Tuesday, 30 March 2010

En sterk historie

De av dere som kjenner meg vet vel at jeg ofte kommer med et litt flåsete utsagn når folk forteller om noe jeg ikke er så veldig interessert i. "Sterk historie!" lyder det gjerne fra undertegnede med en sarkastisk og spiss tone, men dog med et lite glimt i auget håper jeg.

Men det tror jeg at jeg må legge av meg. I kveld har jeg sittet og jobbet med ymse ting som har vært utsatt og utsatt. Søknad om praksis, litt stoff til LIL-magasinet og klesvask før turen til påskefjellet. Og når jeg omsider fikk satt meg ned og slappet av litt så fant jeg et serieopptak jeg hadde gjort tidligere. Nemlig serien En sterk historie på NRK. Programmet er i grunn forfriskende enkelt. Det handler om en reporter og et objekt som forteller en historie de har opplevd sammen. I kveld har jeg sett på avsnittet om Oddgeir Bruaset og familien Kvipt. Jeg har ikke lyst til å formidle så mye av det som skjer i programmet, for det gjør NRK så mye, mye bedre enn meg, men jeg vil si at alle som ikke har sett dette programmet kan ha godt av å se dette på krinkens eminente nett-TV.

Jeg skal i alle fall se orignalprogrammet fra Der ingen kunne tru at nokon kunne bu så fort jeg har tid.

Og ikke minst, så legger jeg vekk mitt sarkastiske kjennemerke. Det har blitt en beskyttet tittel og ikke lenger en floskel for min del.

Men nå er det natta.

Wednesday, 24 March 2010

HOHOH!

Tidenes sitat!

"Uintellegente personer som spillær intelligente, det blir så jææævla dumt. Da blir det ikke le med, men da blir det le av" Petter på Paradise som omtaler Stine-Marie. Er det på seg selv man kjenner andre mon tro? Dæven for et dra-til-tryne han har. Nå er jeg for gammel til å drive å dra til folk dessverre, men treffer jeg han fjotten her så skal jeg faenmeg knuse ham verbalt. Men først om noen år når ingen andre kjenner ham igjen. For da blir knekken aller størst ser jeg for meg. Jeg vil dessuten ikke nedverdige meg til å skjelle ut noen som er "aktuelle" som reality-kjendis.


Han skal forresten ha litt kudos for "kan jeg pisse i vasken?"



Ellers må jeg si at jeg skjønner ikke at TV3 må dra så langt som til Mexico for å spille inn denne herligheten, for de kunne jo oppnådd nøyaktig det samme ved å dytte 11 personer sammen på ei hytte i Kragerøskjergården i sommerferien. Jeg er faktisk rimelig sikker på at det er lignende fenomener som dukker opp i skjergården hver sommer. Ørten folk fra Bærum dytta sammen, og et og annet utskudd fra Bygdenorge (må understreke at jeg mener det er en hedersbetegnelse og ikke et skjellsord).

Tuesday, 23 March 2010

Ohh the irony!



Fler enn meg som syns det er ironisk at www.NRK.no reklamerer for TV2 sport?

Monday, 22 March 2010

Mester Grønn

Erik Grønn er en kjent figur for mange som har tråkket sine studeskritt ved Handelshøyskolen BI. Mester Grønn som jeg liker å kalle ham er en kjent og stort sett kjær figur i Nydalen først og fremst kjent for sine gode forelesninger og sin velskrevne lærebok i Anvendt Mikroøkonomi.



Under dagens forelesning kom Mester Grønn dog med et hjertesukk av helt annen karakter enn den økonomiske. I en liten timinutters avstikker viste filosofen Erik Grønn seg frem.

Og når Mester Grønn taler er det grunn til å lytte. Dagens digresjon gikk ut på et poeng som folk litt opp i årene gjerne trekker fram med jevne mellomrom, nemlig det at dagens ungdom ikke kan like mye som det den eldre garde gjorde på samme alder. Som oftest bunner slike utsagt ut i en slags bitterhet om at kunnskapen om byer i Belgia ikke lenger er verdt like mye som før. Men mester Grønn tok opp en side ved min generasjons kunnskap som jeg ikke kan la være å gi ham rett i. Nemlig evnen til å ha det vondt og utholdenheten til å gjøre det som trengs. Og Mester Grønn argumenterer godt for sin påstand. "Elever kommer til meg og sier at de ikke skjønner noe av eksamensoppgavene. Så spør jeg hvor lenge de har jobbet med oppgaven. Så sier de kanskje en halv time." Uttrykket i ansiktet til Mester Grønn sier mye mer enn selve setningen. Det var åpenbart at en halvtimes arbeid ikke imponerte mikroøkonomikongen.

Og jeg tror Mester Grønn har et utmerket poeng i sin analyse. Jeg kjenner meg i alle fall meget truffet av kritikken hans. Riktignok ikke av det konkrete poenget med at folk ikke kan den pytagoreiske læresetningen eller å beregne en trekants areal. For DET kan jeg. Men jeg mangler den evnen til å tåle smerten det koster å jobbe hardt. Og uten å ønske å forenærme hverken klassekamerater eller kolleger så må jeg si at jeg tror Grønn har rett når jeg ser meg rundt i min umiddelbare nærhet. Evnen til hardt arbeid er langt på vei fraværende. Noen unntak er det jo selvsagt, men jeg tror faktisk jeg skal gi Mester Grønn rett i at det faktisk VAR bedre før.

Så blir spørsmålet som Mester Grønn ikke klarte å besvare; hvordan gjør man noe med dette? Jeg kan ikke svare på dette, men kanskje det er noe for Harald Eia i en ny programserie.

Sunday, 21 March 2010

nobilis er det drøyeste kjønnsmarkedet jeg noen sinne har sett!

Thursday, 18 March 2010

Ny Paradisevurdering

Sist ukes vurdering av Paradisedeltagerne var

1. Niklas - Har 3-4 år på de fleste der inne og er tilsvarende voksen spør du meg. Snuser på en invitasjon til Heidersmenn.

2. Tine - barbien er jo faktisk en people-person. Hun kan jo ta vare på folk og er slett ikke dum. Blir neppe med som forsker i neste runde med Hjernevask, men frisøren viser at hun har valgt rett yrke.

3. Stine-Marie - Hvem skal jeg narre egentlig? Bisexuelle hotte damer er jo helt konge da!

4. Cathrine - ZzzZzzzznork, hvorfor er hu med a? hun er jo alt for normal til å være med i dette supperådet.

5. Emil - klippet bort den siste uka, og det har hjulpet på min oppfatning av karen. Fin i små doser. Tipper han kommer til å tjene stort på å ikke være så besatt av taktikk som alle de andre.

6. Stian - Ambivalent "forhold" til denne karen her. Ene øyeblikket virkern som en kjærnekar i neste virkern koko. "Hvem er du egentlig Stian?"

7. Petter - Rompemassøren lættis

8. Victoria - jeg kan sette pris på vinnerinnstinkt og ønsket om å spille godt, men man skal da leve med seg selv etterpå også. Kjip dame.

9. Torbjørn - Sorry Mac, men du har fremdeles ikke noen fan i meg. Antagelig er han ikke så dum som jeg først antok etter å ha sendt hjem Daniel, men bunnsjiktet er hans hjem.

10. Helfner - Hva er dette for en kar? Konstant smal i øya og ser ut som han er rusa. Gi mannen en pastellfarget boblejakke og et par slitte sneakers så ville du trodd han vanka på plata. Men det skal være lov å være støgg på utsida. Det er verre med at det er helt innholdsløst på innsiden tilsynelatende. Deilig at han røyk ut!

11. Karoline - Dritlekker på utsiden, stygg på innsiden. Det er vel ikke det mest intelligente du kan gjøre å fly etter alle de nye kara når du har en potensiell god alliert på rommet allerede. Men man har da sett slike før. De som ruser seg på oppmerksomhet fra nye karer til stadighet. Og når jeg ser sånne damer kan jeg bare ikke du meg fra å ta dem på ordet. Så jeg støtter den enøyde røveren Slick Rick når det kommer til disse damene.

Tuesday, 16 March 2010





I kveld var det Airbournekonsert på bitte lille John Dee. Et band med millioner av views på youtube og som blandt annet har spilt på Wacken i Tyskland tok seg tid til å gi noen få hundre nordmenn et minne for livet. For min og Olav sin del ble minnet noe kortere enn for de fleste andre i og med at vi kom for sent (river meg i håret), men uansett - det var helt suverent.

jeg siterer Asbjørn Slettemark fra twitter: "Airbourne låter som bandet jeg drømte om å spille i da jeg var 15. Ukomplisert, høyt og med full kontroll." Og jeg kunne ikke sagt meg mer enig! Forskjellen er dog at jeg drømmer fremdeles. Derav tromming og gitarspille med brodern i kjellern hos mamma og pappa tidligere i dag.

Når vokalisten også er oppe på lydpulten og shower må man jo bare elske detta bandet.

Øl og rock på en mandag kveld må betraktes som tidenes flotteste start på uka. Må notere meg at jeg skal på fler konserter framover.

Wednesday, 10 March 2010

Two fingers in paradise, one in the stink.

Kall meg gjerne fjortis eller grunn, men Paradise Hotel er og blir noe av det beste jeg får på TV. Jeg blogget litt om fenomenet i fjor også, men det kan ikke gjentas for ofte: Dette er fenomenet hyttetursinflasjon mixet med 15 minutes of fame. Og den blandingen er eksplosiv! Jeg vil derfor være minst like sosialpornografisk og rangere folkene med jevne mellomrom. Det blir en ren survival of the fittest hvor den som til en hver tid er min favoritt vil trone øverst osv. Første kåring ser ut som følger:


1. Pernille - blond bombshell fra Verket. Du får segle inn på lokalkvota. Selv om Verketfolk i utgangspunktet ikke er god fisk for undertegnede.

2. Daniel - en person jeg neppe kunne likt i noen annen sammenheng, men mannen har allerede markert seg som rundens Master of Puppets.

3. Niklas - det er forfriskende med en romantiker som meg selv. Til tross for hans smak når det kommer til damer, så har jeg en viss sympati med ham så langt.

4. Stian - til tross for hans glætte stil, så tror jeg han er seriens mest jordnære til vanlig. Det er i alle fall min foreløpige analyse.

5. Victoria - jeg kan sette pris på at man ikke serverer hele livshistorien sin, uansett hvor innholdsløs den er, første kvelden. Kudos for å ikke være en emosjonell hore.

6. Tine - Barbien som i det minste virker trivelig.

7. Emil - Han har noe litt Aune Sandsk over seg. Og alle vet jo at det er noe jeg kan sette pris på. Men foreløpig når han ikke Mester Sand lenger enn til skinnsandalene hans.

8. Karoline - Først her får tissen min slippe til i kåringen. Ganske flott å se på, og så underholdene dum. Alle som fikk med seg Trygdis i kveld så vel at denne skarpe kniven ikke er til å kimse av når man skal diskutere makroøkonomi og politikk.

9. Stine-Marie - "I am not heterosexual, I am not homosexual, I am just sexual" mener jeg å ha lest at Prince har sagt en gang. Får litt samme inntrykk av denne kåtskalken også.

10. Cathrine - Hest ække best. Kudos for å spille spill, men faen da jinte! Litt selvrespekt må man da ha.

11. Torbjørn - Gjennomtrekk er ikke kult ass. Den plystrelyden som kommer når han står med skulderen til i vinden er fascinerende, men ikke noe jeg er en tilhenger av.

Tuesday, 9 March 2010




HEWRREGUD! ny Iron Man 2 trailer. Dette lover svært godt. Hadde det vært nødvendig hadde jeg tatt fram soveposen for å få se denne filmen på premiæren. Og det beste av alt? AC/DC har soundtracket. Enkelte kaller det for AC/DC sin første best of plate, men det er jeg forøvrig heeeelt uenig i. AC/DC gjorde også film-musikken til Maximum Overdrive i 1986 med platen Who made Who. Og selv om Iron Man soundtracket kanskje kan minne mer om en best of, så mener jeg det blir helt feil å kalle det nettopp en best of.

Best of hadde vært alt med Bon Scott og kanskje 7-8 Brian Johnson låter.

Saturday, 6 March 2010

Mer lyrikk

Ingen urett gjort blir kjedelig fort
du lever kun når reglene legges bort
fornuften fjerner spenningen i luften
først når du er nær kan du kjenne duften

tillit til alt som du blir fortalt
er det eneste du virkelig kan gjøre galt
når ingen får lov til å stikke seg fram
kan samfunnet feire med brask og med bram

Trekk deg aldri tilbake når du vet du har rett
når de andre skrur av lyset må du skinne for å bli sett
og i mørket skinner stjernen som aller mest
inviter da de som ser til en helvetes fest

Jeg har diktet litt igjen

Neve søker nese
for uforpliktende treff
Møtes bak monolitten klokken seks

Sko søker lekekamerat
han finner to
begge ballene gikk i hvert sitt kryss

Panne søker egg
egget sitter montert på en nakke
det kan gå hardt for seg når det deles ut skotske kyss

Kne søker jobb som tannlege
det gikk fort å komme i arbeid
alle fortenna skulle ut

Friday, 5 March 2010

Husker ikke hvem

Men jeg diskuterte kvinnelangrenn i gamle dager med noen her om dagen. Jeg hevdet at langrenn tidligere ble dømt både på tid og stil, men måtte gi meg på det etter hvert da jeg ikke klarte å fremlegge kilder for dette. MEN, i dagens A-magasinet forteller professor i idrettssosiologi, Gerd von der Lippe at nettopp dette var tilfelle! Så hvem det nå var jeg diskuterte dette med, ædda bædda. Jeg hadde rett!

Johns (den hoverende)

Monday, 1 March 2010

Hva skjer i bloggeland?

I går kom jeg over en mildt sagt spekulativ blogg om livssyn og etikk. Jeg vil ikke legge ut link her helt ennå fordi jeg vil finne ut mer om denne karakteren før jeg presenterer ham for dere.

MEN min interaksjon med denne personen har gjort at jeg har blitt litt opptatt av den såkalte Bloggplakaten som vel må kunne omtales som et forsøk på å sette ord på noe av det som skjer i bloggsamfunnet på nettet. Innholdet i denne er i og for seg helt greit, men det mangler et par interessante problemstillinger mener jeg.

F eks vedkommende jeg kom over i går som kommer med grove og usanne påstander som jeg føler et sterkt behov for å bestride. Når jeg så tok meg tid til å formulere noen svar på vedkommendes påstander, så ble de først svart på, om enn på en ikke overbevisende måte, men likefullt på en redelig og grei måte. Dog var det tydeligvis for mye for denne bloggeren at jeg plukket i filler hans resonement i et av innleggene. Vedkommende har derfor fjernet min kommentar. En kommentar som på ingen måte er hatsk eller useriøs, men som heller tar for seg innholdet i det han presenterte.

Hva skjer da med etikken i det hele? Har man krav på å være uimotsagt på nettet? Etter mitt skjønn er det en definitiv plikt til å slippe til andre meninger, også i bloggverdenen så lenge man holder seg til et saklig og nøyaktig språk. Moderering av kritiske innlegg har sine klare paralleller til sensur av pressen etter mitt skjønn. Men hva gjør man da med en slik situasjon i bloggosfæren? Åpenbart er det helt umulig å skulle lage en bloggplakat som kan på noen som helst måte si noe allmengyldig om dette og samtidig bli overholdt til en viss grad. I PFU har man fellelser for brudd på god presseskikk, men det vil være umulig å skulle felle en blogg for brudd på bloggplakaten. Landskapet er rett og slett for uoversiktlig og uforpliktende. Dermed blir bloggernes kollektive ansvarsfølelse og etiske vurderinger grunnlaget for hvor godt et bloggsamfunn skal fungere. Et blogganarki. Dermed er det et minefelt man beveger seg inn i hver gang man leser en blogg på nettet. Du kan finne alt fra brilliant skrevne blogger til fundamentalister og folk med skylapper. Jeg for min del håper å ikke være blandt den siste kategorien og tar gjerne imot kritikk av det jeg kommer med.

god kveld!