Sunday, 28 February 2010

Den siste uken i noen uskarpe bilder




I går kjøpte jeg meg Dagbladet med magasinet for å lese om Bård Tufte Johansen, men før jeg kom så langt så oppdaget jeg DETTE oppslaget, og det gjorde det umulig å lese videre, så Tufte blir ikke lest. (skulle du være i tvil om hvorfor jeg ikke kunne lese videre så kan jeg fortelle at man tar ikke selvmord, det begår man) Trist sak, og trist sak at journalisten ikke tar seg tid til å lese korrektur.






Dasspapir i limited collection... hva i all verden skal det bety? Jeg er jo lesefør, så jeg har forstått at det er "designet" på skinkerullen som gjør at den er limited collection, men det ligger noe underforstått i dette begrensede opplaget. Det gir i alle fall meg assosiasjoner til samleobjekter. Ting som produseres i begrenset opplag for å øke attraktiviteten hos samlere. Og da har jeg resonert meg frem til at det må finnes folk som samler på dassrull. Sjukt.



Siste bilde ut er skrekkelig dårlig, men jeg hadde dårlig tid og førstegenerasjons iphone er ikke akkurat noe å lage stilleben med. MEN hovedsaken her er at denne klokka er tysk og tilhører min far. Han sverger til denne typen klokker med dag og datoanvisning samt den gode gamle viseranvisningen. Det som er litt morsomt er jo når klokka står på tirsdag, for tyskeren kaller jo denne dagen for Dienstag, og forkorter det til DIE. Litt festlig for de som behersker engelsk.

Morsom ting nr. 2 med denne klokka er at dagene ALDRI samsvarer med datoen. Ikke pga det er slett tysk kvalitet, nei, nei. Det er mer pga fattern på et eller annet tidspunkt har vært litt slurvete med månedene, og da har tyskerklokka fortsatt å ansvise dato med et glitrende system. Bare synd det er umulig å vite hvor i systemet klokka er.


Det var alt for nå.

Saturday, 27 February 2010

Lørdagskos



Førstemann og kvinne ut er Bret Michaels fra 80´s legendene Poison og Miley Cyrus. Jeg fant denne via den glimrende bloggen til Pyro på NRK som igjen fant denne godbiten på Metalsucks som er en utmerket side. Men så til hvorfor dette er slik en juvel av en låt, og det er følgende tekstlinje: “Tonight in the darkness there’s nothing to lose/We both know better than this, still we can’t resist/Slowly get undressed.”
Ikkenoe som er så sjarmis som 46 år gamle menn som ligger med 17 år gamle piker. Go Bret!



15. mars spiller Aussierockens nyeste tilskudd på John Dee, tro det eller ei! Dette blir som å se AC/DC på rockefeller og konserten er selvsagt utsolgt. Men siden jeg har blitt sviktet av min gode venn Sverre, som heller drar til Canharryøyene så har jeg en billett til overs. Sjekk ut videoen og gutta på spotify, og så gir du meg lyd når du har skjønt at du vil ha den billetten jeg sitter på.


God helg folkens!

Thursday, 25 February 2010

Fool me once, shame on you..

fool me twice, shame on me. Men hva med de gangene jeg lurer meg selv? Fool myself, how the hell is it possible? Og ikke minst gang på gang da.

Lese hjemme er en kunst kun de aller aller mest disiplinerte behersker. Og med noen få unntak så er ikke jeg inne i den kategorien. I går var jeg det, i dag er jeg det ikke. Og på en sådan dag er det vel på sin plass med en liten juvel av en coverlåt. Backstreet Girls synger Jokke.

Oppgaven er jeg dog ferdig med allerede. I alle fall mer eller mindre så denne innleveringne blir den første som er ferdig FØR dagen det er deadline. Ikke galt bare det da.

Til dere andre journalistspirer som sitter og leser dette: Gå og les!

Til resten av dere, vær glad det er lenge tid mai/juni.

Tuesday, 23 February 2010

Det går sjelden et tog.

Er du togpendler, så har du min dypeste sympati!

Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland sa for noen uker siden i "Debatten" på NRK at han mente det var provoserende å snakke om lyntog mellom de største byene når vi ikke klarte å bringe pendlerne fra Østfold inn til Oslo en gang. Og sjelden har jeg hørt en bedre formulering gå tapt for døve ører. Sist fredag ble det nemlig vedtatt at det skal utredes for mulighetene for lyntog i Norge i løpet av de neste to årene.

- Det er høyfart over denne utredningen, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Mon tro hva de stakkars pendlerne tenker om dette. La meg bare presisere at jeg er en stor tilhenger av et velfungerende kollektivtilbud, og da også lyntog. Men jeg kan ikke se at dette er en viktigere prioritet, enn å få til en velfungerende togtrasé fra de viktigste pendlerårene. Og det er jo lov å ha to tanker i hodet samtidig, men så lenge kjørekabler ramler ned, sporvekslere låser seg og lyssignaler gjør som de vil, så ser jeg kun en utopisk drøm i hodet på regjeringspartiene.

Monday, 22 February 2010

www.chatroulette.com

Internett er fullt av de drøyeste ting. F eks viste min kollega Espen meg en MEGET foruroligende video med en ung mann som stappet et taco-saus glass opp i nordkjosbotten her forleden. Det er en av disse videoene man ikke skal se, for da kan man aldri glemme det man har sett. Takk for det Espen. Neste gang jeg spør om det er noe jævelskap eller noe sjukt, så svarer du ja når det er det!

Men det jeg egentlig vil blogge om nå er mitt nyeste funn på internettet, nemlig www.chatroulette.com. Konseptet er ganske enkelt. Via nettsiden kan man chatte, se og prate med tilfeldige folk fra hele verden. Noen snålinger, noen tjukkaser, noen delvis avkledde og noen snåle delvis avkledde tjukkaser. Den siste kategorien er det mange av. Så om du vil se på folk runke er det bare å klikke seg inn.

Men det er ikke det mest fasinerende med denne siden. Det er nemlig den kleinheten man opplever når noen IKKE klikker seg videre fra ditt vindu. Det hele er anonymt og selv om jeg prater med en dame fra London som jeg aldri vil se igjen, så får jeg mer nerver enn om jeg skulle sunget solo, naken foran hele skolen. Men hva skyldes denne angsten? Jeg har en teori om at det er kontakten med den indre galningen i meg som bringer fram den skrekkblandede fryden. Sjekk ut ruletten dere óg og si meg hva dere syns om fenomenet.

Saturday, 20 February 2010

Thursday, 18 February 2010

på tide med noen låtanbefalinger igjen

Førstemann ut er Lou Gramms "Just Between You and Me". Dette er vokalisten fra Foreigner i fri dressur i soloprosjektet sitt. Etter mitt syn en av de aller beste stemmene i verden og ikke minst en fabelaktig sang. Dessverre har han bedt om at man ikke kan embedde sangen via youtube, så jeg må skuffe dere med kun linken. MEN klikk på den, det er den vel verdt.

Trøkk på denna linken for å se den mesterlige låta



Andre låt er vel velkjent for mange, men jeg har hatt en liten Pink Floyd revivial den siste uka etter at min klassekamerat Eliese la ut en låt på sin blogg for en ukes tid siden. Etter hvert begynte det da å demre for meg at Floyd hadde jo en helt suveren video som jeg så på mye på MTV som drittunge. Og kanskje er den ikke like suveren i dag, men det var i alle fall morsomt å se den igjen.




Artig video, men først og fremst en glimrende låt fra et glimrende album! Jens Carelius spiller på by:Larm i kveld klokken 2200 på Revolver, så har du pass så drar du dit. Albumet hans er faktisk mest spilt av samtlige i min iTunesliste og sånn blir det nok en tid fremover også.



Åge er gud for alle med littebitt trønderblod i seg. Og i og med at jeg til og med er halvt trønder, så gjelder dette også meg. Rosalita er etter mitt skjønn den aller beste låta fra sjefen sjøl.



Flott cover spilt inn i en heis i Amsterdam visstnok. Han har visse ferdigheter når det kommer til å traktere en gitar. (FM-nerds bør le av denne setningen)



DeLillos-fansen har en evig debatt om hvorvidt Hjernen er alene eller Tøff i pysjamas er den beste låta. Hvorfor det er en debatt om det er ikke godt å si, for alle skjønner jo at det er knock out favør Hjernen er alene. Og i den anledning legger jeg ut den coverlåta gjort av et norsk band som slår knock out på konkurrentene, nemlig Seigmenn sin versjon av Hjernen er alene.

Monday, 15 February 2010

Etter å ha sett Pettern lunte opp bakken til 8,7 kilometer så blei jeg så eitrandes forbanna at jeg ble nødt til å ta meg en spasertur for å roe meg. Og dette er hva jeg kom over i løpet av den vel times lange marsjen.



Mellom politihuset på Majorstua og Frognerparken fant jeg det som åpenbart er et "aldershjem for danske". Var for lat til å gjøre mer research, men det var jo litt morsomt i seg selv med denne påskriften på bygget.



Jeg kom også over denne vakkert designede plakaten i et vindu jeg gikk forbi. Det viste seg å være gladjenta Vibeke Olss som står bak denne nettsiden. Hun har gjort nettopp det Tore Sagen foreslo for Mira Craig og har tenkt seg slank! Ikke halvgæærnt bare det! Men i tillegg kan du også melde deg på kurs og seminarer på nettsiden som er sakset rett ut fra 1995. Stilig comic sans font, nydelig oransje bakgrunnsvarge og praktiske rullefelt gir et innbydende og seriøst inntrykk.




Jeg har i lang tid, faktisk flere år, lurt på hvorfor man kaller en dyreforretning for appelsin på spansk. Jeg ble ikke noe klokere av å gå forbi butikken i dag heller, men syns det var litt morsomt med noen defekte neonlys som gir litt VG-feeling. "NaraNJA - vi er skeptiske til dyrebutikker med fruktnavn"

Nesten skyter ingen mann av hesten

Noen dager forblir på sett og vis litt uforløste. Norge gjorde det nesten bra i OL. Moan hadde maks uflaks med forholdene. Hegle Svendsen hadde litt flaks med startnummeret på en dag han neppe hadde tatt medalje ellers. Bjørndalen var tilsvarende uheldig med sitt startnummer. Akkurat sent nok til å få løpet ødelagt. Det hjalp vel ikke akkurat til at han ikke husket hvordan man skyter heller da, men enn dog. Det ble nesten i dag. For alle vet jo at sølv er nederlag. Og kanskje spesielt i OL.

Det er litt nederlag når jeg bare klarer å kjøre en vask med klær på en dag jeg burde kjørt tre. Og at jeg bare nesten klarer å skrive en sangtekst i de små timer. Det er også ganske symptomatisk at jeg syns det bare er nesten varmt nok i leiligheten og at jeg bare nesten er trøtt mens jeg burde sovet. I dag har stått i "nestenets" tegn. Men det som er oppmuntrende med å ha en nesten-dag det er jo at det vitner om muligheter for suksess ved en senere anledning. Så spørs det om man skal la håpene stige igjen da. For med troen på seier og troen på at ting kan gå ens vei gir jo muligheten for den samme skuffelsen som man sitter med når man nesten har kommet på pallen eller nesten tatt gull. Hva gjør at folk velger å gå planken og hoppe, og tro at på mirakuløst vis unngår man å treffe vannet? Hadde jeg kunnet besvare det spørsmålet så hadde jeg visst hvorfor folk er religiøse og ikke minst hadde jeg nok vært grisete rik.

Så inntil videre lar jeg spørsmålet henge i luften, og trekker meg rolig tilbake for å håpe at jeg skal forstå det jeg NESTEN skjønner nå. Nemlig hvorfor en kaster seg ut i samme situasjon som tidligere har gitt nederlag. Frustrasjonen smaker ikke beder enn at jeg vil ha den ut av munnen og erstatte den med noe søtere.

Jeg får prøve å sove på det som det heter, så får vi se om også morgendagen vil nesten gi triumfer i skisporet og nesten bringe det jeg aller helst vil den skal gjøre.

Inntil da, god natt.

Sunday, 7 February 2010

Hotel Domina



Først av alt: se på den flotte engelsken på hotellets vinduer. Om du stusser på hvorfor man skal få utdelt håndtak til vinduene så er du ikke den eneste, men sånn er det nå engang her.


Romaturen med klassen min på BI går mot slutten, og det er en litt merkelig stemning på Hotel Domina i Cappanelle. For de av dere som lurer på hvorfor jeg er her i det hele tatt, så kan jeg informere om at dette er en del av kurset feature- og reportasjejournalistikk. Og hensikten er jo da nettopp å produsere en reportasje fra den evige stad. Siden ankomsten på mandag har inntrykkene vært mange, men litt for få av de har dreid seg om journalistisk arbeid, og litt for mange har handlet om irske puber og fyllesyke. Den interne humoren på turen må nok fremstå som rimelig uforståelig for andre, og som alltid er det hyttetursinflasjon på gang nå folk som normalt ikke henger sammen så tett blir kastet sammen i en gruppe og plassert i et fremmed land. Man knytter nye bånd. Hvor varige de blir får tiden vise, men det er opplagt at vi alle har blitt bedre kjent med hverandre på godt og vondt. Mest godt da.

En av disse gode tingene er at BV, Eirik og jeg har pratet mye og alvorlig over tusen øl (intern) om et radioprosjekt vi vil prøve å gjennomføre. Piloten er under planlegging, og så får vi se om det blir omsatt i handlig på noe tidspunkt.

Italia har vist seg fra flere interessante vinkler mens jeg har vært her nede. Noe av det mest interessante jeg har sett er det faktum at intill i dag hadde jeg knapt sett tenåringer i denne byen. Gamlisene har hersket i gatene fram til jeg var i byen i dag. Og gud bedre for en merkelig rase italienske ungdommer er. Alle er ekstremt opptatt av "fara bella figura" løst oversatt til å se best mulig ut. Det betyr at alle ser ut som om de kommer rett fra frisøren. Og noen av de frisørene er nødt til å være høye på LSD når de klipper. For frisyrene kommer i alle fasonger.

Men nå er det på tide å varme opp til Super Bowl som for anledningen blir streamet over internett på hotellets "high speed" trådløse nettverk. Jeg er meget spent på hvordan det skal gå, men håper på det beste.

God natt