Om Valla og lederskap

Jeg har dessverre ikke lest "Prosessen" av Gerd Liv Valla ennå.

Men jeg har fulgt med i mediene på hva som blir sagt både i den ene og den andre retnigen. For meg er den politiske dimensjonen i det hele rimelig opplagt. Det er åpenbart sterke krefter som slo til etter Yssens brev til VG. De kastet bensin på bålet og nøt synet av den brennende "heksen".

Men for meg er det langt mer interessant å se på hva som førte til denne rullende snøballen. LO er en organisasjon hvis eneste formål er å ivareta medlemmens rettigheter både kollektivt og individuelt. Denne organisasjonen ble fra 2001 til 9. mars 2007 ledet av Gerd Liv Valla. En essensiell egenskap hos en god leder er å skille mellom intensjon og effekt. Det er noe jeg har blitt inndoktrinert fra jeg startet min spede lederkarriere. Tanken bak er at selv om en persons intensjon kan være knakende god, så kan effekten av handlingene bli negativ. Et eksempel kan være at jeg ønsker å være tydelig på hva jeg vil få frem. Men effekten er at jeg blir oppfattet som "kjeftende" eller sint. Jeg mener at Vallas fremferd overfor Ingvild Yssen i denne saken er et klassisk eksempel på en leder som ikke har antenner for hva hennes egne handlinger fører til. De utdragene jeg leser fra "Prosessen" vitner om at Valla fremdeles ikke har fått denne forståelsen. Trist for hennes del, for det betyr at hun er ubrukelig som leder i enhver situasjon i fremtiden. Ingen med litt refleksjon ønsker en leder med en slik lederstil.

Jeg kondolerer Valla med hennes yrkesmessige selvmord gjennom å publisere denne boka.


Og for ordens skyld. Personalsaker løses best med færrest mulig aktører involvert.