Jaget på flukt i mitt eget sinn
Det er kvinnen jeg elsker som driver meg inn
I vannviddets hav med seil fulle av vind
Jeg ser jeg navigerer lik en mann som er blind
Mitt eneste selskap er et annet jeg
Som kun taler sannheter som passer meg
Overtalt av ondskapen setter jeg deg
På en pidestall ragende over min vei
Bedratt av en narr som står meg nær
Han som sier at jeg er ikke sær
Han vokser og gror av mitt enkle begjær
Og tråkker på alle de nødvendige tær
Alt for å ikke slippe frem
Konkurrenten som også vil ta henne hjem
Kaster skitt som vitner om at han er slem
Men skitten legger sannheten i klem
Alt for å vinne en det stille spill
Om en kvinne som jeg ikke bør knytte meg til
Hun som ikke er den jeg vil leve med
Men ikke kan la andre ta av sted
Når jeg ikke vil ha henne skal hun vekk
Å se henne lykkelig har blitt min skrekk
I frykt for å kjenne hva resultatet ble
Lukker jeg øynene for ikke å se
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment