E6 - den irrasjonelle veien.

Når man er så priviligert å ha halve genpoolen sin fra trøndelag så fører dette med seg et visst ansvar for å jevnlig besøke opphavets hjemplass og dermed holde kontakt med den flotte familien jeg har der oppe. I helgen var første gang på lang tid at jeg var på besøk hos mormor, tanter, onkler, fetter og kusine der oppe. Og for ikke å snakke om alle tremenniger og firmenninger som er der oppe. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg er nødt til å snuse på et par hundre av hver der oppe. Jeg vet nok hvem 3% av de er, men har en følelse av at 97% av de vet hvem jeg er, men livet i i bygdenorge (som er helt nydelig) får jeg ta for meg en annen gang.

Reisene til trøndelag er for meg synonymt med DDE på radioen og lange timer i bil. Legger du til bilsjuke, fergetur, niste, skau og de kjærkomne stoppene underveis så har du oppskriften på den perfekte familiehygge i familien Johnsrud. Men på torsdag brast det jaggu en liten romantisert drøm. I bilen på vei nordover skjønte jeg plutselig at teksten i en av de flotteste DDE sangene gjennom alle tider, E6, har en vesentlig og helt utilgivelig logisk brist ((hvis du ikke kan teksten kan du slutte å lese nå) og hvis du virkelig mener at du ikke kan teksten driver du enten selvbedrag eller så er du døv)

Hovedpersonen er som kjent i ferd med å kjøre "Eeeeeeeeeeeeee sææækkss, deeeeinn straaaakasteee veeeein." når vi møter ham i dette hverdagsrealismeeposet. Men stopp en hal!

Alle som kjører nordover vet jo det at det går fortere å kjøre Østerdalen fremfor å følge E6 gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre. Dermed kjører jo vår mann en OMVEI! Hva var det Idar Lind tenkte på da han skrev dette? Teksten burde jo rasjonelt sett vært "Han kjører E6, så tar han av ved avkjøringa mot Elverum, og følger riksvei 3 til han tar inn på E6 igjen ved Ulsberg, den strakaste vein."

For en fyr som meg som elsker å henge seg opp i detaljer og pirk, så har dette ført til at sangen har blitt ødelagt for all fremtid, og jeg må nå revurdere hele mitt kjærlighetsforhold til DDE. (som alle med trøndersk blod i årene har)

Håper du eventuelt beholder ditt gode forhold til Norges største band, men jeg følte jeg var nødt til å gjøre folket oppmerksom på denne sjelsettende oppdagelsen.

God tur nordover!

#Tweet4tweet

Twitter er det nettsamfunnet som på størst måte har påvirket mitt liv. Og det å i det hele tatt innrømme at et nettsamfunn har påvirket livet mitt føles litt snålt og kleint, men det er nok ikke til å komme utenom at jeg har fått med meg langt mer fra aktuelle hendelser enn om jeg ikke hadde vært der. Det har etter hvert også blitt en del møter med folk jeg har fulgt og hver gang har vært en like stor fornøyelse. Meningsutvekslinger med folk jeg ellers ikke ville nådd har også vært gøy og lærerikt.

Direkte inspirert av selveste Mr. Manic Street Preachers nydelige topp fem liste kommer det her en topp fem Twitter-øyeblikk. Twitter har på mange måter tatt over for uttrykkstrangen som gjør at bloggen har blitt grundig bedratt i snart et års tid. Og for de av dere som ikke har en konto ennå, så er dette en oppfordring om å sjekke det ut. I mellomtiden vil nok frekvensen her på flaten med mer enn 140 tegn trappes opp.

1. Møtte Andreas før første gang. Mannen som er bedre kjent som Freddand og senere Freddandinho har etter hvert blitt min gode venn Andreas og ikke minst stødige bassist i mitt foreløpige navnløse band. Første møte var utenfor Øveriet og anledningen var min audition til hans daværende band. Unge Johnsrud fikk aksept, og et flott halvår på gitar i Humetown før jeg la gitaren på hylla igjen.

2. Da min gode venn Mads gav uttrykk for at jeg hadde formidlet informasjon, lenker og annet stoff fra nettet dagene og ukene etter 22/7, på en måte som var nyttig og til hjelp for andre. Gjennom retweets og egne tweets. Hvis du leser dette Mads, så tusen takk. Det varmet enormt og er nok den flotteste tilbakemeldingen jeg har fått elektronisk noen gang.

3. Var på #teatime besøk hos selveste twitterlegen himself Wasim Zahid og hans flotte familie i mitt kjære Lommedalen. En hyggelig kveld med gode samtaler.

4. Runda 500 følgere. Det er noe grisete og skamfullt over det å innrømme at jeg elsker å få nye følgere. Og ingen grense jeg har passert så langt har vært så tilfredsstillende som de magiske 500. Det er ekstremt tilfredsstillende at folk har lyst til å lese hva jeg uttrykker over 140 tegn. Og jeg blir beæret hver eneste gang det dukker opp et nytt navn i følgerlisten.

5. Losen aka Bjørn Eidsvåg fulgte meg. Ingen øvrig kommentar skulle være nødvendig her. (Tør ikke sjekke om han følger meg fremdeles i frykt for å ha blitt avfulgt.)