Wednesday, 29 October 2008

Et must for alle som liker å plage seg selv!

Under finner du en sang som er så hinsides merkelig, amatørmessig og fengende at du aldri kommer til å få den ut av hodet. Jeg har slitt med denne sangen i flere måneder allerede etter å ha hørt den på FK Fotball på NRK P3.

Jeg utfordrer alle og en hver til å høre gjennom hele sangen og se om dere ikke kommer til å nynne på den i løpet av den neste uka.

Lykke til!

Martines teori om at du møter alle mennesker minst to ganger

Min venn Martine har en teori om at du møter alle mennesker du treffer på to ganger i løpet av livet. Hun mener altså at en person du har forholdt deg til på et eller annet vis en gang, vil du møte igjen på et eller annet tidspunkt. Kanskje ikke den mest spektakulære eller nyvinnende teorien, men det er nok noe sant i det.

Alle har vel vært i situasjoner som vi har opplevd som ubehagelige, pinlige, sårende eller skuffende. Jeg er veldig god på de to første. I den forbindelse har jeg tenkt fra tid til annen på hva jeg ville gjøre om jeg møtte gitte personer som jeg syns jeg har oppført meg dårlig mot eller i nærheten av.

Jeg er jo en mester i å bli betatt i damer på kort tid. En av disse har jeg støtt på et par ganger i løpet av de siste par ukene. Den første gangen så jeg henne såvidt, den andre gangen stod jeg plutselig ved siden av henne på t-banestasjonen. Pinlig, veldig pinlig. Og hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Det er en grunn til at jeg ikke har pratet med henne på to-tre år. Jeg har ikke gjort noe galt eller ufint mot henne. Jeg bare var ekstremt barnslig. Og sånt skammer jeg meg over. Dermed ble det ikke mye mer prat eller henging den gangen. Men så tilbake til nåtidens pinlighet.

Hva var riktig å gjøre i denne situasjonen? Jeg valgte å late som om jeg ikke så henne, og rusle forsøksvis diskret i andre retningen. Jeg mistenker at hun gjorde noe av det samme. Kanskje vi opprettet en slags stilletiende avtale om at vi later som at vi ikke kjenner hverandre. Eller kanskje hun ikke kjente meg igjen? Jeg er jo tross alt ganske forandret fysisk sett siden den gang. Jeg har blitt større (les tjukkere), jeg har mye lengre hår og jeg har jo blitt noen år eldre.

Egentlig er det ingen grunn til å spille slike paranoide spill. For jenta er helt konge, morsom, smart og vakker. Men å være rasjonell er ikke alltid like lett.

Uansett så var det den nest største skrekken av de jeg ikke vil støte på. Nå er det bare nr 1 igjen. Og hun håper jeg at jeg aldri møter. Jeg krysser fingrene for at Martine har feil...

Monday, 27 October 2008

Gavelisten

Det er på tide med en liten lyrisk eskapade igjen.

Hva gir man en kvinne som har alt fra før?
En vellykket dame som har reist nord til sør
En gave som du vil skal overgå alt
Flott, fantastisk, perfekt kort fortalt

Men ingen mann har noen gang skjønt
Hva som gjør en mild engel til et fresende skrømt
For hver gang vi bommer og gir noe galt
Så hjelper det ikke hva vi har betalt

Vi skal visst skjønne og finne det ut
Uten et ord om hva som gjør kaffe av grut
Et kryssord uten et hjelpende ord
Et kompass som ikke viser til nord

Timer med titting og stor frustrasjon
Driver en ut i en desperasjon
Som ikke vil ende, et rent mareritt
Og alt blir avgjort av gavevalget ditt

Men så en kveld kommer fasiten frem
Du ser det når dere tar t-banen hjem
En glede som krever alt du kan gi
Som tar opp all tid og all energi

Større enn alt du har tenkt gjennom før
Som åpner opp drømmens hemmelige dør
Gaven er liten men vokser seg stor
Og med tiden får hun kanskje også en bror.

Britene er kollektivtransportens guder!

De fleste har vel enten kjørt med eller hørt om Tube´en i London? Om dere ikke har det så skal jeg si to ord om det først. Londons undergrunn er et fantastisk imponerende nett med underjordiske tunnelltog som gjør at du lett kan komme deg rundt i den enorme byen. Det er rett og slett den eneste måten transport du trenger i London. I alle fall som turist.

I helgen var jeg på Wembley Stadium for å overvære den årlige NFL kampen i London. Og som til alt annet tok vi Tube´en til stadion. Stadionanlegget er såvidt meg bekjent et av verdens dyreste og er ikke mer enn et par år gammelt. Og i den forbindelse har de også hatt kollektivtrafikken i tankene.

Bildet under viser hvordan politiet tidvis holder igjen publikumet som går fra stadion til t-banen. Alle som har tatt banen i Oslo fra Ullevål til sentrum etter en landskamp eller vif-lsk vil vel da automatisk tenke: Kø, kø og atter kø. Og at du blir stående i køen i timesvis. Det er jo rimelig å forvente når 85 000 mennesker skal forlate stadion og flesteparten tyr til kollektivt. Men i England er de ca et lysår(ja, jeg vet at dette er et lengdemål og ikke en enhet for tid) foran Norge på kollektivtrafikk.




Politiet sluset folk inn på stasjonen, fylte opp togene som var ankommet før de slapp inn neste pulje. Det hele ble som en velkoreografert Nord-Koreansk parade. Det gikk fort, effektivt og knirkefritt. Transportmyndigheten, politi og britisk køkultur gjorde det hele til en fryd. Jeg tar av med Sixpencen min og ber Ruter sporenstreks ta en tur til Wembley neste kampdag. For her kan noen og en hver lære!

Rule Britania!

Om fotballkultur

Fotballsupportere er en svært sammensatt gruppe. Og mange vil nok også si at det finnes mange varianter av en "god supporter". Felles for dem alle er det å følge laget i tykt og tynt. Og av ren nødvendighet vil jo de fleste lag leve i tynt til vanlig. De aller fleste ligaer rundt om i verden domineres av et fåtall av lag. Men det er ikke hovedsaken her og nå. Det er derimot fenomenet medgangssuportere.


Etter at Stabæk sikret sitt velfortjente seriegull i praksis mot Brann og i teorien i går mot Søpla, så har det dukket opp stabækfans som paddehatter. Det kryr av folk med Stabæk drakt på BI. Folk går rundt med skjerf og det slenges meldinger til både det ene og det andre laget. Fans som holder med klubben sin i tynt får slengt dritt etter seg av "nye" stabækfans. Folk som knapt har sett en eneste kamp på stadion, folk som heller tar en tur på den nærmeste sushisjappa enn å synge i regnet en septemberkveld. Det er de som nå påberoper seg å være supportere. Fans som har stått ved laget sitt i tykt og tynt.

Disse folkene skal dere ikke ta seriøst. De lyver for å assosiere seg med vinnerne av serien. Og da lurer jeg veldig på hva de ønsker å oppnå med det? De imponerer ikke meg.

Stod du ikke og grein på Ullevål etter nedrykket i 2003, så har du faenmeg ikke noe å gjøre på torget på Bekkestua i går som min kloke venn Cathrine formulerte tidligere i dag. Selvsagt må alle fans "fødes" en gang, og det er jo naturlig at et seriegull kan gi liv til supporteren i noen og enhver. Men til de av dere som nå påberoper seg tilhørlighet til Stabæk, dere må en tur ut i regnet og grine før jeg nikker anerkjennende.

Thursday, 23 October 2008

Chargers vs Saints

I morgen setter Sverre, Kriss, Peder og jeg meg på flyet til London. Javel tenker du da. De skal vel fly opp og ned Oxford street, rusle i Hyde Park og dra for å se Harrods. Slett ikke sier jeg da! Vi drar til London av en enkel, og uomtvistelig grunn. Vi skal pleie feberen vi har utviklet for Amerikansk Fotball. Vi skal se biffer på 115 kg dunke inn i en ventende flokk med bøfler på bol som bare har ett ønske: Å knuse han som kommer løpende med ballen. Og mannen med ballen, han vil ta mest mulig juling for å få ballen den siste tommen som trengs for å fortsette å beholde ballen. Det er en nådeløs idrett med et enormt fysisk spill. Når to spillere braker sammen i fullt tempo så er det visstnok samme belastning på kroppen som å kollidere i 50 km/t.

Sunday night football!

Vi blir å finne ved midtlinjen på wembley stadium sammen med 99 996 briter. Og etter å ha skyflet unna alle oppgaver og innleveringer på BI denne uka, så kan jeg endelig starte å glede meg litt jeg og.

Full rapport kommer når jeg returnerer på mandag morgen.


Og for dere som lurer på hva faen det er jeg drar helt til London for å se så legger jeg ved en link under som før fatte interessen til noen og en hver.

Thursday, 16 October 2008

AC/DC

Best of plater er en egen kunst. Og ytterst få band og artister får til en best of som er noe mer enn bare en ny runde med melking av fansen. Mange best of samlinger er dessuten ikke spesielt godt komponert. Det er gjerne slengt sammen en haug med i og for seg gode sanger, men uten følelsen av en helhet. Noen vil kanskje si at det ikke er hensikten med et samlealbum, men jeg mener det er en klar nødvendighet.

Noen eksempler på band som har fått til en knallgod best of plate er Journey, Toto, Foreigner og Hellbillies. Vil også nevne Sverre som har laget en av de beste best of samlingene jeg har vært borti. Legendariske goda diggalåtar som alla diggar med Iron Maiden. Men nok om det.

Jeg har i forbindeles med AC/DC sin konsert i Oslo veldig lyst til å prøve meg på å lage en best of fra gruppa jeg har hørt mest på og som har betydd mest for meg i løpet av mitt korte liv. I tillegg til kvaliteten på låtene vil jeg prøve å lage det til en helhet som gir en opplevelse som er større enn låtene i seg selv.


CD1

1. Live Wire
2. Let There Be Rock
3.Hell Aint a Bad Place To Be
4. If You Want Blood
5. Down Payment Blues
6. The Jack
7. Big Balls
8. It´s a Long Way To The Top
9. T.N.T.
10. Whole Lotta Rosie
11. Highway To Hell
12. Sin City
13. Problem Child
14. Dirty Deed Done Dirt Cheap

CD2

1. Ride On
2. Hells Bells
3. You Shook Me All Night Long
4. Are You Ready
5. Hard As A Rock
6. Have A Drink On Me
7. Big Gun
8. Fire Your Guns
9. Inject The Venom
10. Moneytalks
11. Who Made Who
12. Thunderstruck
13. Rock And Roll Aint Noise Pollution
14. Back In Black
15. Shoot To Thrill
16. For Those About To Rock


For den observante leser blir det åpenbart at dette nesten er en hel cd viet til hver av vokalistene i bandet. Jeg syns AC/DC er to forskjellige band under Bon Scott og Brian Johnson, og derfor oppdelingen. Med Ride On som et postludium for Bon Scott, og en "temposenker" før Brian Johnson drar det i gang igjen med Hells Bells.

Jeg er spent på å høre om noen er villige til å teste ut spillelistene i ipoden sin noen dager og gi meg en tilbakemelding på hva dere syns. Og kom gjerne med egne lister!


Rock out with your cock out!

Tuesday, 14 October 2008

Jeg vil ha slike bommer i Norge!


Chick Fails At Trying To Skip Toll - Watch more free videos


Tenk deg så mye morsommere det vil være å betale i bomringen når du har muligheten til å få med deg et sånt syn!!

Monday, 13 October 2008

Billettservice kan brenne

Nå har jeg sittet i "kø" på nettet i over en time for å få tak i AC/DC billetter. Jeg har sittet og fulgt med på en graf som har vist gjenstående ventetid. Nå har den indikert at jeg skulle få bestille billetter i snart et kvarter. Men ingen ting skjer. Samtidig står det at jeg ikke skal navigere bort fra siden.

Så hva gjør jeg nå? skal jeg laste inn siden på nytt og vente en time til? Eller skal jeg ringe dem og vente en time til? Eller skal jeg vente på at siden jeg allerede har oppe skal fullføres?


Møkkafolk - dere må ha kapasitet til å betjene kundene deres på en skikkelig måte.



Oppdatering:

Nå har jeg kommet gjennom, og alt er utsolgt. Da er det på tide å klage sin nød om svartebørs. Alle som har kjøpt billett til denne konserten uten å planlegge å dra skal og må brenne i hælvete! møkkafolk

Nattåpent på bloggen

Jeg tror jeg har kommet opp i et slags moralsk dilemma. Eller kanskje det bare er en forbigående tvangstanke? Kanskje det er bare et øyeblikks galskap? Kanskje det er noe helt annet? En ting er helt sikkert i alle fall. Jeg tenker på en dame jeg ikke vil tillate meg selv å tenke på.

Etter min oppdagelse av egne kjønnsdriften for 12-15 år siden så har jeg vært nærmest et fenomen når det kommer til å bli betatt av jenter. Jeg kan være tiltrukket av flere av gangen. Jeg kan bli gal etter en dame etter å ha sett henne i fem minutter. Og jeg kan plutselig få opp øynene for en jeg har kjent lenge. Felles for alle tilfellene er at jeg ofte ender med å brenne en bro. Jeg vil ikke si jeg er uvenner med noen av damene jeg har traktet etter, men ofte blir de ”borte” på et vis. Ikke borte som i forsvunnet fra jordens overflate, men som i borte fra min hverdag. De lever der ute i periferien, og jeg kan prate med dem om hvordan det går på skolen, hvordan hun hadde det i helgen etc, etc. Jeg tror ikke det i seg selv er så unormalt. Men jeg tror nok jeg har litt flere av disse satellittene kretsende rundt meg enn andre. Damer som på et tidligere tidspunkt har kretset vesentlig nærmere meg i en eller annen funksjon eller relasjon har blitt dyttet ut i atmosfærens fjerneste lag.

Og her kommer første side av mitt dilemma inn. En angst for å få en ny satellitt. Denne kretser riktignok ikke spesielt nært. Men det hender den har avvikende bane som fører den i nærheten av meg. Noen ganger har jeg tatt meg selv i å håpe, og kanskje tro for et lite øyeblikk at satellitten er en måne. At den har en egen gravitasjon som trekker meg mot den. At den vil at jeg trekkes mot den. Et himmellegeme med egen vilje. Den var ny, eller hva Isaac Newton?

Dilemmaets andre del er det mest vesentlige. Det handler ikke om min frykt for å bli avvist, men om moralske standarder som jeg har satt for meg selv. Jeg har sagt til meg selv, så lenge jeg har hatt et noen lunde reflektert forhold til dette med kjærlighet, at jeg aldri skal gå inn for å splitte et par. Satellitten kretser nemlig rundt et annet objekt. Den avvikene banen har ingen naturlover som forklarer fenomenet. Denne satellitten kretser svært nær et annet objekt. Og jeg tror jo at satellitten er en måne for dette objektet. At to legemene holdes sammen av en gjensidig gravitasjon til hverandre.

Dilemmaet i klartekst blir vel noe sånt som at jeg tenker mer og mer på en spesiell dame. En som har alle de egenskapene jeg ønsker i en kjærste. Og som trives i mitt selskap så langt jeg kan se. Som jeg har forklart er jeg en mester i å bli bergtatt av stadig nye kvinner. Men dette er annerledes. Jeg har prøvd å la være å tenke på denne personen. Jeg prøver å la være nå. Jeg har klart det før med jenter jeg har blitt betatt av. Men dette er ikke som de andre gangene. Det skjer ingen endring. Snarere tvert i mot. Jeg tenker bare mer og mer på henne, vil vite mer om henne, vil være sammen med henne og vil aller mest av alt bli bedre kjent med henne.

Ut fra hvor godt jeg kjenner henne nå så er det umulig å si bombastiske og pompøse ting som at det er kvinnen i mitt liv, drømmeprinsessen og den perfekte for meg. Jeg vet at det kreves litt mer research enn som så. Men så var det dette med legemers tiltrekningskraft på hverandre. Jeg blir gal av å tenke på om den kan være gjensidig i dette tilfellet. Dilemmaet summeres opp i følgende: Skal jeg prøve meg på en dame jeg vet er i et forhold?

Hvor mye skal til for å gå på akkord med egne prinsipper? Ca 1000? for jeg tror jeg har ca 10 000 akkurat nå. Jeg tror med andre ord at min grense er nådd og langt forbigått.

Så ut av dette har jeg vel bare gått fra et valg med to alternativer til et valg med utallige alternativer: Hvordan utforsker man sin tiltrekning mot et himmellegeme i rotasjon rundt et annet himmellegeme uten å støte det vekk fra seg?



Appendix: Dette er sikkert mer enn noen er interessert i å vite om meg. Kanskje det er totalt uinteressant for andre. Kanskje det går over om en uke? Jeg vet ikke, men det var nyttig for meg å formulerer det er. Og kanskje er alt dette bare en uendelig optimistisk, romantisk tanke om at du som er omtalt skal skjønne at det er deg. Og at det betyr noe for deg. Om det ikke gjør det så gjør det uansett ingen skade tenker jeg.

god natt.

Thursday, 9 October 2008

Let there be rock!

Jeg leste nettopp på www.vg.no at AC/DC er klar for sitt første norgesbesøk på åtte år. Med andre ord så er det bare å finne fram olavesten med bandmerkene på, snøre på seg noen sko som kan ofres etter den aktuelle kvelden og sette fram smilevannet.

Fyll, fanteri og fantasier blir oppskriften 18. februar på Telenor Arena.


Jeg gleder meg som en unge!

lister, lister, lister

Mange har sikkert fått med seg at jeg har starta på journalistikk med økonomi på BI. I den forbindelse har jeg virkelig fått opp øynene, eller skal vi si ørene for hva som skjer på P1.

Der er det et vilt høyt nivå på mye av programmene. Samtidig har jeg jo noen gamle romanser på P3.

Her kommer mine favoritt radioprogrammer akkurat nå.

1) Radioresepsjonen - Det er min type humor, de kan ingen ta i fra meg. Jeg føler at jeg skjemmer bort meg selv når jeg hører på podcasten deres. Det er rett og slett det beste på radio om dagen. Og på høyde med både Karate og Tazte Priv spør du meg.

2) Ukeslutt - Knallgod journalistikk på P1.

3) Herreavdelingen - kun en sending i uka, så jeg må velge tidspunkt å høre på podcasten med omhu. Herreavdelinge bør helt klart nytes på radio, og ikke podcast. Av en eller annen merkelig grunn så klipper de bort ett og annet i podcasten. Slutt med det!

4) FK Fotball - IKKE fk sport. FK Sport er brukbart det og, men det er orginalen som er råest. For enhver fotballelsker bør dette være pensum. Det gjør vondt at programlederne er VIF fans, men det får man leve med her.

5) Stjerneklart - Portretter av interessante mennesker på mandag mellom 22 og 24 på P1. Endelig et program som kommer under huden på mennesker. Viggo Valle er for mange kjent som påskelabyrinten for mange, men her gjør han en minst like god figur.


Nå vet dere hva dere skal gjøre, gå ut og last ned podcastene. Bruker du iTunes så finner du det enkelt gjennom å trykke på Podcaster i iTunes Store.

Kos dere!

Wednesday, 8 October 2008

Lister, lister, lister

Jeg sitter og ser på Lydverket på pvr boksen min. Opptak fra tidligere i kveld. For en velsignelse den boksen er for de av oss som er over gjennomsnittlig glad i å få med seg de GODE programmene på tv. Men det til side.

Kveldens program handler om P3sessionsjubileet som var for noen uker siden. Fem år med intimkonserter i studio 19 eller hva det er. Jeg har bare vært det en gang selv. Det var et av de norske banda jeg liker minst som spiller, men jeg var så nyskjerrig på hvordan det var at det var kult likevel. Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Men det var nok en digresjon.

Når jeg ser ymse artister spille på jubileumet ute på Ingjerstrang, så skjønner jeg hvor mye jeg savner å spille konserter. Jeg har ikke voldsom erfaring. Jeg har spilt tre ganger. Det er en klisjé, men det er utvilsomt en følelse som er større en det aller meste annet. Så her kommer en kjapp liste over steder jeg håper jeg får spille en gang i løpet av livet mitt.

1. Rockefeller - det har blitt symbolet på å "slå i gjennom" i Norge. Har du fylt rockefeller så kan du klart kalle deg en etablert artist.

2. Ørlandsdagene - Ikke manger her i Oslo som vet hva dette er. Men det er en slags kommunal festival i Ørland kommune ytterst i trondheimsfjorden. Jeg har utelukkende gode minner fra de gangene jeg har besøkt besteforeldrene mine på Ørlandet. Å spille på Ørlandsdagene vil være en flott tur ned memory lane, og INGEN kan feste som trøndere!

3. Gamle Ormelet - En flott og intim scene på nettopp Ormelet(tjøme). Det har etter hvert blitt litt trendy å spille her i løpet av sommeren for artister som vil feriere litt på vestfoldsrivieraen. Det er slett ikke derfor jeg vil spille der, men det er en helt fabelaktig stemning i det gamle trehuset som nærmest bryter sammen når f eks Young Niels skrur forsterkeren opp til 11.

4. Lommedalshallen - litt i samme sjanger som nr 2. Jeg vil spille konsert for fulle hus i bygda jeg kommer fra. Og hallen er nok beste stedet for noe sånt. ;-)

5. Wembley Stadium - Den klart minst realistiske, men faen heller. Hvem er det som ikke har en liten stadionrocker i magan? ;-)

Litt flåsete liste kanskje, men likevel reelle fantasier. Dog er jeg fornøyd om jeg spiller for 50 mann igjen jeg. Og planen er å få gjort noe med det snart! Jeg forventer å se DEG der når den tid kommer.


Johns Bond

Thursday, 2 October 2008

Mitt tippeligalag

Sesongen begynner å dra seg til mot slutten og vi har sett både etablerte spillere, falne helter og nye unggutter dominere ligaen. Leiesoldater, lokale helter og hjemvendte sønner. Etter 22 serierunder plukker jeg ut følgende 11 spillere på mitt "drømmelag" i tippeligaen.


Keeper: Eddie Gustafsson - Rå på streken, og en komplett keeper som aldri gjør tabber.

Høyre back: Tom Høgli - Jeg elsker når unge spillere får ubetingen tillitt og viser seg verdig. Det er ingen norske klubber som gjør nok i egne rekker slik jeg ser det. Men dette er et eksempel til etterfølgelse

Venstre back: Bjørnar Holmvik - Jeg har slett ikke sansen for klubbvalget hans neste år. Jeg skjønner lite av hva han tenker med når han går fra klubben som spiller penest fotball i hele landet. Det er nok bare å innse at det er penge som gjelder for denne karen. Men dog har han vært imponerede i 2008 sesongen. Har blitt benka til fordel for Tom Stenvoll, men det er etter mitt skjønn kun pga Holmvik har meldt overgang til Brann.

Midtstopper: Morten Skjønsberg - Har alle de rette holdningene på banen. Er klok, knallhard og kompromissløs stopper

Midtstopper: Vadim Demidov - Jeg digger en kar som kan si rett ut hva han mener. I tillegg har han levert varene på banen. Han har rett nok blitt temmet av Hamren når det gjelder å slenge med leppa kan det virke som, men jeg tror ikke Demidov er redd for å si hva han mener når situasjonen krever det.

Sentral midtbane: Marek Sapara - Silkefoten i bartebyen. En drøm å se ham sy korssting med pasningene sine på motstanderens halvdel.

Sentral midtbane: Anthony Annan - Etter mitt skjønn stabæks beste spiller i år. Riktignok RBK spiller nå.

Venstre midtbane: Alanzinho - Her er det ikke noe tvil

Høyre midtbane: Erik Huseklepp - spiller nesten alltid bra når han får sjangsen, men hvorfor han ikke får den oftere er vel en gåte for noen og enhver. Ser ut til å være fast nå som spiss, og det skal bli spennende å se hvordan det går resten av sesongen.

Spiss: Trond Olsen - For en fart, for et skudd, og for en innsats. Tom Nordli hadde vært trener i LSK fremdeles om de ikke hadde solgt Hr. Olsen før Keikos ankomst.

Spiss: Tarik Elyonoussi - Glitrende for FFK før han stakk til Trond Sollieds fritidsklubb i Nederland. Holdt utenfor landslagstroppen igjen. Sjokkerende! Håper bare ikke han velger Marokko pga en tåpelig landslagssjef.



Trener: Janne Jønnsson
Ass trener: Kåre Ingebrigtsen

Sportsdirektør: Lars Bohinen

Hva mener dere? Gi en kommentar :-D