Wednesday, 31 October 2007

en ulykkelig manns fortelling om vennefella

Endelig har jeg bygd opp motet
Etter å ha kvittet med med det feige skrotet
Hun er bedt på middag og tur på byen
Jeg vandrer rundt på den øverste skyen

Jeg vasker, kler meg og tar på god duft
Jeg prøver å stagge min forventning med fornuft
Ønsket om å skape en perfekt kveld
Et ønske om gjensidig takknemlighetsgjeld

Først oss to alene ved mitt bord
Vi fortaper hverandre i den andres ord
Så ut blandt alle, men fremdeles alene
Øynene hviler kun på den ene

Hun kommer vi spiser og hygger oss stort
Jeg klyper meg i armen for at jeg har tort
Vi drikker opp og blåser ut lysene
Jeg tenker at her er det liv i abisjonene

Vi kommer på byen og kaster oss ut
På dansegulvet opptrer vi begge som en gud
Et steg nærmere rykker jeg fram
Kun for å se henne i en annen manns favn

Forundret og bitter snur jeg meg vekk
Min fantastiske plan hadde fått en endelig sprekk
Jeg somler hjem forundret og ør
Jeg tenker på hva jeg kan men ikke bør

Telefonen ringer dagen derpå
Det er kvinnen jeg ikke kan forstå meg på
Hun skryter av meg som en ekte venn
Som skjønner når hun skal bli med noen hjem

Signalet jeg sendte ble tydelig brutt
Jeg undres på hva som kom igjenom til slutt
Klok av skade og nok en gang venn
Bestemmer jeg meg aldri for aldri å invitere noen på middag igjen

Tuesday, 30 October 2007

poeteten slår til igjen

Hvor mange mørke hemmeligheter kan en mann bære
Hvor mange ganger kan han bli spurt men la være
Å fortelle om det som setter ham igjen uten ære
Hva vil han tjene på å la de andre lære

Når skal man komme ut og søke hjelp
Hvor lenge kan man gå som et eksplosivt hvelv
Er det riktig å bære hele byrden selv
Hva skjer når tyngden blir for stor en mørk kveld

Hvem skal redde den som er fortapt
Alene i sitt eget sinn uten kart
I et lukket rom stengt fra innsiden
Tilbringer han den siste tiden

Frigjort til slutt fra sin hemmelighet
Kastet ut fra hans påtvungne leilighet
Ute på gaten blandt mennesker flest
Føler han at hver dag til slutt er en fest

Friday, 26 October 2007

Gamlisjohns

Jeg sitter og ser på gullrekka med stua full av stearinlys og med et glass med kaldt skummende øl.

En liten tidsreise noen år framover muligens. Men det er ikke poenget

Katie Melua spilte live med kun en kassegitar og sin egen stemmeprakt mot slutten av Grosvold. Og jeg tror aldri jeg har sett en mer fullkommen artist. Tre fabelaktige album og en live fremføring som er langt forbi alt jeg har sett før. Jeg er forelsket, forført og fortryllet.

Thursday, 25 October 2007

Line Toft Næspe tar ordet

Line viser frem sine verbale talenter og dunker inn et vers i sangen under!!


Line sier: (00.57.28)
skjønner ikke hvorfor han morsomme snille utadvente er i teksten
Line sier: (00.57.37)
men må jeg velge så han stille i midten
Line sier: (00.57.46)
mann nr2
Bartejohns sier: (00.58.05)
du savner den morsomme snille utadvendte?
Line sier: (00.58.21)
ja, mann nr 4 med andre ord
Bartejohns sier: (00.58.27)
akkurat
Bartejohns sier: (00.58.29)
vel
Bartejohns sier: (00.58.40)
jeg har ikke sett noen falle for morsom snill og utadvendt før
Bartejohns sier: (00.58.46)
men det var jo en interessant vending
Bartejohns sier: (00.58.48)
;-)
Line sier: (01.01.20)
På plass nummer fire sitter han, som ingen annen overgå kan, han eier verken klasse eller stil, men han sjarmerer dem alle uten tvil. Med en frekk kommentar med en mening som er god, vinner han ikke kun en kvinne, han vinner 2. Han er utadvent og snill og mere til, for å gjøre en kvinne vill.....
Line sier: (01.01.24)
hah, den satt
Bartejohns sier: (01.01.44)
hahahah
Bartejohns sier: (01.01.45)
konge
Bartejohns sier: (01.01.48)
den var rå
Line sier: (01.02.06)
hehe, jeg har det i kjeften vet du

Monday, 22 October 2007

Tanker om bad boyen, den mystiske og den glætte bror.

Jeg har fått tre oppskrifter på en perfekt mann
Alle forskjellige og men ingen som går på vann
Tre idealer jeg ikke kan skjønne
Men som gir liv til alle kvinners drømmer

Den første herren er et stivpyntet blad
Kun status og virak vil gjøre ham glad
En helpolert bil med et superfett smil
Og som misforstår grunnhet med klasse og stil

Nummer to er en gåte på flere vis
Ut fra hans manglende handlig kan tankene smis
Han deler lite og gjør ingen ting
Og det skaper den nyskjerrige tiltrekning

Den siste av de tre er den verste av dem
Hensynsløs, ego og rett og slett slem
Både mot venner, ukjente og den
Som skal elske mannen og dele hans hjem

Hva kan jeg da gjøre for å vinne frem
Hvordan skal jeg bli mannen hun vil gi en klem
Hva har jeg å by på som kan overgå dem
Som fyller formen og er drømmemenn

Jeg velger å tenke at de finner tull
Blandt jenter som bare er ute etter gull
Om jeg venter lenger så bekymrer det null
For jeg finner den som fyller mitt indre hull

Om Valla og lederskap

Jeg har dessverre ikke lest "Prosessen" av Gerd Liv Valla ennå.

Men jeg har fulgt med i mediene på hva som blir sagt både i den ene og den andre retnigen. For meg er den politiske dimensjonen i det hele rimelig opplagt. Det er åpenbart sterke krefter som slo til etter Yssens brev til VG. De kastet bensin på bålet og nøt synet av den brennende "heksen".

Men for meg er det langt mer interessant å se på hva som førte til denne rullende snøballen. LO er en organisasjon hvis eneste formål er å ivareta medlemmens rettigheter både kollektivt og individuelt. Denne organisasjonen ble fra 2001 til 9. mars 2007 ledet av Gerd Liv Valla. En essensiell egenskap hos en god leder er å skille mellom intensjon og effekt. Det er noe jeg har blitt inndoktrinert fra jeg startet min spede lederkarriere. Tanken bak er at selv om en persons intensjon kan være knakende god, så kan effekten av handlingene bli negativ. Et eksempel kan være at jeg ønsker å være tydelig på hva jeg vil få frem. Men effekten er at jeg blir oppfattet som "kjeftende" eller sint. Jeg mener at Vallas fremferd overfor Ingvild Yssen i denne saken er et klassisk eksempel på en leder som ikke har antenner for hva hennes egne handlinger fører til. De utdragene jeg leser fra "Prosessen" vitner om at Valla fremdeles ikke har fått denne forståelsen. Trist for hennes del, for det betyr at hun er ubrukelig som leder i enhver situasjon i fremtiden. Ingen med litt refleksjon ønsker en leder med en slik lederstil.

Jeg kondolerer Valla med hennes yrkesmessige selvmord gjennom å publisere denne boka.


Og for ordens skyld. Personalsaker løses best med færrest mulig aktører involvert.

Wednesday, 17 October 2007

Fabrikken

Fabrikken handler om Elling som er både psykisk og fysisk hemmet, han bor sammen sin gamle mor. Moren er både streng og behandler han dårlig, spesielt når Elling tilbringer mye tid med Oline. Oline er ikke fysisk tiltrukket av Eling men vil heller være med "kina Joan". Dette er en trist novelle av Braaten, som kun skildrer ondskap og miserable tilstander. Dette påpekes ytterlige i en bitter fysisk strid mellom Kina Joan og Elling.

Sunday, 14 October 2007

En fremmed manns tanker

Jaget på flukt i mitt eget sinn
Det er kvinnen jeg elsker som driver meg inn
I vannviddets hav med seil fulle av vind
Jeg ser jeg navigerer lik en mann som er blind

Mitt eneste selskap er et annet jeg
Som kun taler sannheter som passer meg
Overtalt av ondskapen setter jeg deg
På en pidestall ragende over min vei

Bedratt av en narr som står meg nær
Han som sier at jeg er ikke sær
Han vokser og gror av mitt enkle begjær
Og tråkker på alle de nødvendige tær

Alt for å ikke slippe frem
Konkurrenten som også vil ta henne hjem
Kaster skitt som vitner om at han er slem
Men skitten legger sannheten i klem

Alt for å vinne en det stille spill
Om en kvinne som jeg ikke bør knytte meg til
Hun som ikke er den jeg vil leve med
Men ikke kan la andre ta av sted

Når jeg ikke vil ha henne skal hun vekk
Å se henne lykkelig har blitt min skrekk
I frykt for å kjenne hva resultatet ble
Lukker jeg øynene for ikke å se

Tuesday, 9 October 2007

Never make me think again

Forbudte følelser vekket til live
Først den søte kløe og så den sure svie
En engel som ikke kan gi meg frelse
Tvunget til fortapelse for andres mentale helse

Frykt for at den jeg er kan gjøre meg vred
Om det vi vil ha sammen brytes ned
Unikt og vakkert, men farlig og slemt
Vi må legge det vekk og få det glemt

Jeg tenker det samme og søker meg fri
I drømmene hvor hun og jeg trygt kan si vi
Det eneste begjæret jeg har latt brenne
Lykkelig ulykkelig sier min indre stemme

To hjerter som ønsker det samme
Men ingen har tro på en felles flamme
Fornuften er alltid sterkest til slutt
Og den ønsker en ulykkelig jente og gutt.

Poeten som aldri talte er tilbake

Panikk for det som ikke skjedde
Angst for den rollen jeg ikke bekledde
Tingene jeg sa til meg selv men ikke henne
Kastet i en haug som straks kan begynne å brenne

Vakker, fortryllende, ravende vill
Som et hav i vill storm som ikke slipper speilbildet til
Ingen refleksjon som forteller meg
Om hun digger meg eller allerede er lei

Som skutt ut av intet ble jeg overfalt
Av mine egne tanker som fikk fortalt
At ingen skal komme seg mellom oss
Nå må jeg stå opp og virkelig sloss

En juvel som dette blir røvet fort
Og jeg må sørge for at det er jeg som tar henne bort
Paralysert av et ønske om å bli
Den armkroken hun helst vil ligge i

Fortvilet og redd blir jeg handlingslammet
Og støter henne bort i frykt for å bli rammet
Av den muligheten som ligger der framme
At hun og jeg ikke tenker det samme