Friday, 26 December 2008

Et festlig spill!

Open Doors Logic puzzle game where you have to navigate a maze of doors to reach your goal.



Jeg kommer meg ikke videre fra brett nr 11. Men det hindrer meg ikke i å bruke timer med dette spillet :-p

Friday, 19 December 2008

Radioresepsjonen

Jeg er en fortapt podcastjunkie av Radioresepsjonen på P3. Tirsdag til fredag har jeg gårsdagens sending på øret på vei til og fra skole eller jobb. Og jeg har den tvilsomme æren av å ha hørt absolutt alle sendingene siden november 2006. Jeg er rett og slett en fullblods radioresepsjonoliker. Og derfor går jeg nå inn i årets hardeste tid. Nemlig tiden med "best of" sendingene. Repriser og gamle klipp fra høstens sendinger klippet sammen til en helt usammenhengende og nitrist smørje. Jeg orker ikke høre på disse møkkaseningene. Derfor må jeg svette ut fysiske og ikke minst psykiske abstinenser. Vonde dager uten påfyll av lettbeinthet og humor vil muligens gjøre meg om til en frådene Mr. Jeckyl med jevne mellomrom framover, og det beklager jeg allerede nå. Men da er dere i hvert fall advart. Tiden fram til andre uka i januar blir lang, men jeg får håpe jeg kommer meg gjennom.

God Jul

Thursday, 18 December 2008

Vinterens vakreste eventyr er her!

jeg har vært i besittelse av FM 09 i straks to uker. Som rendyrket FM-entusiast så må jeg si at jeg hadde store forhåpninger til den nye utgaven av spillet jeg har spilt siden jeg var 11. For ordens skyld så kan det jo være greit å forklare at FM09 er nerdenes kjærtegn for Football Manager 2009. Og spillet simulerer fotballkamper under din ledelse som manager.

I alle år har det vært bugs og irriterende feil ved spillene, men det har i stor grad vært ting man har kunnet bære over med pga at den totale opplevelsen av spillet har likevel vært knakende god. Det er tross alt en grunn til at hundretusenvis av unge menn og gutter har brukt både nattesøvn og solskinnsdager foran pc´en. Og jeg kanskje mer enn de aller fleste må jeg inrømme. FM08 hadde dog en så stor bug at det ble nærmest umulig å spille. Corneroppstillingen som bør være velkjent for alle som spiller FM gjorde at midtstopperen din gjerne var toppscorer. Og slike ting frustrerer voldsomt i et spill som er ment å imitere virkeligheten.

Derfor var jeg i helspenn første gang jeg satte i gang FM09. Etter et par ukers spilling er jeg meget fornøyd med spillet må jeg si. Det lever godt opp til forventningene. Og på 9.1.1 patchen er det luket bort mye av de sene scoringene jeg brukte de første dagene på å forbanne. Spillet begynner rett og slett å bli rimelig imponerende likt virkelighetens verden.

Nyvinningen med 3D-animasjon av selve banespillet er en frisk tilvekst, men er også spillets største akilleshel. Når spillere gjør helt unaturlige bevegelser på banen så kan både telefoner og fjærnkontroller opptre som projektiler. Det er noe riv ruskende galt når en spiller vender ut mot dødlinja når han er på såvidt litt skrått hold i straffefeltet og har tilsynelatende en gedigen mulighet til å score. Eller når han ikke skyter etter å ha rundet keeper.

Spillet forøvrig er pusset og perfeksjonert litt mer fra siste variant og veldig mye av problematikken rundt overganger bla er rettet på. Spillet ender dermed opp som en frisk revitalisering av serien som garantert trekker fotballnerdene tilbake til skrivebord og laptoper rundt i det ganske land nok en gang. Jeg kaster terningen og ser den lande på en femmer. Enjoy!

Friday, 5 December 2008

Musikknazien rir igjen

Sverre og jeg har i løpet av årene hatt utallige argumentasjoner om band. Som oftest er det Sverre som har hatt rollen som oppdager av bandet mens jeg har vært en hater eller i det minste motvillig til å høre på bandet. med tid og stille påvirkning har Sverre etter hver ofte åpnet øynene mine for band som Judas Priest, Man O War, Rammstein og en hel haug andre band jeg har glemt nå. Hele veien har det vært et band som vi begge har hatt sterke meninger om. Nemlig Depeche Mode. Og nettopp dette bandet har etter hvert blitt våre hjertebarn. Sverre sitt hjertebarn i positiv forstand og mitt i negativ forstand. Hva mener jeg med hjertebarn i negativ forstand? Det er jo et tåpelig uttrykk, men samtidig rimelig beskrivende. Jeg har blitt glad i å hate Depeche Mode. Jeg avskyr den dystre, mørke og depresive sounden som dette bandet utstråler i mine ører. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre. Likevel har jeg gått med på å gi albumet Violator en sjangse i tiden som kommer. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å legge all mulig godvilje til for å kanskje utvikle en smak for denne musikalske cysten. Det blir ikke enkelt, og jeg gruer meg til første gjennomlytting allerede. Faktisk skulle jeg gjort det i dag på jobben, men jeg var ikke kar om å få satt det på. Det sitter for langt inne. Avtalen med Sverre er at jeg skal komme med en anmeldelse av albumet her på bloggen med tiden. Jeg er utrolig spent på å se om jeg må svelge min største kamel noen sinne eller om jeg vinner fram som en slags "Gamle Bryn" i musikken. En ting er i alle fall klart, snur jeg i karakteristikken min av Depeche Mode så står neppe verden til påske.

Thursday, 4 December 2008

kom over en svinaktig bra coverlåt

Som jeg har skrevet om tidligere så er det få ting jeg liker så godt som en knallgod coverlåt. Jeg er evig fasinert over at man kan totalt forvandle en knallgod låt til en helt annen knallgod låt. Derfor har jeg lagt ut denne videoen av Damone. Låta hørte jeg først på Pyro på NRK, og jeg både tror og håper dere blir like begeistret som meg.

for ordens skyld, så er det Iron Maiden som har orginalen.

Wasted Years