sentrum etter en landskamp eller vif-lsk vil vel da automatisk tenke: Kø, kø og atter kø. Og at du blir stående i køen i timesvis. Det er jo rimelig å forvente når 85 000 mennesker skal forlate stadion og flesteparten tyr til kollektivt. Men i England er de ca et lysår(ja, jeg vet at dette er et lengdemål og ikke en enhet for tid) foran Norge på kollektivtrafikk.
Politiet sluset folk inn på stasjonen, fylte opp togene som var ankommet før de slapp inn neste pulje. Det hele ble som en velkoreografert Nord-Koreansk parade. Det gikk fort, effektivt og knirkefritt. Transportmyndigheten, politi og britisk køkultur gjorde det hele til en fryd. Jeg tar av med Sixpencen min og ber Ruter sporenstreks ta en tur til Wembley neste kampdag. For her kan noen og en hver lære!
Rule Britania!
I helgen var jeg på Wembley Stadium for å overvære den årlige NFL kampen i London. Og som til alt annet tok vi Tube´en til stadion. Stadionanlegget er såvidt meg bekjent et av verdens dyreste og er ikke mer enn et par år gammelt. Og i den forbindelse har de også hatt kollektivtrafikken i tankene.
Bildet under viser hvordan politiet tidvis holder igjen publikumet som går fra stadion til t-banen. Alle som har tatt banen i Oslo fra Ullevål til sentrum etter en landskamp eller vif-lsk vil vel da automatisk tenke: Kø, kø og atter kø. Og at du blir stående i køen i timesvis. Det er jo rimelig å forvente når 85 000 mennesker skal forlate stadion og flesteparten tyr til kollektivt. Men i England er de ca et lysår(ja, jeg vet at dette er et lengdemål og ikke en enhet for tid) foran Norge på kollektivtrafikk.
Politiet sluset folk inn på stasjonen, fylte opp togene som var ankommet før de slapp inn neste pulje. Det hele ble som en velkoreografert Nord-Koreansk parade. Det gikk fort, effektivt og knirkefritt. Transportmyndigheten, politi og britisk køkultur gjorde det hele til en fryd. Jeg tar av med Sixpencen min og ber Ruter sporenstreks ta en tur til Wembley neste kampdag. For her kan noen og en hver lære!
Rule Britania!
Om fotballkultur
Fotballsupportere er en svært sammensatt gruppe. Og mange vil nok også si at det finnes mange varianter av en "god supporter". Felles for dem alle er det å følge laget i tykt og tynt. Og av ren nødvendighet vil jo de fleste lag leve i tynt til vanlig. De aller fleste ligaer rundt om i verden domineres av et fåtall av lag. Men det er ikke hovedsaken her og nå. Det er derimot fenomenet medgangssuportere.
Etter at Stabæk sikret sitt velfortjente seriegull i praksis mot Brann og i teorien i går mot Søpla, så har det dukket opp stabækfans som paddehatter. Det kryr av folk med Stabæk drakt på BI. Folk går rundt med skjerf og det slenges meldinger til både det ene og det andre laget. Fans som holder med klubben sin i tynt får slengt dritt etter seg av "nye" stabækfans. Folk som knapt har sett en eneste kamp på stadion, folk som heller tar en tur på den nærmeste sushisjappa enn å synge i regnet en septemberkveld. Det er de som nå påberoper seg å være supportere. Fans som har stått ved laget sitt i tykt og tynt.
Disse folkene skal dere ikke ta seriøst. De lyver for å assosiere seg med vinnerne av serien. Og da lurer jeg veldig på hva de ønsker å oppnå med det? De imponerer ikke meg.
Stod du ikke og grein på Ullevål etter nedrykket i 2003, så har du faenmeg ikke noe å gjøre på torget på Bekkestua i går som min kloke venn Cathrine formulerte tidligere i dag. Selvsagt må alle fans "fødes" en gang, og det er jo naturlig at et seriegull kan gi liv til supporteren i noen og enhver. Men til de av dere som nå påberoper seg tilhørlighet til Stabæk, dere må en tur ut i regnet og grine før jeg nikker anerkjennende.
Etter at Stabæk sikret sitt velfortjente seriegull i praksis mot Brann og i teorien i går mot Søpla, så har det dukket opp stabækfans som paddehatter. Det kryr av folk med Stabæk drakt på BI. Folk går rundt med skjerf og det slenges meldinger til både det ene og det andre laget. Fans som holder med klubben sin i tynt får slengt dritt etter seg av "nye" stabækfans. Folk som knapt har sett en eneste kamp på stadion, folk som heller tar en tur på den nærmeste sushisjappa enn å synge i regnet en septemberkveld. Det er de som nå påberoper seg å være supportere. Fans som har stått ved laget sitt i tykt og tynt.
Disse folkene skal dere ikke ta seriøst. De lyver for å assosiere seg med vinnerne av serien. Og da lurer jeg veldig på hva de ønsker å oppnå med det? De imponerer ikke meg.
Stod du ikke og grein på Ullevål etter nedrykket i 2003, så har du faenmeg ikke noe å gjøre på torget på Bekkestua i går som min kloke venn Cathrine formulerte tidligere i dag. Selvsagt må alle fans "fødes" en gang, og det er jo naturlig at et seriegull kan gi liv til supporteren i noen og enhver. Men til de av dere som nå påberoper seg tilhørlighet til Stabæk, dere må en tur ut i regnet og grine før jeg nikker anerkjennende.
Thursday 23 October 2008
Chargers vs Saints
I morgen setter Sverre, Kriss, Peder og jeg meg på flyet til London. Javel tenker du da. De skal vel fly opp og ned Oxford street, rusle i Hyde Park og dra for å se Harrods. Slett ikke sier jeg da! Vi drar til London av en enkel, og uomtvistelig grunn. Vi skal pleie feberen vi har utviklet for Amerikansk Fotball. Vi skal se biffer på 115 kg dunke inn i en ventende flokk med bøfler på bol som bare har ett ønske: Å knuse han som kommer løpende med ballen. Og mannen med ballen, han vil ta mest mulig juling for å få ballen den siste tommen som trengs for å fortsette å beholde ballen. Det er en nådeløs idrett med et enormt fysisk spill. Når to spillere braker sammen i fullt tempo så er det visstnok samme belastning på kroppen som å kollidere i 50 km/t.
Sunday night football!
Vi blir å finne ved midtlinjen på wembley stadium sammen med 99 996 briter. Og etter å ha skyflet unna alle oppgaver og innleveringer på BI denne uka, så kan jeg endelig starte å glede meg litt jeg og.
Full rapport kommer når jeg returnerer på mandag morgen.
Og for dere som lurer på hva faen det er jeg drar helt til London for å se så legger jeg ved en link under som før fatte interessen til noen og en hver.
Sunday night football!
Vi blir å finne ved midtlinjen på wembley stadium sammen med 99 996 briter. Og etter å ha skyflet unna alle oppgaver og innleveringer på BI denne uka, så kan jeg endelig starte å glede meg litt jeg og.
Full rapport kommer når jeg returnerer på mandag morgen.
Og for dere som lurer på hva faen det er jeg drar helt til London for å se så legger jeg ved en link under som før fatte interessen til noen og en hver.
Thursday 16 October 2008
AC/DC
Best of plater er en egen kunst. Og ytterst få band og artister får til en best of som er noe mer enn bare en ny runde med melking av fansen. Mange best of samlinger er dessuten ikke spesielt godt komponert. Det er gjerne slengt sammen en haug med i og for seg gode sanger, men uten følelsen av en helhet. Noen vil kanskje si at det ikke er hensikten med et samlealbum, men jeg mener det er en klar nødvendighet.
Noen eksempler på band som har fått til en knallgod best of plate er Journey, Toto, Foreigner og Hellbillies. Vil også nevne Sverre som har laget en av de beste best of samlingene jeg har vært borti. Legendariske goda diggalåtar som alla diggar med Iron Maiden. Men nok om det.
Jeg har i forbindeles med AC/DC sin konsert i Oslo veldig lyst til å prøve meg på å lage en best of fra gruppa jeg har hørt mest på og som har betydd mest for meg i løpet av mitt korte liv. I tillegg til kvaliteten på låtene vil jeg prøve å lage det til en helhet som gir en opplevelse som er større enn låtene i seg selv.
CD1
1. Live Wire
2. Let There Be Rock
3.Hell Aint a Bad Place To Be
4. If You Want Blood
5. Down Payment Blues
6. The Jack
7. Big Balls
8. It´s a Long Way To The Top
9. T.N.T.
10. Whole Lotta Rosie
11. Highway To Hell
12. Sin City
13. Problem Child
14. Dirty Deed Done Dirt Cheap
CD2
1. Ride On
2. Hells Bells
3. You Shook Me All Night Long
4. Are You Ready
5. Hard As A Rock
6. Have A Drink On Me
7. Big Gun
8. Fire Your Guns
9. Inject The Venom
10. Moneytalks
11. Who Made Who
12. Thunderstruck
13. Rock And Roll Aint Noise Pollution
14. Back In Black
15. Shoot To Thrill
16. For Those About To Rock
For den observante leser blir det åpenbart at dette nesten er en hel cd viet til hver av vokalistene i bandet. Jeg syns AC/DC er to forskjellige band under Bon Scott og Brian Johnson, og derfor oppdelingen. Med Ride On som et postludium for Bon Scott, og en "temposenker" før Brian Johnson drar det i gang igjen med Hells Bells.
Jeg er spent på å høre om noen er villige til å teste ut spillelistene i ipoden sin noen dager og gi meg en tilbakemelding på hva dere syns. Og kom gjerne med egne lister!
Rock out with your cock out!
Noen eksempler på band som har fått til en knallgod best of plate er Journey, Toto, Foreigner og Hellbillies. Vil også nevne Sverre som har laget en av de beste best of samlingene jeg har vært borti. Legendariske goda diggalåtar som alla diggar med Iron Maiden. Men nok om det.
Jeg har i forbindeles med AC/DC sin konsert i Oslo veldig lyst til å prøve meg på å lage en best of fra gruppa jeg har hørt mest på og som har betydd mest for meg i løpet av mitt korte liv. I tillegg til kvaliteten på låtene vil jeg prøve å lage det til en helhet som gir en opplevelse som er større enn låtene i seg selv.
CD1
1. Live Wire
2. Let There Be Rock
3.Hell Aint a Bad Place To Be
4. If You Want Blood
5. Down Payment Blues
6. The Jack
7. Big Balls
8. It´s a Long Way To The Top
9. T.N.T.
10. Whole Lotta Rosie
11. Highway To Hell
12. Sin City
13. Problem Child
14. Dirty Deed Done Dirt Cheap
CD2
1. Ride On
2. Hells Bells
3. You Shook Me All Night Long
4. Are You Ready
5. Hard As A Rock
6. Have A Drink On Me
7. Big Gun
8. Fire Your Guns
9. Inject The Venom
10. Moneytalks
11. Who Made Who
12. Thunderstruck
13. Rock And Roll Aint Noise Pollution
14. Back In Black
15. Shoot To Thrill
16. For Those About To Rock
For den observante leser blir det åpenbart at dette nesten er en hel cd viet til hver av vokalistene i bandet. Jeg syns AC/DC er to forskjellige band under Bon Scott og Brian Johnson, og derfor oppdelingen. Med Ride On som et postludium for Bon Scott, og en "temposenker" før Brian Johnson drar det i gang igjen med Hells Bells.
Jeg er spent på å høre om noen er villige til å teste ut spillelistene i ipoden sin noen dager og gi meg en tilbakemelding på hva dere syns. Og kom gjerne med egne lister!
Rock out with your cock out!
Tuesday 14 October 2008
Jeg vil ha slike bommer i Norge!
Chick Fails At Trying To Skip Toll - Watch more free videos
Tenk deg så mye morsommere det vil være å betale i bomringen når du har muligheten til å få med deg et sånt syn!!
Monday 13 October 2008
Billettservice kan brenne
Nå har jeg sittet i "kø" på nettet i over en time for å få tak i AC/DC billetter. Jeg har sittet og fulgt med på en graf som har vist gjenstående ventetid. Nå har den indikert at jeg skulle få bestille billetter i snart et kvarter. Men ingen ting skjer. Samtidig står det at jeg ikke skal navigere bort fra siden.
Så hva gjør jeg nå? skal jeg laste inn siden på nytt og vente en time til? Eller skal jeg ringe dem og vente en time til? Eller skal jeg vente på at siden jeg allerede har oppe skal fullføres?
Møkkafolk - dere må ha kapasitet til å betjene kundene deres på en skikkelig måte.
Oppdatering:
Nå har jeg kommet gjennom, og alt er utsolgt. Da er det på tide å klage sin nød om svartebørs. Alle som har kjøpt billett til denne konserten uten å planlegge å dra skal og må brenne i hælvete! møkkafolk
Så hva gjør jeg nå? skal jeg laste inn siden på nytt og vente en time til? Eller skal jeg ringe dem og vente en time til? Eller skal jeg vente på at siden jeg allerede har oppe skal fullføres?
Møkkafolk - dere må ha kapasitet til å betjene kundene deres på en skikkelig måte.
Oppdatering:
Nå har jeg kommet gjennom, og alt er utsolgt. Da er det på tide å klage sin nød om svartebørs. Alle som har kjøpt billett til denne konserten uten å planlegge å dra skal og må brenne i hælvete! møkkafolk
Nattåpent på bloggen
Jeg tror jeg har kommet opp i et slags moralsk dilemma. Eller kanskje det bare er en forbigående tvangstanke? Kanskje det er bare et øyeblikks galskap? Kanskje det er noe helt annet? En ting er helt sikkert i alle fall. Jeg tenker på en dame jeg ikke vil tillate meg selv å tenke på.
Etter min oppdagelse av egne kjønnsdriften for 12-15 år siden så har jeg vært nærmest et fenomen når det kommer til å bli betatt av jenter. Jeg kan være tiltrukket av flere av gangen. Jeg kan bli gal etter en dame etter å ha sett henne i fem minutter. Og jeg kan plutselig få opp øynene for en jeg har kjent lenge. Felles for alle tilfellene er at jeg ofte ender med å brenne en bro. Jeg vil ikke si jeg er uvenner med noen av damene jeg har traktet etter, men ofte blir de ”borte” på et vis. Ikke borte som i forsvunnet fra jordens overflate, men som i borte fra min hverdag. De lever der ute i periferien, og jeg kan prate med dem om hvordan det går på skolen, hvordan hun hadde det i helgen etc, etc. Jeg tror ikke det i seg selv er så unormalt. Men jeg tror nok jeg har litt flere av disse satellittene kretsende rundt meg enn andre. Damer som på et tidligere tidspunkt har kretset vesentlig nærmere meg i en eller annen funksjon eller relasjon har blitt dyttet ut i atmosfærens fjerneste lag.
Og her kommer første side av mitt dilemma inn. En angst for å få en ny satellitt. Denne kretser riktignok ikke spesielt nært. Men det hender den har avvikende bane som fører den i nærheten av meg. Noen ganger har jeg tatt meg selv i å håpe, og kanskje tro for et lite øyeblikk at satellitten er en måne. At den har en egen gravitasjon som trekker meg mot den. At den vil at jeg trekkes mot den. Et himmellegeme med egen vilje. Den var ny, eller hva Isaac Newton?
Dilemmaets andre del er det mest vesentlige. Det handler ikke om min frykt for å bli avvist, men om moralske standarder som jeg har satt for meg selv. Jeg har sagt til meg selv, så lenge jeg har hatt et noen lunde reflektert forhold til dette med kjærlighet, at jeg aldri skal gå inn for å splitte et par. Satellitten kretser nemlig rundt et annet objekt. Den avvikene banen har ingen naturlover som forklarer fenomenet. Denne satellitten kretser svært nær et annet objekt. Og jeg tror jo at satellitten er en måne for dette objektet. At to legemene holdes sammen av en gjensidig gravitasjon til hverandre.
Dilemmaet i klartekst blir vel noe sånt som at jeg tenker mer og mer på en spesiell dame. En som har alle de egenskapene jeg ønsker i en kjærste. Og som trives i mitt selskap så langt jeg kan se. Som jeg har forklart er jeg en mester i å bli bergtatt av stadig nye kvinner. Men dette er annerledes. Jeg har prøvd å la være å tenke på denne personen. Jeg prøver å la være nå. Jeg har klart det før med jenter jeg har blitt betatt av. Men dette er ikke som de andre gangene. Det skjer ingen endring. Snarere tvert i mot. Jeg tenker bare mer og mer på henne, vil vite mer om henne, vil være sammen med henne og vil aller mest av alt bli bedre kjent med henne.
Ut fra hvor godt jeg kjenner henne nå så er det umulig å si bombastiske og pompøse ting som at det er kvinnen i mitt liv, drømmeprinsessen og den perfekte for meg. Jeg vet at det kreves litt mer research enn som så. Men så var det dette med legemers tiltrekningskraft på hverandre. Jeg blir gal av å tenke på om den kan være gjensidig i dette tilfellet. Dilemmaet summeres opp i følgende: Skal jeg prøve meg på en dame jeg vet er i et forhold?
Hvor mye skal til for å gå på akkord med egne prinsipper? Ca 1000? for jeg tror jeg har ca 10 000 akkurat nå. Jeg tror med andre ord at min grense er nådd og langt forbigått.
Så ut av dette har jeg vel bare gått fra et valg med to alternativer til et valg med utallige alternativer: Hvordan utforsker man sin tiltrekning mot et himmellegeme i rotasjon rundt et annet himmellegeme uten å støte det vekk fra seg?
Appendix: Dette er sikkert mer enn noen er interessert i å vite om meg. Kanskje det er totalt uinteressant for andre. Kanskje det går over om en uke? Jeg vet ikke, men det var nyttig for meg å formulerer det er. Og kanskje er alt dette bare en uendelig optimistisk, romantisk tanke om at du som er omtalt skal skjønne at det er deg. Og at det betyr noe for deg. Om det ikke gjør det så gjør det uansett ingen skade tenker jeg.
god natt.
Etter min oppdagelse av egne kjønnsdriften for 12-15 år siden så har jeg vært nærmest et fenomen når det kommer til å bli betatt av jenter. Jeg kan være tiltrukket av flere av gangen. Jeg kan bli gal etter en dame etter å ha sett henne i fem minutter. Og jeg kan plutselig få opp øynene for en jeg har kjent lenge. Felles for alle tilfellene er at jeg ofte ender med å brenne en bro. Jeg vil ikke si jeg er uvenner med noen av damene jeg har traktet etter, men ofte blir de ”borte” på et vis. Ikke borte som i forsvunnet fra jordens overflate, men som i borte fra min hverdag. De lever der ute i periferien, og jeg kan prate med dem om hvordan det går på skolen, hvordan hun hadde det i helgen etc, etc. Jeg tror ikke det i seg selv er så unormalt. Men jeg tror nok jeg har litt flere av disse satellittene kretsende rundt meg enn andre. Damer som på et tidligere tidspunkt har kretset vesentlig nærmere meg i en eller annen funksjon eller relasjon har blitt dyttet ut i atmosfærens fjerneste lag.
Og her kommer første side av mitt dilemma inn. En angst for å få en ny satellitt. Denne kretser riktignok ikke spesielt nært. Men det hender den har avvikende bane som fører den i nærheten av meg. Noen ganger har jeg tatt meg selv i å håpe, og kanskje tro for et lite øyeblikk at satellitten er en måne. At den har en egen gravitasjon som trekker meg mot den. At den vil at jeg trekkes mot den. Et himmellegeme med egen vilje. Den var ny, eller hva Isaac Newton?
Dilemmaets andre del er det mest vesentlige. Det handler ikke om min frykt for å bli avvist, men om moralske standarder som jeg har satt for meg selv. Jeg har sagt til meg selv, så lenge jeg har hatt et noen lunde reflektert forhold til dette med kjærlighet, at jeg aldri skal gå inn for å splitte et par. Satellitten kretser nemlig rundt et annet objekt. Den avvikene banen har ingen naturlover som forklarer fenomenet. Denne satellitten kretser svært nær et annet objekt. Og jeg tror jo at satellitten er en måne for dette objektet. At to legemene holdes sammen av en gjensidig gravitasjon til hverandre.
Dilemmaet i klartekst blir vel noe sånt som at jeg tenker mer og mer på en spesiell dame. En som har alle de egenskapene jeg ønsker i en kjærste. Og som trives i mitt selskap så langt jeg kan se. Som jeg har forklart er jeg en mester i å bli bergtatt av stadig nye kvinner. Men dette er annerledes. Jeg har prøvd å la være å tenke på denne personen. Jeg prøver å la være nå. Jeg har klart det før med jenter jeg har blitt betatt av. Men dette er ikke som de andre gangene. Det skjer ingen endring. Snarere tvert i mot. Jeg tenker bare mer og mer på henne, vil vite mer om henne, vil være sammen med henne og vil aller mest av alt bli bedre kjent med henne.
Ut fra hvor godt jeg kjenner henne nå så er det umulig å si bombastiske og pompøse ting som at det er kvinnen i mitt liv, drømmeprinsessen og den perfekte for meg. Jeg vet at det kreves litt mer research enn som så. Men så var det dette med legemers tiltrekningskraft på hverandre. Jeg blir gal av å tenke på om den kan være gjensidig i dette tilfellet. Dilemmaet summeres opp i følgende: Skal jeg prøve meg på en dame jeg vet er i et forhold?
Hvor mye skal til for å gå på akkord med egne prinsipper? Ca 1000? for jeg tror jeg har ca 10 000 akkurat nå. Jeg tror med andre ord at min grense er nådd og langt forbigått.
Så ut av dette har jeg vel bare gått fra et valg med to alternativer til et valg med utallige alternativer: Hvordan utforsker man sin tiltrekning mot et himmellegeme i rotasjon rundt et annet himmellegeme uten å støte det vekk fra seg?
Appendix: Dette er sikkert mer enn noen er interessert i å vite om meg. Kanskje det er totalt uinteressant for andre. Kanskje det går over om en uke? Jeg vet ikke, men det var nyttig for meg å formulerer det er. Og kanskje er alt dette bare en uendelig optimistisk, romantisk tanke om at du som er omtalt skal skjønne at det er deg. Og at det betyr noe for deg. Om det ikke gjør det så gjør det uansett ingen skade tenker jeg.
god natt.
Thursday 9 October 2008
Let there be rock!
Jeg leste nettopp på www.vg.no at AC/DC er klar for sitt første norgesbesøk på åtte år. Med andre ord så er det bare å finne fram olavesten med bandmerkene på, snøre på seg noen sko som kan ofres etter den aktuelle kvelden og sette fram smilevannet.
Fyll, fanteri og fantasier blir oppskriften 18. februar på Telenor Arena.
Jeg gleder meg som en unge!
Fyll, fanteri og fantasier blir oppskriften 18. februar på Telenor Arena.
Jeg gleder meg som en unge!
lister, lister, lister
Mange har sikkert fått med seg at jeg har starta på journalistikk med økonomi på BI. I den forbindelse har jeg virkelig fått opp øynene, eller skal vi si ørene for hva som skjer på P1.
Der er det et vilt høyt nivå på mye av programmene. Samtidig har jeg jo noen gamle romanser på P3.
Her kommer mine favoritt radioprogrammer akkurat nå.
1) Radioresepsjonen - Det er min type humor, de kan ingen ta i fra meg. Jeg føler at jeg skjemmer bort meg selv når jeg hører på podcasten deres. Det er rett og slett det beste på radio om dagen. Og på høyde med både Karate og Tazte Priv spør du meg.
2) Ukeslutt - Knallgod journalistikk på P1.
3) Herreavdelingen - kun en sending i uka, så jeg må velge tidspunkt å høre på podcasten med omhu. Herreavdelinge bør helt klart nytes på radio, og ikke podcast. Av en eller annen merkelig grunn så klipper de bort ett og annet i podcasten. Slutt med det!
4) FK Fotball - IKKE fk sport. FK Sport er brukbart det og, men det er orginalen som er råest. For enhver fotballelsker bør dette være pensum. Det gjør vondt at programlederne er VIF fans, men det får man leve med her.
5) Stjerneklart - Portretter av interessante mennesker på mandag mellom 22 og 24 på P1. Endelig et program som kommer under huden på mennesker. Viggo Valle er for mange kjent som påskelabyrinten for mange, men her gjør han en minst like god figur.
Nå vet dere hva dere skal gjøre, gå ut og last ned podcastene. Bruker du iTunes så finner du det enkelt gjennom å trykke på Podcaster i iTunes Store.
Kos dere!
Der er det et vilt høyt nivå på mye av programmene. Samtidig har jeg jo noen gamle romanser på P3.
Her kommer mine favoritt radioprogrammer akkurat nå.
1) Radioresepsjonen - Det er min type humor, de kan ingen ta i fra meg. Jeg føler at jeg skjemmer bort meg selv når jeg hører på podcasten deres. Det er rett og slett det beste på radio om dagen. Og på høyde med både Karate og Tazte Priv spør du meg.
2) Ukeslutt - Knallgod journalistikk på P1.
3) Herreavdelingen - kun en sending i uka, så jeg må velge tidspunkt å høre på podcasten med omhu. Herreavdelinge bør helt klart nytes på radio, og ikke podcast. Av en eller annen merkelig grunn så klipper de bort ett og annet i podcasten. Slutt med det!
4) FK Fotball - IKKE fk sport. FK Sport er brukbart det og, men det er orginalen som er råest. For enhver fotballelsker bør dette være pensum. Det gjør vondt at programlederne er VIF fans, men det får man leve med her.
5) Stjerneklart - Portretter av interessante mennesker på mandag mellom 22 og 24 på P1. Endelig et program som kommer under huden på mennesker. Viggo Valle er for mange kjent som påskelabyrinten for mange, men her gjør han en minst like god figur.
Nå vet dere hva dere skal gjøre, gå ut og last ned podcastene. Bruker du iTunes så finner du det enkelt gjennom å trykke på Podcaster i iTunes Store.
Kos dere!
Wednesday 8 October 2008
Lister, lister, lister
Jeg sitter og ser på Lydverket på pvr boksen min. Opptak fra tidligere i kveld. For en velsignelse den boksen er for de av oss som er over gjennomsnittlig glad i å få med seg de GODE programmene på tv. Men det til side.
Kveldens program handler om P3sessionsjubileet som var for noen uker siden. Fem år med intimkonserter i studio 19 eller hva det er. Jeg har bare vært det en gang selv. Det var et av de norske banda jeg liker minst som spiller, men jeg var så nyskjerrig på hvordan det var at det var kult likevel. Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Men det var nok en digresjon.
Når jeg ser ymse artister spille på jubileumet ute på Ingjerstrang, så skjønner jeg hvor mye jeg savner å spille konserter. Jeg har ikke voldsom erfaring. Jeg har spilt tre ganger. Det er en klisjé, men det er utvilsomt en følelse som er større en det aller meste annet. Så her kommer en kjapp liste over steder jeg håper jeg får spille en gang i løpet av livet mitt.
1. Rockefeller - det har blitt symbolet på å "slå i gjennom" i Norge. Har du fylt rockefeller så kan du klart kalle deg en etablert artist.
2. Ørlandsdagene - Ikke manger her i Oslo som vet hva dette er. Men det er en slags kommunal festival i Ørland kommune ytterst i trondheimsfjorden. Jeg har utelukkende gode minner fra de gangene jeg har besøkt besteforeldrene mine på Ørlandet. Å spille på Ørlandsdagene vil være en flott tur ned memory lane, og INGEN kan feste som trøndere!
3. Gamle Ormelet - En flott og intim scene på nettopp Ormelet(tjøme). Det har etter hvert blitt litt trendy å spille her i løpet av sommeren for artister som vil feriere litt på vestfoldsrivieraen. Det er slett ikke derfor jeg vil spille der, men det er en helt fabelaktig stemning i det gamle trehuset som nærmest bryter sammen når f eks Young Niels skrur forsterkeren opp til 11.
4. Lommedalshallen - litt i samme sjanger som nr 2. Jeg vil spille konsert for fulle hus i bygda jeg kommer fra. Og hallen er nok beste stedet for noe sånt. ;-)
5. Wembley Stadium - Den klart minst realistiske, men faen heller. Hvem er det som ikke har en liten stadionrocker i magan? ;-)
Litt flåsete liste kanskje, men likevel reelle fantasier. Dog er jeg fornøyd om jeg spiller for 50 mann igjen jeg. Og planen er å få gjort noe med det snart! Jeg forventer å se DEG der når den tid kommer.
Johns Bond
Kveldens program handler om P3sessionsjubileet som var for noen uker siden. Fem år med intimkonserter i studio 19 eller hva det er. Jeg har bare vært det en gang selv. Det var et av de norske banda jeg liker minst som spiller, men jeg var så nyskjerrig på hvordan det var at det var kult likevel. Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Men det var nok en digresjon.
Når jeg ser ymse artister spille på jubileumet ute på Ingjerstrang, så skjønner jeg hvor mye jeg savner å spille konserter. Jeg har ikke voldsom erfaring. Jeg har spilt tre ganger. Det er en klisjé, men det er utvilsomt en følelse som er større en det aller meste annet. Så her kommer en kjapp liste over steder jeg håper jeg får spille en gang i løpet av livet mitt.
1. Rockefeller - det har blitt symbolet på å "slå i gjennom" i Norge. Har du fylt rockefeller så kan du klart kalle deg en etablert artist.
2. Ørlandsdagene - Ikke manger her i Oslo som vet hva dette er. Men det er en slags kommunal festival i Ørland kommune ytterst i trondheimsfjorden. Jeg har utelukkende gode minner fra de gangene jeg har besøkt besteforeldrene mine på Ørlandet. Å spille på Ørlandsdagene vil være en flott tur ned memory lane, og INGEN kan feste som trøndere!
3. Gamle Ormelet - En flott og intim scene på nettopp Ormelet(tjøme). Det har etter hvert blitt litt trendy å spille her i løpet av sommeren for artister som vil feriere litt på vestfoldsrivieraen. Det er slett ikke derfor jeg vil spille der, men det er en helt fabelaktig stemning i det gamle trehuset som nærmest bryter sammen når f eks Young Niels skrur forsterkeren opp til 11.
4. Lommedalshallen - litt i samme sjanger som nr 2. Jeg vil spille konsert for fulle hus i bygda jeg kommer fra. Og hallen er nok beste stedet for noe sånt. ;-)
5. Wembley Stadium - Den klart minst realistiske, men faen heller. Hvem er det som ikke har en liten stadionrocker i magan? ;-)
Litt flåsete liste kanskje, men likevel reelle fantasier. Dog er jeg fornøyd om jeg spiller for 50 mann igjen jeg. Og planen er å få gjort noe med det snart! Jeg forventer å se DEG der når den tid kommer.
Johns Bond
Thursday 2 October 2008
Mitt tippeligalag
Sesongen begynner å dra seg til mot slutten og vi har sett både etablerte spillere, falne helter og nye unggutter dominere ligaen. Leiesoldater, lokale helter og hjemvendte sønner. Etter 22 serierunder plukker jeg ut følgende 11 spillere på mitt "drømmelag" i tippeligaen.
Keeper: Eddie Gustafsson - Rå på streken, og en komplett keeper som aldri gjør tabber.
Høyre back: Tom Høgli - Jeg elsker når unge spillere får ubetingen tillitt og viser seg verdig. Det er ingen norske klubber som gjør nok i egne rekker slik jeg ser det. Men dette er et eksempel til etterfølgelse
Venstre back: Bjørnar Holmvik - Jeg har slett ikke sansen for klubbvalget hans neste år. Jeg skjønner lite av hva han tenker med når han går fra klubben som spiller penest fotball i hele landet. Det er nok bare å innse at det er penge som gjelder for denne karen. Men dog har han vært imponerede i 2008 sesongen. Har blitt benka til fordel for Tom Stenvoll, men det er etter mitt skjønn kun pga Holmvik har meldt overgang til Brann.
Midtstopper: Morten Skjønsberg - Har alle de rette holdningene på banen. Er klok, knallhard og kompromissløs stopper
Midtstopper: Vadim Demidov - Jeg digger en kar som kan si rett ut hva han mener. I tillegg har han levert varene på banen. Han har rett nok blitt temmet av Hamren når det gjelder å slenge med leppa kan det virke som, men jeg tror ikke Demidov er redd for å si hva han mener når situasjonen krever det.
Sentral midtbane: Marek Sapara - Silkefoten i bartebyen. En drøm å se ham sy korssting med pasningene sine på motstanderens halvdel.
Sentral midtbane: Anthony Annan - Etter mitt skjønn stabæks beste spiller i år. Riktignok RBK spiller nå.
Venstre midtbane: Alanzinho - Her er det ikke noe tvil
Høyre midtbane: Erik Huseklepp - spiller nesten alltid bra når han får sjangsen, men hvorfor han ikke får den oftere er vel en gåte for noen og enhver. Ser ut til å være fast nå som spiss, og det skal bli spennende å se hvordan det går resten av sesongen.
Spiss: Trond Olsen - For en fart, for et skudd, og for en innsats. Tom Nordli hadde vært trener i LSK fremdeles om de ikke hadde solgt Hr. Olsen før Keikos ankomst.
Spiss: Tarik Elyonoussi - Glitrende for FFK før han stakk til Trond Sollieds fritidsklubb i Nederland. Holdt utenfor landslagstroppen igjen. Sjokkerende! Håper bare ikke han velger Marokko pga en tåpelig landslagssjef.
Trener: Janne Jønnsson
Ass trener: Kåre Ingebrigtsen
Sportsdirektør: Lars Bohinen
Hva mener dere? Gi en kommentar :-D
Keeper: Eddie Gustafsson - Rå på streken, og en komplett keeper som aldri gjør tabber.
Høyre back: Tom Høgli - Jeg elsker når unge spillere får ubetingen tillitt og viser seg verdig. Det er ingen norske klubber som gjør nok i egne rekker slik jeg ser det. Men dette er et eksempel til etterfølgelse
Venstre back: Bjørnar Holmvik - Jeg har slett ikke sansen for klubbvalget hans neste år. Jeg skjønner lite av hva han tenker med når han går fra klubben som spiller penest fotball i hele landet. Det er nok bare å innse at det er penge som gjelder for denne karen. Men dog har han vært imponerede i 2008 sesongen. Har blitt benka til fordel for Tom Stenvoll, men det er etter mitt skjønn kun pga Holmvik har meldt overgang til Brann.
Midtstopper: Morten Skjønsberg - Har alle de rette holdningene på banen. Er klok, knallhard og kompromissløs stopper
Midtstopper: Vadim Demidov - Jeg digger en kar som kan si rett ut hva han mener. I tillegg har han levert varene på banen. Han har rett nok blitt temmet av Hamren når det gjelder å slenge med leppa kan det virke som, men jeg tror ikke Demidov er redd for å si hva han mener når situasjonen krever det.
Sentral midtbane: Marek Sapara - Silkefoten i bartebyen. En drøm å se ham sy korssting med pasningene sine på motstanderens halvdel.
Sentral midtbane: Anthony Annan - Etter mitt skjønn stabæks beste spiller i år. Riktignok RBK spiller nå.
Venstre midtbane: Alanzinho - Her er det ikke noe tvil
Høyre midtbane: Erik Huseklepp - spiller nesten alltid bra når han får sjangsen, men hvorfor han ikke får den oftere er vel en gåte for noen og enhver. Ser ut til å være fast nå som spiss, og det skal bli spennende å se hvordan det går resten av sesongen.
Spiss: Trond Olsen - For en fart, for et skudd, og for en innsats. Tom Nordli hadde vært trener i LSK fremdeles om de ikke hadde solgt Hr. Olsen før Keikos ankomst.
Spiss: Tarik Elyonoussi - Glitrende for FFK før han stakk til Trond Sollieds fritidsklubb i Nederland. Holdt utenfor landslagstroppen igjen. Sjokkerende! Håper bare ikke han velger Marokko pga en tåpelig landslagssjef.
Trener: Janne Jønnsson
Ass trener: Kåre Ingebrigtsen
Sportsdirektør: Lars Bohinen
Hva mener dere? Gi en kommentar :-D
Tuesday 30 September 2008
Noen tanker jeg har i hodet om dagen
1) Hvorfor feirer ikke kristne, (og andre som tror på et paradis etter døden) i stedenfor å sørge når en person avgår ved døden. Unner de ikke personen å komme til et bedre sted? Og hvorfor blir ikke selvmord sett på som helt naturlig? Alle vil vel ha det bedre enn de har det nå ideelt sett. Og Paradiset skal vel være helt knall etter hva jeg har hørt? Her tror jeg at jeg har bevist at kristendommen betviler sin egen eksistens. Og hver og en betviler sin egen tro. Noen vil kanskje hevde at dette bare er en spydig provokasjon, men det er ment som en humoristisk kommentar om et paradoks jeg ser.
2) Hvordan skal jeg dra i land eksamener etc på BI. Livet er kastet ti år tilbake og jeg er ny på skolen igjen ;-)
3) Blir neste film med Iron Man hetende Iron Man 2 eller Avengers?
4) Er vi på vei inn i Marx definisjon på sosialisme?
5) Når skal den vestlige styreformimperialismen ta slutt? Vår kultur har demokratis om ideal. Jeg ser ingen grunn til at det skal være en universell sannhet at demokrati er best. Og i alle fall så lenge demokratiet ikke er kommet som en følge av krav fra det gjeldende folket.
6) Når blir neste gang jeg spiller konsert? (vil du spille gitar i bandet mitt?)
7) Hvordan blir jeg økonomisk uavhengig resten av livet uten å jobbe knallhardt?
8) Hvor mange er det eeeegentlig som leser det her?
9) Hvorfor er det så mange svensker i Norge som jobber på Seven hele uka, for å gå på Cosmo og henge i Hegdehaugsveien i helgene?
10) Når skal NFF erstatte Åge Hareide? Ingen beundrer folk som er standhaftige om det er av ren dumhet.
2) Hvordan skal jeg dra i land eksamener etc på BI. Livet er kastet ti år tilbake og jeg er ny på skolen igjen ;-)
3) Blir neste film med Iron Man hetende Iron Man 2 eller Avengers?
4) Er vi på vei inn i Marx definisjon på sosialisme?
5) Når skal den vestlige styreformimperialismen ta slutt? Vår kultur har demokratis om ideal. Jeg ser ingen grunn til at det skal være en universell sannhet at demokrati er best. Og i alle fall så lenge demokratiet ikke er kommet som en følge av krav fra det gjeldende folket.
6) Når blir neste gang jeg spiller konsert? (vil du spille gitar i bandet mitt?)
7) Hvordan blir jeg økonomisk uavhengig resten av livet uten å jobbe knallhardt?
8) Hvor mange er det eeeegentlig som leser det her?
9) Hvorfor er det så mange svensker i Norge som jobber på Seven hele uka, for å gå på Cosmo og henge i Hegdehaugsveien i helgene?
10) Når skal NFF erstatte Åge Hareide? Ingen beundrer folk som er standhaftige om det er av ren dumhet.
Monday 29 September 2008
Landslagsuttak
Jeg så at Thomas Enger, tidligere sportssjef i Nettavisen, publiserte sitt forslag til landslags 11´er på nettopp Nettavisen i dag.
Inspirert av dette skal jeg selv kommentere og argumentere mine valg.
Keeper: Jon Knudsen - Et soleklart valg. Rett og slett pga det som foregår oppe i hodet til Rune Almenning Jarstein. Jeg mener ikke at det har rabla for ham, men støtteapparat, trenerteam og presse har gjort ham usikker på seg selv.
Høyre back: Tom Høgli - Tromsøs nye juvel i forsvarsrekka har gjort to gode landskamper, og har i realiteten ingen konkurrenter om høyrebackplassen nå slik jeg ser det.
Venstre back: John Arne Riise - Trenger ikke nærmere forklaring. En av to norske spillere med internasjonale kvaliteter.
Midtstopper 1: Brede Hangeland - Stadig bedre i Fulham, men jeg savner at han tar samme ansvar for Norge
Midtstopper 2 : Morten Skjønsberg - Den vanskeligste plassen å ta ut. Makkeren til Brede pga fotballintelligens, og en forbilledlig holdning til spillet. Viker aldri i taklingene, og har det rette "hodet" for store kamper.
Midtbaneanker: Fredrik Winsnes - En utmerket kamp mot Island, og en presisjon og klokhet som er helt nødvendig mot hardtarbeidende skotter.
Indreløper 1: Bjørn Helge Riise - Har nylig kommet tilbake fra skade, men er likevel landets beste midtbanemann.
Indreløper 2: Fredrik Strømstad - Suksess i Frankrike, og har spilt drøssevis av gode landskamper tidligere. Mestrer mange roller og vet å blø for drakta.
Offensiv midtbane: Erik Huseklepp - Branns komet har blitt kritisert for manglende defensiv jobbing og svake avslutninger. Men en spiller som Erik Huseklepp er på sitt beste nok til å slite ut de 11 vi spiller mot. Han må med, og har ekstreme ferdigheter med ball. Noe alle lag trenger, uansett spillestil.
Spiss 1: John Carew
Spiss 2: Tarik Elyounoussi - En spiller som lar Carew få rom også på bakken grunnet sin egen bevegelighet. Forsvaret til skottene må ta ut løpene hans, og det åpner både for Huseklepp bakfra og Carew helt fremme.
Jeg skjønner at dette ikke BLIR laget i den kommende kampen. Til det er Hareide både for sta og for dum. Men det er godt å vite at vi har disse spillerne, så kan vi i det minste se frem til neste kvalik. En kvalik uten Hareide.
Inspirert av dette skal jeg selv kommentere og argumentere mine valg.
Keeper: Jon Knudsen - Et soleklart valg. Rett og slett pga det som foregår oppe i hodet til Rune Almenning Jarstein. Jeg mener ikke at det har rabla for ham, men støtteapparat, trenerteam og presse har gjort ham usikker på seg selv.
Høyre back: Tom Høgli - Tromsøs nye juvel i forsvarsrekka har gjort to gode landskamper, og har i realiteten ingen konkurrenter om høyrebackplassen nå slik jeg ser det.
Venstre back: John Arne Riise - Trenger ikke nærmere forklaring. En av to norske spillere med internasjonale kvaliteter.
Midtstopper 1: Brede Hangeland - Stadig bedre i Fulham, men jeg savner at han tar samme ansvar for Norge
Midtstopper 2 : Morten Skjønsberg - Den vanskeligste plassen å ta ut. Makkeren til Brede pga fotballintelligens, og en forbilledlig holdning til spillet. Viker aldri i taklingene, og har det rette "hodet" for store kamper.
Midtbaneanker: Fredrik Winsnes - En utmerket kamp mot Island, og en presisjon og klokhet som er helt nødvendig mot hardtarbeidende skotter.
Indreløper 1: Bjørn Helge Riise - Har nylig kommet tilbake fra skade, men er likevel landets beste midtbanemann.
Indreløper 2: Fredrik Strømstad - Suksess i Frankrike, og har spilt drøssevis av gode landskamper tidligere. Mestrer mange roller og vet å blø for drakta.
Offensiv midtbane: Erik Huseklepp - Branns komet har blitt kritisert for manglende defensiv jobbing og svake avslutninger. Men en spiller som Erik Huseklepp er på sitt beste nok til å slite ut de 11 vi spiller mot. Han må med, og har ekstreme ferdigheter med ball. Noe alle lag trenger, uansett spillestil.
Spiss 1: John Carew
Spiss 2: Tarik Elyounoussi - En spiller som lar Carew få rom også på bakken grunnet sin egen bevegelighet. Forsvaret til skottene må ta ut løpene hans, og det åpner både for Huseklepp bakfra og Carew helt fremme.
Jeg skjønner at dette ikke BLIR laget i den kommende kampen. Til det er Hareide både for sta og for dum. Men det er godt å vite at vi har disse spillerne, så kan vi i det minste se frem til neste kvalik. En kvalik uten Hareide.
Friday 26 September 2008
Hvor ble det av kjærligheten?
Mange mennesker går gjennom dager, uker, måneder, år og kanskje liv uten å møte en person som utløser de ekstreme følelsene. Kanskje handler det om flaks? Mangel på initiativ? Skjebnen? Hvem vet? Etter mitt syn så er det uviktig. Det som er viktig er at man kjenner igjen personen når man ser han eller henne. Og det tror jeg også de aller fleste gjør. Jeg er dog ikke like sikker på om alle reagerer. Jeg har selv tenkt ”Hva om jeg bare gjennomfører noe av det jeg tenker på?” Kanskje vi stikker på kino, går en tur, ser en film hos meg, går på konsert. Et eller annet. Det er ytterst sjelden jeg gjør sånt. Og naturlig nok skjer det da heller ikke en dritt. Og det er jo i og for seg stakkarslig i seg selv. Men så kom jeg til å tenke på om det er mange andre som har det på samme måte? Jeg tror nordmenn spesielt er litt feige til å vise følelser. Og i særdeleshet det som viser at vi bryr oss om andre mennesker. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har gjemt bort spørsmålene jeg har brent inne med. Og på det grunnlaget tror jeg det er enormt mye uforløst begeistring og kjærlighet ute i det langstrakte land. Min oppfordring blir derfor at også DU gjør noe med de gode tanken du har om den spesielle personen. Jeg skal i alle fall manne meg opp ganske snart... håper jeg.
Hvor er den gode musikken?
Jeg hadde en lettbeint diskusjon med Sverre her om dagen. Vi kom fram til at vi ikke kunne komme på et eneste album som har vært skikkelig knallbra i det siste. Altså et nytt album som har vært knallbra. Det nærmeste jeg kan komme er Madrugada med Madrugada. Men det er ikke mer enn en sterk firer det heller. Jeg hadde store forventninger til både Metallica og Odd Nordstoga, men ingen av de når opp heller etter mitt syn. Egentlig så tenkte at jeg hadde sikkert bare jernteppe da vi diskuterte. Det er sikkert masse bra album jeg bare glemte tenkte jeg. Men etter noen dager, så begynner jeg å bli usikker på om jeg har glemt så mange.
Er det slik at de knallgode albumenes tid er over? Eller kanskje jeg har blitt for blasert, kresen eller utdatert at jeg ikke opplever det som er det siste årets juveler? En av delene bør det ligge noe i. Jeg lurer veldig på hvilken. Og jeg vil gjerne høre om noen kan gi meg en albumtittel som får håra til å reise seg og blotter tennene som til et smil av ren refleks når jeg putter det på.
Jeg har brød, gi meg sirkus!
Er det slik at de knallgode albumenes tid er over? Eller kanskje jeg har blitt for blasert, kresen eller utdatert at jeg ikke opplever det som er det siste årets juveler? En av delene bør det ligge noe i. Jeg lurer veldig på hvilken. Og jeg vil gjerne høre om noen kan gi meg en albumtittel som får håra til å reise seg og blotter tennene som til et smil av ren refleks når jeg putter det på.
Jeg har brød, gi meg sirkus!
Amerikansk fotball
Best Football Catch This Year - Watch more free videos
Om dere ikke har likt denne fantastiske idretten tidligere, så er i alle fall dette grunn god nok til å begynne å følge sendingene på SportN på søndag kveld.
Etter litt musikksynsing med Martine over msn i kveld, så kom jeg på at jeg elsker gode coverlåter. Jeg tenkte å legge ut noen favoritter til glede for nye seere;-)
Øl - Av Jokke - med cumshots
Dette er rett nok ikke noen skikkelig musikkvideo, men det er en billedcollage laget til en studioinnspilning av Dio og Yngvie Malmsteen. Good shit, og noen ganger tenker jeg en kort tanke om at de faktisk spiller bedre enn Aerosmith som har orginalen.
Legger ved en reversert cover hadde jeg nær sagt. Dette er orginalen til Nice Boys som mange sikkert har hørt guns n spille på Lies albumet. Låta spilles opprinnelig av de australske gutta i Rose Tattoo - enjoy!
Til slutt et eksempel på hvordan ting IKKE skal gjøres. Dette bør stå som et grellt eksempel på helligbrøde!
You shook me all night long - av AC/DC - med Celine Dion og Anastacia
Øl - Av Jokke - med cumshots
Dette er rett nok ikke noen skikkelig musikkvideo, men det er en billedcollage laget til en studioinnspilning av Dio og Yngvie Malmsteen. Good shit, og noen ganger tenker jeg en kort tanke om at de faktisk spiller bedre enn Aerosmith som har orginalen.
Legger ved en reversert cover hadde jeg nær sagt. Dette er orginalen til Nice Boys som mange sikkert har hørt guns n spille på Lies albumet. Låta spilles opprinnelig av de australske gutta i Rose Tattoo - enjoy!
Til slutt et eksempel på hvordan ting IKKE skal gjøres. Dette bør stå som et grellt eksempel på helligbrøde!
You shook me all night long - av AC/DC - med Celine Dion og Anastacia
Thursday 25 September 2008
En tekst
Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror likevel
jeg ble temmelig sikkert flørtet med i kveld
En dame som knapt kan finnes i en drøm
Stod foran meg og var herlig og skjønn
Jeg kjente et slag av lyst og behag
det var pulsen som dunket , redd for bedrag
ikke fra henne, men av en slem venn
fantasien min var kanskje løpsk igjen
En kjapp kommentar ville gjort meg til kar
fått en aften med henne på en brun bar
latter og sang, med en pike på gang
lykken i livet på noen få ords sprang
Etterpåklok kan jeg skrive en bok
om hva som skulle blitt sagt og virket så klok
men der jeg stod var jeg bundet av angst
for å få et nei før jeg fikk jaget min fangst
Handling er farlig, fantasien er fri
der kan man drømme om alt som livet kan gi
jeg sparer isteden den skjønneste til
en drøm hvor hun helt sikkert slipper meg inn
jeg ble temmelig sikkert flørtet med i kveld
En dame som knapt kan finnes i en drøm
Stod foran meg og var herlig og skjønn
Jeg kjente et slag av lyst og behag
det var pulsen som dunket , redd for bedrag
ikke fra henne, men av en slem venn
fantasien min var kanskje løpsk igjen
En kjapp kommentar ville gjort meg til kar
fått en aften med henne på en brun bar
latter og sang, med en pike på gang
lykken i livet på noen få ords sprang
Etterpåklok kan jeg skrive en bok
om hva som skulle blitt sagt og virket så klok
men der jeg stod var jeg bundet av angst
for å få et nei før jeg fikk jaget min fangst
Handling er farlig, fantasien er fri
der kan man drømme om alt som livet kan gi
jeg sparer isteden den skjønneste til
en drøm hvor hun helt sikkert slipper meg inn
Tuesday 23 September 2008
Usa vender seg mot seg selv
Jeg sitter og ser på kongen av samfunnsporno, nemlig Cops. Programmet som kom på luften 11. mars 1989, har siden den gang gitt publikum, både i USA og andre skuelystne land, deres ukentlige dose med perversiteter og moralisering.
Jeg må inrømme at også jeg er fascinert av programmet. Det å stigmatisere grupper blir ikke vanskelig etter å ha sett litt på cops. Heldigvis har jeg vært i USA og sett at ikke alt er like svart/hvitt som på tv. Men det er eeegentlig ikke hva jeg skriver om nå.
I USA kan politiet bruke noe de kaller entrapment. De kan med andre ord agere som fiktive deltagere i en kriminell handling. Et klassisk eksempel er gjennom å sette opp "utsalg" av dop eller falske prostituerte. Det er ulovlig å kjøpe både dop og sex i USA. Med andre ord så pågriper de da de stakkarne som måtte ønske å kjøpe sex eller dop av disse forkledte politifolka. I Norge er ikke dette lovlig, og en gjengs oppfatning er at dette bryter mot viktige rettsprinsipper.
Men nok om det i og for seg. I kveld så jeg en stakkar som ble pågrepet for å forsøke å kjøpe crack. I og for seg ikke spesielt mye å heve øyenbrynene for. Men denne karen var døende. Han hadde uhelbredelig kreft. I bilen med seg hadde han en hund, og på spørsmål om han hadde noen som kunne ta seg av bikkja, så sa han at han hadde ingen. Og man kunne se at fyren ble knust når han skjønte at hans trofaste venn skulle tas hånd om av dyrebeskyttelsen pga av at han ble arrestert. En stakkarslig sjebne. Og da tenkte jeg som så: Hva er hensikten med å fucke opp det lille denne stakkaren har igjen av liv og livsglede. Det siste hadde han nok minimalt av, men jeg tror nok at arrestasjonen tok det resterende. Er samfunnet tjent med å bruke resursser på å sperre denne karen inne til han dør? Er samfunnet tjent med å se mellom fingrene på enkelte kriminelle handlinger?
Hvilken moral skal styre de fortapte sjeler. En mann uten liv og uten noe å leve for. Er det da slik at vestlige verdinormer skal være gjeldende for denne mannen? Demokratiets grunnmur er flertallets mening. Jeg er usikker på om flertallet ville låst inne denne mannen og kastet bort nøkkelen etter å ha sett dette innslaget.
Jeg hadde tidligere en sjef som sa at det eneste som er urettferdig er å behandle alle likt. Jeg skulle likt å se noe mer av det i rettssystemene. Rett nok er dette eksempelet tatt fra USA, men jeg tror samtlige samfunn har mye å gå på når det gjelder å finne den beste løsningen for fellesskapet når en kriminell har blitt avslørt. Å gjøre bot gjennom fengsel er for meg uviktig. Jeg vil ha enhver tilbake som en fungerende og bidragsytende del av samfunnet.
La mannen uten noe å leve for gå fri, så kanskje han finner liv i de siste månedene han har igjen. Det vil gi mer til samfunnet enn om han blir sperret inne.
Jeg må inrømme at også jeg er fascinert av programmet. Det å stigmatisere grupper blir ikke vanskelig etter å ha sett litt på cops. Heldigvis har jeg vært i USA og sett at ikke alt er like svart/hvitt som på tv. Men det er eeegentlig ikke hva jeg skriver om nå.
I USA kan politiet bruke noe de kaller entrapment. De kan med andre ord agere som fiktive deltagere i en kriminell handling. Et klassisk eksempel er gjennom å sette opp "utsalg" av dop eller falske prostituerte. Det er ulovlig å kjøpe både dop og sex i USA. Med andre ord så pågriper de da de stakkarne som måtte ønske å kjøpe sex eller dop av disse forkledte politifolka. I Norge er ikke dette lovlig, og en gjengs oppfatning er at dette bryter mot viktige rettsprinsipper.
Men nok om det i og for seg. I kveld så jeg en stakkar som ble pågrepet for å forsøke å kjøpe crack. I og for seg ikke spesielt mye å heve øyenbrynene for. Men denne karen var døende. Han hadde uhelbredelig kreft. I bilen med seg hadde han en hund, og på spørsmål om han hadde noen som kunne ta seg av bikkja, så sa han at han hadde ingen. Og man kunne se at fyren ble knust når han skjønte at hans trofaste venn skulle tas hånd om av dyrebeskyttelsen pga av at han ble arrestert. En stakkarslig sjebne. Og da tenkte jeg som så: Hva er hensikten med å fucke opp det lille denne stakkaren har igjen av liv og livsglede. Det siste hadde han nok minimalt av, men jeg tror nok at arrestasjonen tok det resterende. Er samfunnet tjent med å bruke resursser på å sperre denne karen inne til han dør? Er samfunnet tjent med å se mellom fingrene på enkelte kriminelle handlinger?
Hvilken moral skal styre de fortapte sjeler. En mann uten liv og uten noe å leve for. Er det da slik at vestlige verdinormer skal være gjeldende for denne mannen? Demokratiets grunnmur er flertallets mening. Jeg er usikker på om flertallet ville låst inne denne mannen og kastet bort nøkkelen etter å ha sett dette innslaget.
Jeg hadde tidligere en sjef som sa at det eneste som er urettferdig er å behandle alle likt. Jeg skulle likt å se noe mer av det i rettssystemene. Rett nok er dette eksempelet tatt fra USA, men jeg tror samtlige samfunn har mye å gå på når det gjelder å finne den beste løsningen for fellesskapet når en kriminell har blitt avslørt. Å gjøre bot gjennom fengsel er for meg uviktig. Jeg vil ha enhver tilbake som en fungerende og bidragsytende del av samfunnet.
La mannen uten noe å leve for gå fri, så kanskje han finner liv i de siste månedene han har igjen. Det vil gi mer til samfunnet enn om han blir sperret inne.
Ukas høydepunkt
http://www.ltwee.net/music/Tazte_Priv_-_The_Streets_vs_Harald_Eia_(Lt_Wee_Mashup).mp3
Jeg er ikke så heit på å legge ut låter etc på bloggen her, så jeg ber dere instendig om å sjekke ut linken over. Alle som har hørt på tazte priv bør unne seg denne sinnsykt fete mashupen signert Lt. Wee.
Jeg er ikke så heit på å legge ut låter etc på bloggen her, så jeg ber dere instendig om å sjekke ut linken over. Alle som har hørt på tazte priv bør unne seg denne sinnsykt fete mashupen signert Lt. Wee.
Monday 15 September 2008
Noen låter som jeg vil dele med folk :-D
Centerfield og Joy Of My Life av og med John Fogerty
Dont Stop Believing av og med Journey - Dette må etter mitt skjønn være verdens beste vokalist!
Jeg har en greie for gode coverlåter. Dette er en hyllest til George Harrison. Både sønn, Macca, Eric Clapton og Prince er med på stjernelaget som spiller denne låta. Dette må du sjekke ut!
Norges morsomste og mest politiske band!
Wednesday 10 September 2008
Personlig egenskap: VRANG
Klisjeen om at hat ikke er det motsatte av kjærlighet, det er det likegyldighet som er. Det er kanskje fort gjort å tenke at motpolen til det vi setter som noe av det mest edle med oss er det verste i oss. Men det kan jeg slå fast at det slett ikke er. Vranghet er menneskenes verste egenskap. Ingen ting får meg til å koke som vranghet. Jeg har vel et lite rykte for meg for å være vrang selv, men det skal jeg jobbe enda hardere med å kvitte meg med.
Irrasjonalitet med vilje. Det er det vranghet er. Du setter håpløse virkemidler til for å "vinne fram" i en situasjon eller diskusjon.
Jeg beordrer alle som kjenner meg til å gi meg klar beskjed når vrangbrytern kommer på hos meg. Og folk skal faenmeg få høre det fra meg og neste gang de tilter.
Det var dagens eder og galle.
Irrasjonalitet med vilje. Det er det vranghet er. Du setter håpløse virkemidler til for å "vinne fram" i en situasjon eller diskusjon.
Jeg beordrer alle som kjenner meg til å gi meg klar beskjed når vrangbrytern kommer på hos meg. Og folk skal faenmeg få høre det fra meg og neste gang de tilter.
Det var dagens eder og galle.
Monday 8 September 2008
Nekrolog for sykkelsporten
Jeg leser i kveld at Lance Armstrong planlegger comeback i neste års tour de france. Historiens største juksemaker velger altså å komme inn i sporten igjen når det nærmer seg dopfritt i toppsjiktet. I alle fall etter min oppfatning. Man kan jo si at Ricco og hans lagkamerater i årets tour viser at det ikke er rent i toppen, men samtidig vil jeg påpeke at ingen av de som fullførte touren hadde sånne uhørte "prestasjoner" i løpet av de tre ukene i Frankrike.
Lance Armstrong har i alle sine år som aktiv utøer gjort en fabelaktig jobb med å ligge foran dopjegerne. I ettertid er det påvist doping av mange av prøvene tatt under rittene. Men pga at dette er gammelt materiale, så vil aldri disse opplysningene komme for dagen på en måte som gjør at Lance Armstrong på stå til rette for det han har gjort. Lance og hans armada med advokater gjør jo også sitt med trusler om søksmål om noe sånt skulle ropes ut.
Jeg håper på det beste her, og stoler på at TDF ledelsen holder Astana og Lance Armstrong ute av Frankrike i hele Juli.
Lance Armstrong har i alle sine år som aktiv utøer gjort en fabelaktig jobb med å ligge foran dopjegerne. I ettertid er det påvist doping av mange av prøvene tatt under rittene. Men pga at dette er gammelt materiale, så vil aldri disse opplysningene komme for dagen på en måte som gjør at Lance Armstrong på stå til rette for det han har gjort. Lance og hans armada med advokater gjør jo også sitt med trusler om søksmål om noe sånt skulle ropes ut.
Jeg håper på det beste her, og stoler på at TDF ledelsen holder Astana og Lance Armstrong ute av Frankrike i hele Juli.
Wednesday 3 September 2008
Grease is the word
Jeg gikk glipp av TVNorges første program i den nye satsningen Grease. Programmet hvor de skal finne to "amatører" til en oppsetning i Oslo Spektrum. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å følge med på serien, men nå sitter jeg og koser meg med orginalfilmen, og merker at fast titting fra nå av blir et must.
Grease is the word!!
Grease is the word!!
Thursday 28 August 2008
Til kvinnen i mitt liv
i skrivende stund vet jeg ikke hvem du er... tror jeg. Men når du leser dette håper jeg at du vet selv hvem du er. Jeg er i dette øyeblikk 26 år 2 måneder, 24 dager og 8 timer gammel. Dette er en øyeblikkserklæring på hva du kan forvente deg:
- En avslappet mann som stresser når han skal gjøre noe som kan gå ut over andre. - Jeg hater å skuffe de jeg avtaler noe med, uansett hva det er, så jeg gjør hva jeg kan for å leve opp til den avtalen eller forventningen som er satt. Utenom det er det lite jeg stresser med.
- En sprtsidiot. - Jeg har alltid slukt alt jeg har kommet over av idrett på tv, og jeg elsker å drive med det selv. Fotball er og blir min største lidenskap, og vil aldri forsvinne som en stor interesse. Jeg gleder meg til den dagen jeg følger ungene til fotballtrening og kamp.
- En omtenksom mann. - Selv om jeg også kan gå på en smell og være egoistisk, så prøver jeg så godt jeg kan å bry meg om de som er viktige for meg, og vise det for dem. Jeg prøver å vise omtanke, omsorg og kjærlighet så folk vet hvor de har meg.
- En person som trenger tid alene. Jeg henter overskudd gjennom tiden jeg tilbringer alene. Noen kan kalle meg sær, men tid alene vil jeg ha behov for uansett hvordan livet blir om 10, 20, 50 år.
- En person som ønsker en stor og lykkelig familie. Jeg har vokst opp i et utrolig harmosnisk hjem, hvor dørene alltid var åpne. Det samme ønsker jeg meg når jeg blir eldre og stifter familie. Jeg vil at alle som betyr noe for min familie skal kunne komme innom til en hver tid. Jeg tror det er trøndergenene som gjør dette. Det er det mest gjestfrie "folkeslaget" vi har her i landet!
- En person som setter stor pris på mine beste venner, og vil bruke tid på disse så ofte jeg kan.
- En person som aldri vil lyve, er trofast og prøver å få ting til å fungere framfor å gi opp.
- En person som ønsker karrieremessig suksess, men aldri på bekostning av de som er meg nærmest.
- En person som har humor.
- En person som kommer til å være en god mann og en god far.
- En avslappet mann som stresser når han skal gjøre noe som kan gå ut over andre. - Jeg hater å skuffe de jeg avtaler noe med, uansett hva det er, så jeg gjør hva jeg kan for å leve opp til den avtalen eller forventningen som er satt. Utenom det er det lite jeg stresser med.
- En sprtsidiot. - Jeg har alltid slukt alt jeg har kommet over av idrett på tv, og jeg elsker å drive med det selv. Fotball er og blir min største lidenskap, og vil aldri forsvinne som en stor interesse. Jeg gleder meg til den dagen jeg følger ungene til fotballtrening og kamp.
- En omtenksom mann. - Selv om jeg også kan gå på en smell og være egoistisk, så prøver jeg så godt jeg kan å bry meg om de som er viktige for meg, og vise det for dem. Jeg prøver å vise omtanke, omsorg og kjærlighet så folk vet hvor de har meg.
- En person som trenger tid alene. Jeg henter overskudd gjennom tiden jeg tilbringer alene. Noen kan kalle meg sær, men tid alene vil jeg ha behov for uansett hvordan livet blir om 10, 20, 50 år.
- En person som ønsker en stor og lykkelig familie. Jeg har vokst opp i et utrolig harmosnisk hjem, hvor dørene alltid var åpne. Det samme ønsker jeg meg når jeg blir eldre og stifter familie. Jeg vil at alle som betyr noe for min familie skal kunne komme innom til en hver tid. Jeg tror det er trøndergenene som gjør dette. Det er det mest gjestfrie "folkeslaget" vi har her i landet!
- En person som setter stor pris på mine beste venner, og vil bruke tid på disse så ofte jeg kan.
- En person som aldri vil lyve, er trofast og prøver å få ting til å fungere framfor å gi opp.
- En person som ønsker karrieremessig suksess, men aldri på bekostning av de som er meg nærmest.
- En person som har humor.
- En person som kommer til å være en god mann og en god far.
Wednesday 27 August 2008
Hva er hensikten
http://www.metallica.com/index.asp?item=601136
Metallica skal visstnok legge ut nye låter fra det kommende albumet Death Magnetic som kommer 15. september hver uke på denne linken.
Men hva er poenget når lyden er ubrukelig? Er vel opplagt for å hindre piratkopiering, men da kan dere heller gi faen sier nå jeg.
Metallica skal visstnok legge ut nye låter fra det kommende albumet Death Magnetic som kommer 15. september hver uke på denne linken.
Men hva er poenget når lyden er ubrukelig? Er vel opplagt for å hindre piratkopiering, men da kan dere heller gi faen sier nå jeg.
Sunday 24 August 2008
Jeg vil argumentere FOR kringkastingslisensen!
Det er en veldig enkel greie å lage debatt om, for alle må betale lisens. Det argumenteres for og i mot med politiske ståsted og kanskje til og med et mer medieprinsippielt standpunkt. Jeg gidder ikke ta det for meg her, for jeg er mest opptatt av hva vi får for penga.
Jeg tar for meg NRK som tilbyder av tv/radio med det utgangspunktet at det er nettopp offentlig eid.
NRK har en del vedtekter som styrer produksjonen av programmer etc dette kan du lese deg opp på her om du vil:
Noe av det flotte med å ha en slik basis er at de både kan og må ta noen sjangser. Både når det gjelder programmer som er ment å treffe bredt og programmer som skal treffe smalt. Det er ikke bestandig at nedslagsfeltet er som planlagt, men det er jo også noe av det sjarmerende med programmene.
Men så til saken: Jeg er ubetinget for at NRK forblir på statlige hender. Og jeg vil IKKE ha kommersiell finansiering. Lisens eller dekkes over statsbudsjettet er de eneste to alternativene for meg. Det er ingen andre radiostasjoner som har programmer jeg "må få med meg" NRK har minst tre, kanskje fler egentlig. Men de tre viktigste for meg er Radioresepsjonen, FK Fotball/FK Sport og Herreavdelingen. Dette er alle tre programmer som jeg har vanskelig for å se på en kommersiell kanal. Likevel er det noe av det mest suksessfulle NRK har på eteren. Jeg tror dette enkelt kan oppsummeres med at NRK er forpliktet til å både tenke bredt og smalt i samme tanke, mens de kommersielle kanalene kun tenker masser, masser, masser. De har ikke råd til å bygge opp programmer, og langt mindre ha lave lyttertall over tid på et program. Det samme kan i og for seg overføres til TV, men jeg kjører radio som eksempel også videre.
Hva er det da som gjør at min personlige smak for radioprogrammer skal kunne være et tungtveiende argument for at NRK skal være statlig? Jo det er nettopp det faktum at jeg HAR favorittprogram. Musikkprofil etc holder jeg unna denne saken, for der er ingen flinke nok etter min mening. Men også her gjør NRK mye bra. De har nisjeprogrammene. De har en forpliktelse til å treffe flest mulig, men ikke gjennom en stor grøt som alle skal falle inn under. De har det og, men de leter etter de siste lytterne som føler seg utenfor og lager programmer for nettopp disse gruppene. National Rap Show har såvidt meg bekjent vært på lufta i over 10 år. TI ÅR! Det er et kvalitetsmessig ledende program når det kommer til hip hop i Norge. På den tiden det kom på lufta var det banebrytende, unikt og smalt. Men det har vært en suksess for denne smale, og etter hvert litt bredere lyttergruppen. NRK traff blink. De traff en liten blink som de laget selv. Og det ville aldri skjedd uten vedtektene jeg refererer til over.
Jeg tror dere skjønner hvor jeg står nå. Og jeg håper alle tar stilling til denne realiteten. Enten dere er uenige eller enige med meg.
Jeg tar for meg NRK som tilbyder av tv/radio med det utgangspunktet at det er nettopp offentlig eid.
NRK har en del vedtekter som styrer produksjonen av programmer etc dette kan du lese deg opp på her om du vil:
Noe av det flotte med å ha en slik basis er at de både kan og må ta noen sjangser. Både når det gjelder programmer som er ment å treffe bredt og programmer som skal treffe smalt. Det er ikke bestandig at nedslagsfeltet er som planlagt, men det er jo også noe av det sjarmerende med programmene.
Men så til saken: Jeg er ubetinget for at NRK forblir på statlige hender. Og jeg vil IKKE ha kommersiell finansiering. Lisens eller dekkes over statsbudsjettet er de eneste to alternativene for meg. Det er ingen andre radiostasjoner som har programmer jeg "må få med meg" NRK har minst tre, kanskje fler egentlig. Men de tre viktigste for meg er Radioresepsjonen, FK Fotball/FK Sport og Herreavdelingen. Dette er alle tre programmer som jeg har vanskelig for å se på en kommersiell kanal. Likevel er det noe av det mest suksessfulle NRK har på eteren. Jeg tror dette enkelt kan oppsummeres med at NRK er forpliktet til å både tenke bredt og smalt i samme tanke, mens de kommersielle kanalene kun tenker masser, masser, masser. De har ikke råd til å bygge opp programmer, og langt mindre ha lave lyttertall over tid på et program. Det samme kan i og for seg overføres til TV, men jeg kjører radio som eksempel også videre.
Hva er det da som gjør at min personlige smak for radioprogrammer skal kunne være et tungtveiende argument for at NRK skal være statlig? Jo det er nettopp det faktum at jeg HAR favorittprogram. Musikkprofil etc holder jeg unna denne saken, for der er ingen flinke nok etter min mening. Men også her gjør NRK mye bra. De har nisjeprogrammene. De har en forpliktelse til å treffe flest mulig, men ikke gjennom en stor grøt som alle skal falle inn under. De har det og, men de leter etter de siste lytterne som føler seg utenfor og lager programmer for nettopp disse gruppene. National Rap Show har såvidt meg bekjent vært på lufta i over 10 år. TI ÅR! Det er et kvalitetsmessig ledende program når det kommer til hip hop i Norge. På den tiden det kom på lufta var det banebrytende, unikt og smalt. Men det har vært en suksess for denne smale, og etter hvert litt bredere lyttergruppen. NRK traff blink. De traff en liten blink som de laget selv. Og det ville aldri skjedd uten vedtektene jeg refererer til over.
Jeg tror dere skjønner hvor jeg står nå. Og jeg håper alle tar stilling til denne realiteten. Enten dere er uenige eller enige med meg.
Låter jeg mener noe om om dagen.
Jason Mraz - I´m yours
Få fyren vekk fortest mulig. Dette one hit wonderet er nok det aller verste jeg kan få servert om dagen. Hovedgrunnen er nok den vanvittige overspillinga som har blitt gjennomført. Sangen i seg selv er ikke hatbar om du hører den en enkelt gang. Da glemmer du den og vil aldri huske den to uker etterpå. Men her må det ha forekommet en slags massesuggesjon som har gjort at "alle" liker denne låta. Jeg vil understreke at jeg slett ikke har noe imot denne typen med naivistiske sommerlåter. Det er bare at denne er ikke verdt all oppmerksomheten den får. Og den er VILT overspilt. PLEASE ikke mer Jason Mraz nå folk!
Karpe Diem - Under overflaten
Jeg ble ganske begeistra for Karpe Diem på det første albumet dems. Bortsett fra den håpløse singelen, så var det ganske heite saker. Jeg håper dette skal være "albumselgern" til kidsa og at resten av albumet blir vesentlig bedre enn det her. Det er ikke bra når en artist eller gruppe kommer med noe nytt og du lengter etter tidligere album. Skjerpings karer. Og ikke slipp albumet før det passerer musikksensuren min!
Kid Rock - All Summer Long
Er det en gjenvinning, kopi eller hyllest av "Sweet Home Alabama"? Jeg lander nærmest det siste. Jeg liker at Kid Rock kan bruke noe av det som sikkert har vært med på å forme hans identiet på en ny måte. Det her er det nermeste jeg kan komme til å beskrive som et sample innen rocken. (Jeg holder da utenfor anklager om plagiat siden dette jo er en helt ærlig greie på at han bruker låta) Her mener jeg Kid Rock faktisk treffer blink, og åpner den døra som sikkert mange har vært fristet til å kikke litt inn forbi, men som ingen har turt så langt. Kid Rock har aldri vært akseptert i noen leir, og har gjort som han har villet hele veien. Publikum setter pris på det, og han har bygd opp en god måte å være rebell på. Mer av det her sier jeg!
Nøl ikke med å komme med et bidrag i kommentarfeltet!
Få fyren vekk fortest mulig. Dette one hit wonderet er nok det aller verste jeg kan få servert om dagen. Hovedgrunnen er nok den vanvittige overspillinga som har blitt gjennomført. Sangen i seg selv er ikke hatbar om du hører den en enkelt gang. Da glemmer du den og vil aldri huske den to uker etterpå. Men her må det ha forekommet en slags massesuggesjon som har gjort at "alle" liker denne låta. Jeg vil understreke at jeg slett ikke har noe imot denne typen med naivistiske sommerlåter. Det er bare at denne er ikke verdt all oppmerksomheten den får. Og den er VILT overspilt. PLEASE ikke mer Jason Mraz nå folk!
Karpe Diem - Under overflaten
Jeg ble ganske begeistra for Karpe Diem på det første albumet dems. Bortsett fra den håpløse singelen, så var det ganske heite saker. Jeg håper dette skal være "albumselgern" til kidsa og at resten av albumet blir vesentlig bedre enn det her. Det er ikke bra når en artist eller gruppe kommer med noe nytt og du lengter etter tidligere album. Skjerpings karer. Og ikke slipp albumet før det passerer musikksensuren min!
Kid Rock - All Summer Long
Er det en gjenvinning, kopi eller hyllest av "Sweet Home Alabama"? Jeg lander nærmest det siste. Jeg liker at Kid Rock kan bruke noe av det som sikkert har vært med på å forme hans identiet på en ny måte. Det her er det nermeste jeg kan komme til å beskrive som et sample innen rocken. (Jeg holder da utenfor anklager om plagiat siden dette jo er en helt ærlig greie på at han bruker låta) Her mener jeg Kid Rock faktisk treffer blink, og åpner den døra som sikkert mange har vært fristet til å kikke litt inn forbi, men som ingen har turt så langt. Kid Rock har aldri vært akseptert i noen leir, og har gjort som han har villet hele veien. Publikum setter pris på det, og han har bygd opp en god måte å være rebell på. Mer av det her sier jeg!
Nøl ikke med å komme med et bidrag i kommentarfeltet!
Wednesday 30 July 2008
Verdens undergang
Jeg leste en interessant artikkel for en ukes tid siden om et par karer som har saksøkt forskningssamfunnet i CERN. Kort om CERN for de som ikke er nerder som meg. CERN er verdens største senter for forskning på partikkelfysikk og kjernefysikk. Mange av de moderne begrepene om hvordan tid og rom arter seg kommer ut av miljøet i og rundt CERN såvidt jeg har skjønt.
Men det er ikke hovedpoenget her. I CERN ferdigstilles i disse dager en såkalt partikkelakselerator som i praksis skal sende atomer og annet småtteri mot hverandre og skape ørsmå, men potensielt enormt kraftfulle eksplosjoner.
En teori er at en slik kollisjon skal kunne skape et svart hull. Et astronomisk fenomen som sluker all materie rundt seg og vokser gradvis med mengden materie som blir sugd inn. (Korriger meg om jeg ikke har det her helt i boks. ) Et slikt sort hull kan potensiet ødelegge hele planeten, solsystemet, og til slutt galaksen.
Og nå kommer vi til det interessante. For hva skal til for å legitimere et sånt eksperiment. Det er små, men eksisterende odds for at hele verden går under. Og ikke minst, hvem skal være bemyndiget til å ta en slik avgjørelse? Jeg tror det er det nærmeste en person kan komme å leke gud i alle fall. For hvem andre enn mestern selv kan påberope seg å ha potensialet til å beslutte verdens ungergang.
Jeg venter i spenning på å se om vi må si adjø til hverandre etter et feilslått naturfagsprosjekt i Sveits i alle fall!
Lykke til gutter og jenter nede i CERN!
Men det er ikke hovedpoenget her. I CERN ferdigstilles i disse dager en såkalt partikkelakselerator som i praksis skal sende atomer og annet småtteri mot hverandre og skape ørsmå, men potensielt enormt kraftfulle eksplosjoner.
En teori er at en slik kollisjon skal kunne skape et svart hull. Et astronomisk fenomen som sluker all materie rundt seg og vokser gradvis med mengden materie som blir sugd inn. (Korriger meg om jeg ikke har det her helt i boks. ) Et slikt sort hull kan potensiet ødelegge hele planeten, solsystemet, og til slutt galaksen.
Og nå kommer vi til det interessante. For hva skal til for å legitimere et sånt eksperiment. Det er små, men eksisterende odds for at hele verden går under. Og ikke minst, hvem skal være bemyndiget til å ta en slik avgjørelse? Jeg tror det er det nærmeste en person kan komme å leke gud i alle fall. For hvem andre enn mestern selv kan påberope seg å ha potensialet til å beslutte verdens ungergang.
Jeg venter i spenning på å se om vi må si adjø til hverandre etter et feilslått naturfagsprosjekt i Sveits i alle fall!
Lykke til gutter og jenter nede i CERN!
Noen ting jeg er glad for at fins
the Kooks
Gitarer med distortion
Cashewnøtter
Datamaskiner
Football Manager 08
Fotball
Varmegrader
Sykler
Dokumentarprogrammer
Hytteturer med gutta
Folk som hjelper andre
Oppvaskmaskin
Gitarer med distortion
Cashewnøtter
Datamaskiner
Football Manager 08
Fotball
Varmegrader
Sykler
Dokumentarprogrammer
Hytteturer med gutta
Folk som hjelper andre
Oppvaskmaskin
Tuesday 29 July 2008
etter en liten evighet kom det en ny tekst i dag.
Jeg har truffet dama jeg så i en drøm
Jeg vet det er hun for jeg fikk svar på en bønn
Den gavmilde mesteren sa her har du alt
Og bildet av henne kom opp kort fortalt
Enhver er sin egen lykkes smed
Du kommer ikke dit før du drar av sted
Det er blir ikke bedre enn du gjør det
Du må velge selv hvem som skal være med
Jeg kastet ut en arm for å dra henne inn
Men jeg rakk ikke fram, Det kom tvil i mitt sinn
Hva skulle jeg gjøre, hvordan skulle hun bli min?
Jeg lette etter en oppskrift i et hemmelig skrin
Jeg var som en engel, og var god og snill
Svigermors drøm, men hun så knapt at jeg var til
Jeg hadde esset på hånden men skjønte ikke i hvilket spill
En grå skygge i mengden, fra hennes blafrende ild
Enhver er sin egen lykkes smed
Du kommer ikke dit før du drar av sted
Det er blir ikke bedre enn du gjør det
Du må velge selv hvem som skal være med
Fortvilet av mangelen på resultat
Tok jeg henne til side og sa at jeg var parat
Jeg ville ikke bare være kamerat
Jeg var ikke lenger der for bare prat
Et blikk som var ment å lindre en mann
Satt heller hans falmede drømmer i brann
Et bilde kan vissstnok si mer enn tusen ord
Og et blikk kan sende samme bilde i jord
Ligningen feilet, den gikk ikke opp
det manglet en faktor som satte stopp
for mens jeg befant meg på lykkerusens topp
hadde allerede en annen kjent hennes varme kropp
Jeg vet det er hun for jeg fikk svar på en bønn
Den gavmilde mesteren sa her har du alt
Og bildet av henne kom opp kort fortalt
Enhver er sin egen lykkes smed
Du kommer ikke dit før du drar av sted
Det er blir ikke bedre enn du gjør det
Du må velge selv hvem som skal være med
Jeg kastet ut en arm for å dra henne inn
Men jeg rakk ikke fram, Det kom tvil i mitt sinn
Hva skulle jeg gjøre, hvordan skulle hun bli min?
Jeg lette etter en oppskrift i et hemmelig skrin
Jeg var som en engel, og var god og snill
Svigermors drøm, men hun så knapt at jeg var til
Jeg hadde esset på hånden men skjønte ikke i hvilket spill
En grå skygge i mengden, fra hennes blafrende ild
Enhver er sin egen lykkes smed
Du kommer ikke dit før du drar av sted
Det er blir ikke bedre enn du gjør det
Du må velge selv hvem som skal være med
Fortvilet av mangelen på resultat
Tok jeg henne til side og sa at jeg var parat
Jeg ville ikke bare være kamerat
Jeg var ikke lenger der for bare prat
Et blikk som var ment å lindre en mann
Satt heller hans falmede drømmer i brann
Et bilde kan vissstnok si mer enn tusen ord
Og et blikk kan sende samme bilde i jord
Ligningen feilet, den gikk ikke opp
det manglet en faktor som satte stopp
for mens jeg befant meg på lykkerusens topp
hadde allerede en annen kjent hennes varme kropp
Thursday 26 June 2008
Fantasi og drømmer
Jeg har en tendens til å drømme meg bort både i sovende og våken tilstand. Jeg drømmer om alternative liv, om damer, om ting jeg vil oppnå etc, etc.
Av den grunn kom jeg til å tenke på en ting nå. Jeg tok meg selv i å savne en helt spesiell jente. Jeg tenkte det ville vært storartet om hun var her sammen med meg nå, eller om vi var ut og spaserte langs sjøen sammen, eller det ene eller det andre. Poenget mitt er... jeg har jo ikke vært i disse situasjonene med henne, så hvorfor fremstilles ting på den måten det gjør i min fantasi? Man kan jo si at det er en fremstilling av hvordan jeg ønsker at det skal være. Og det vil jo være en korrekt beskrivelse. Men på hvilket tidspunkt i en forelskelse starter den forestillingen om det som kan komme? Det som gjør at ting blir straks mer interessant enn om det bare var en hvilken som helst dame. Jeg kan egnentlig ikke svare på på spørsmålet, og det er vel ikke så farlig heller. Men det hadde vært morsomt å vite. Så kunne man spart seg for mye tenners gnissel og spilte tårer.
God natt!
Av den grunn kom jeg til å tenke på en ting nå. Jeg tok meg selv i å savne en helt spesiell jente. Jeg tenkte det ville vært storartet om hun var her sammen med meg nå, eller om vi var ut og spaserte langs sjøen sammen, eller det ene eller det andre. Poenget mitt er... jeg har jo ikke vært i disse situasjonene med henne, så hvorfor fremstilles ting på den måten det gjør i min fantasi? Man kan jo si at det er en fremstilling av hvordan jeg ønsker at det skal være. Og det vil jo være en korrekt beskrivelse. Men på hvilket tidspunkt i en forelskelse starter den forestillingen om det som kan komme? Det som gjør at ting blir straks mer interessant enn om det bare var en hvilken som helst dame. Jeg kan egnentlig ikke svare på på spørsmålet, og det er vel ikke så farlig heller. Men det hadde vært morsomt å vite. Så kunne man spart seg for mye tenners gnissel og spilte tårer.
God natt!
Saturday 3 May 2008
Ting
Hvorfor skal folk a tunga ute av kjeften annt enn når de har seg? Tunga hører som kjent til inne i kjeften. Likevel finnes det tydeligvis mange påskudd for å ta tunga ut av gapet. En av grunnene jeg ser blir brukt, men som jeg skjønner lite av er at du blir tatt bilde av. Det er visst en oppfatning blandt enkelte at det å ta tunga ut av munnen kan bli oppfattet som sexy. Årsaken til dette er ikke kjent for meg i alle fall, men jeg registrerer fenomenet. Det nermeste jeg kommer en forklaring er at folk kan mene at det gir en assosiasjon til at tunga kan brukes med hell under horisontal tango.
Jeg har også sett enkelte holde tunga ute når de konsentrerer seg. Også dette blir et mysterium. Er de redd for at noen kommer med en kuttet løk som skal forårsake grining, og dermed følger det gamle kjerringrådet om å holde tunga ute for da får du ikke tårer i øynene?.
Det er og blir bare en mann som får lov til å ha tunga lenger ut enn tenna blandt folk, og det er Gene Simmons. Konsertene i norge er 31. mai og 1. juni.
vi ses
Jeg har også sett enkelte holde tunga ute når de konsentrerer seg. Også dette blir et mysterium. Er de redd for at noen kommer med en kuttet løk som skal forårsake grining, og dermed følger det gamle kjerringrådet om å holde tunga ute for da får du ikke tårer i øynene?.
Det er og blir bare en mann som får lov til å ha tunga lenger ut enn tenna blandt folk, og det er Gene Simmons. Konsertene i norge er 31. mai og 1. juni.
vi ses
Wednesday 16 April 2008
Pausen er over
Hva mener folk om detta da?
Drikker tørrlagte alkiser Munkholm?
Er det bedre med dobbeltmoral enn ingen moral?
Hva er ditt talent?
Hva er mitt talent?
Er scientologer skurker?
Drikker tørrlagte alkiser Munkholm?
Er det bedre med dobbeltmoral enn ingen moral?
Hva er ditt talent?
Hva er mitt talent?
Er scientologer skurker?
Tuesday 11 March 2008
Hvordan blir du den du der
(Foreldres forventning x annen påvirkning x drømmer) /( Selvtillit x vilje) = Hvem du er
Tuesday 19 February 2008
Reisebrev nr to
Ble ikke så mye tid til bloggings etc, men her kommer noen fler betraktninger fra ferieturen.
I går var vi og så på alligatorshow og kjørte sumpbåt. Rimelig moro. En kar som var tatt ut av enhver parodi på sørstatene wrestla med gatorer og viste frem manglende tenner og fingre. Åtte fingre, og neppe særlig fler tenner. for en mann!!
Ellers kan jeg melde om observasjon av en kar gående med en 4 meter lang albino boa constrictor i gatene i miami. Jeg holdt på å drite på meg da jeg gikk forbi.
Nå sitter jeg på hotellbalkongen og skuer utover havet og venter på at morgendisen skal brekke opp. Men for en som er såpass solbrent som det jeg er så er det strengt talt bare digg med skyer...
Over og ut
I går var vi og så på alligatorshow og kjørte sumpbåt. Rimelig moro. En kar som var tatt ut av enhver parodi på sørstatene wrestla med gatorer og viste frem manglende tenner og fingre. Åtte fingre, og neppe særlig fler tenner. for en mann!!
Ellers kan jeg melde om observasjon av en kar gående med en 4 meter lang albino boa constrictor i gatene i miami. Jeg holdt på å drite på meg da jeg gikk forbi.
Nå sitter jeg på hotellbalkongen og skuer utover havet og venter på at morgendisen skal brekke opp. Men for en som er såpass solbrent som det jeg er så er det strengt talt bare digg med skyer...
Over og ut
Thursday 14 February 2008
Første reisebrev fra Florida
En rimelig all right og begivenhetsfri reise over til Orlando, ble avløst av en herlig parodi på bønder i byen. Når vi ankom bilutleien, fikk vi beskjed om at leiebilen var på DEN ANDRE flyplassen... konge. Det er det man trenger etter å ha reist i 20 timer og klokka er 2300 lokal tid. Jaja, uansett kom vi oss til hotellet via litt taxikjøring og bra med tålmodighet.
Første skikkelige feriedag dro vi til Disney World. Vi reiser sammen med to barnefamilier, så det er ok å se litt på mikke og gjengen. Og det er klart at også de litt eldre barna trives i barndommens fantasirike. Jeg fikk forøvrig fritta ut i en pratsom taxisjåfør at det jobber 50 000 mennesker i parken!! Sjukt.
Videre ble det litt shopping, så både gnagsår og Tampa Bay Buccaneers trøye er på plass.
På veien hjem fra shopping gikk taxien vi satt i tom for bensin..... midt på motorveien. Ikke spes moro. Den pratsomme mannen var tydeligvis ikke i stand til å ha indre dialog hvor han forteller seg selv at bilen må fylles nå og da. jaja
Nå sitter jeg 2115 lokal tid og halvsover. Øya henger og blunking tar fem ganger lenger tid enn vanlig. Med andre ord venter senga. Jeg har i denne omgang gitt opp å snu døgnet helt.
Hilsen Onkel Reisende Mac
Første skikkelige feriedag dro vi til Disney World. Vi reiser sammen med to barnefamilier, så det er ok å se litt på mikke og gjengen. Og det er klart at også de litt eldre barna trives i barndommens fantasirike. Jeg fikk forøvrig fritta ut i en pratsom taxisjåfør at det jobber 50 000 mennesker i parken!! Sjukt.
Videre ble det litt shopping, så både gnagsår og Tampa Bay Buccaneers trøye er på plass.
På veien hjem fra shopping gikk taxien vi satt i tom for bensin..... midt på motorveien. Ikke spes moro. Den pratsomme mannen var tydeligvis ikke i stand til å ha indre dialog hvor han forteller seg selv at bilen må fylles nå og da. jaja
Nå sitter jeg 2115 lokal tid og halvsover. Øya henger og blunking tar fem ganger lenger tid enn vanlig. Med andre ord venter senga. Jeg har i denne omgang gitt opp å snu døgnet helt.
Hilsen Onkel Reisende Mac
Thursday 24 January 2008
Kjærlighet på pinne
Jeg har tenkt litt på hvilken type kjærlighet som er den sterkeste. Jeg tenker da først og fremst på kjærligheten til kvinner. Familie og venner etc holdes utenfor nå.
Jeg tror jeg vil dele det inn i tre kategorier.
1. Den uforløste - Kanskje den mest spennende av de tre. Flørting, dagdrømming og kanskje til og med litt klining gjør denne formen for kjærlighet til en berg og dalbane av adrenalin, endorfiner, lykke, eufori og tragedie. Det går jo tross alt ikke alltid som man ønsker.
2. Eksen - Dama som var "perfekt" men du skjønte det ikke før det var for sent. Eller kanskje "hvorfor vil hun ikke ha meg?" Uansett er det et glansbilde som ikke eksisterer. Det var jo tross alt en grunn til at det ble slutt. Men det er trygt å ha en person å tenke tilbake på når man trenger trøst og vil føle seg satt pris på. Minnet om de gode dagene gjør det lettere når man skal furte. Ulempen er at det fører masse triste følelser og øyeblikk med seg. Både når det faktisk blir slutt og ikke minst når eksen blir røvet og skaffer seg ny kjæreste. Hva faen driver han med? Røver glansbildet mitt?? Drittsekk!
3. Den utøvende - Forholdet som står seg. I alle fall så lenge det varer. Kanskje din minst spektakulære formen. Men likevel den alle drømmer om. Jeg har ikke voldsom erfaring på dette feltet dessverre, men jeg har en formening om at etter tre år så er ikke ting helt rått hver dag du våkner opp ved siden av din utkårede.
Hva er så idealet? jeg tro ingen av disse tre kan kalles et ideal. Ta vare på alle de gode øyeblikkene. Både de du vil ha, de du har hatt og ikke minst de du står oppi akkurat nå. Det vi ikke trenger er de råtne følelsene som ble vonde. Legg det bak deg. Noen mener det gjør deg sterkere å ha være gjennom vonde ting. Det er jeg sterkt uenig i. Vonde tanker er som et lodd som holder deg nede. Først når du gjør som den lettbeinte i Askeladden og slipper loddene, kan du fly av sted over hele verden. Billedlig talt såklart....
Det var kveldens andakt
amen
Jeg tror jeg vil dele det inn i tre kategorier.
1. Den uforløste - Kanskje den mest spennende av de tre. Flørting, dagdrømming og kanskje til og med litt klining gjør denne formen for kjærlighet til en berg og dalbane av adrenalin, endorfiner, lykke, eufori og tragedie. Det går jo tross alt ikke alltid som man ønsker.
2. Eksen - Dama som var "perfekt" men du skjønte det ikke før det var for sent. Eller kanskje "hvorfor vil hun ikke ha meg?" Uansett er det et glansbilde som ikke eksisterer. Det var jo tross alt en grunn til at det ble slutt. Men det er trygt å ha en person å tenke tilbake på når man trenger trøst og vil føle seg satt pris på. Minnet om de gode dagene gjør det lettere når man skal furte. Ulempen er at det fører masse triste følelser og øyeblikk med seg. Både når det faktisk blir slutt og ikke minst når eksen blir røvet og skaffer seg ny kjæreste. Hva faen driver han med? Røver glansbildet mitt?? Drittsekk!
3. Den utøvende - Forholdet som står seg. I alle fall så lenge det varer. Kanskje din minst spektakulære formen. Men likevel den alle drømmer om. Jeg har ikke voldsom erfaring på dette feltet dessverre, men jeg har en formening om at etter tre år så er ikke ting helt rått hver dag du våkner opp ved siden av din utkårede.
Hva er så idealet? jeg tro ingen av disse tre kan kalles et ideal. Ta vare på alle de gode øyeblikkene. Både de du vil ha, de du har hatt og ikke minst de du står oppi akkurat nå. Det vi ikke trenger er de råtne følelsene som ble vonde. Legg det bak deg. Noen mener det gjør deg sterkere å ha være gjennom vonde ting. Det er jeg sterkt uenig i. Vonde tanker er som et lodd som holder deg nede. Først når du gjør som den lettbeinte i Askeladden og slipper loddene, kan du fly av sted over hele verden. Billedlig talt såklart....
Det var kveldens andakt
amen
Monday 21 January 2008
Bloggen runder 60 innlegg og...
-Liverpool har sjenket Aston Villa ett poeng
-Jeg har influensa igjen
-Jeg gleder meg til å reise til USA for første gang
-Jeg hører på Madrugada og Chris Lee
-Jeg har fått høre jeg bør bli lærer, skuespiller, økonom, jurist og ingeniør i løpet av de siste to ukene.
-Jeg har perfeksjonert kunsten å være lat.. dessverre
-Jeg er hverken prest eller filosof, jeg er språkmann
-Jeg vil spille i band nå!
-Jeg gleder meg til å spille 7. divisjon til våren
-Jeg er fremdeles en dagdrømmer
-Jeg har influensa igjen
-Jeg gleder meg til å reise til USA for første gang
-Jeg hører på Madrugada og Chris Lee
-Jeg har fått høre jeg bør bli lærer, skuespiller, økonom, jurist og ingeniør i løpet av de siste to ukene.
-Jeg har perfeksjonert kunsten å være lat.. dessverre
-Jeg er hverken prest eller filosof, jeg er språkmann
-Jeg vil spille i band nå!
-Jeg gleder meg til å spille 7. divisjon til våren
-Jeg er fremdeles en dagdrømmer
Sunday 13 January 2008
Tuesday 8 January 2008
Noen grunner til å elske Metal
1. Onde gitarer
2. Attitude
3. Ville trommer
4. Lemmy
5. Lettkledte metalbabes
6. Denim
7. Lær
8. Pyro
9. Øl
10. Sprit rett fra flaska
11. Dop som drops
12. Motorsykler
13. Laaangt hår
14. Headbanging
15. Slitte All Stars
16. Konserter
17. Festivaler
18. Spille i band
19. Øving med øl og svetting
20. Drømme om å fylle stadioner med bandet
Det understrekes fra artikkelforfatteren at dette IKKE nødvendigvis er i prioritert rekkefølge. Har du noe annet snadder som gjør at du elsker Metal så kom med det!
2. Attitude
3. Ville trommer
4. Lemmy
5. Lettkledte metalbabes
6. Denim
7. Lær
8. Pyro
9. Øl
10. Sprit rett fra flaska
11. Dop som drops
12. Motorsykler
13. Laaangt hår
14. Headbanging
15. Slitte All Stars
16. Konserter
17. Festivaler
18. Spille i band
19. Øving med øl og svetting
20. Drømme om å fylle stadioner med bandet
Det understrekes fra artikkelforfatteren at dette IKKE nødvendigvis er i prioritert rekkefølge. Har du noe annet snadder som gjør at du elsker Metal så kom med det!
Saturday 5 January 2008
tre vers
forelsket inntil det motsatte er bevist
alltid betatt til hun gir en grunn til å bli avvist
ruset på muligheten for det første kysset
Fengslet av å se pusten bevege brystet
Hver gang en ny kvinne krysser mitt spor
gjør jeg klar til fest og pyntet bord
inviterer henne inn for å bli bedre kjent
håper at også hun er litt spent
en evig romantiker håpløst fortapt
i et fantasibilde jeg selv har skapt
et håp som brenner på en seng av tro
på at den som venter på noe godt er god
alltid betatt til hun gir en grunn til å bli avvist
ruset på muligheten for det første kysset
Fengslet av å se pusten bevege brystet
Hver gang en ny kvinne krysser mitt spor
gjør jeg klar til fest og pyntet bord
inviterer henne inn for å bli bedre kjent
håper at også hun er litt spent
en evig romantiker håpløst fortapt
i et fantasibilde jeg selv har skapt
et håp som brenner på en seng av tro
på at den som venter på noe godt er god
Subscribe to:
Posts (Atom)
