Tuesday, 9 October 2007

Never make me think again

Forbudte følelser vekket til live
Først den søte kløe og så den sure svie
En engel som ikke kan gi meg frelse
Tvunget til fortapelse for andres mentale helse

Frykt for at den jeg er kan gjøre meg vred
Om det vi vil ha sammen brytes ned
Unikt og vakkert, men farlig og slemt
Vi må legge det vekk og få det glemt

Jeg tenker det samme og søker meg fri
I drømmene hvor hun og jeg trygt kan si vi
Det eneste begjæret jeg har latt brenne
Lykkelig ulykkelig sier min indre stemme

To hjerter som ønsker det samme
Men ingen har tro på en felles flamme
Fornuften er alltid sterkest til slutt
Og den ønsker en ulykkelig jente og gutt.

No comments: