Tuesday 9 October 2007

Poeten som aldri talte er tilbake

Panikk for det som ikke skjedde
Angst for den rollen jeg ikke bekledde
Tingene jeg sa til meg selv men ikke henne
Kastet i en haug som straks kan begynne å brenne

Vakker, fortryllende, ravende vill
Som et hav i vill storm som ikke slipper speilbildet til
Ingen refleksjon som forteller meg
Om hun digger meg eller allerede er lei

Som skutt ut av intet ble jeg overfalt
Av mine egne tanker som fikk fortalt
At ingen skal komme seg mellom oss
Nå må jeg stå opp og virkelig sloss

En juvel som dette blir røvet fort
Og jeg må sørge for at det er jeg som tar henne bort
Paralysert av et ønske om å bli
Den armkroken hun helst vil ligge i

Fortvilet og redd blir jeg handlingslammet
Og støter henne bort i frykt for å bli rammet
Av den muligheten som ligger der framme
At hun og jeg ikke tenker det samme

No comments: