Monday, 13 October 2008

Nattåpent på bloggen

Jeg tror jeg har kommet opp i et slags moralsk dilemma. Eller kanskje det bare er en forbigående tvangstanke? Kanskje det er bare et øyeblikks galskap? Kanskje det er noe helt annet? En ting er helt sikkert i alle fall. Jeg tenker på en dame jeg ikke vil tillate meg selv å tenke på.

Etter min oppdagelse av egne kjønnsdriften for 12-15 år siden så har jeg vært nærmest et fenomen når det kommer til å bli betatt av jenter. Jeg kan være tiltrukket av flere av gangen. Jeg kan bli gal etter en dame etter å ha sett henne i fem minutter. Og jeg kan plutselig få opp øynene for en jeg har kjent lenge. Felles for alle tilfellene er at jeg ofte ender med å brenne en bro. Jeg vil ikke si jeg er uvenner med noen av damene jeg har traktet etter, men ofte blir de ”borte” på et vis. Ikke borte som i forsvunnet fra jordens overflate, men som i borte fra min hverdag. De lever der ute i periferien, og jeg kan prate med dem om hvordan det går på skolen, hvordan hun hadde det i helgen etc, etc. Jeg tror ikke det i seg selv er så unormalt. Men jeg tror nok jeg har litt flere av disse satellittene kretsende rundt meg enn andre. Damer som på et tidligere tidspunkt har kretset vesentlig nærmere meg i en eller annen funksjon eller relasjon har blitt dyttet ut i atmosfærens fjerneste lag.

Og her kommer første side av mitt dilemma inn. En angst for å få en ny satellitt. Denne kretser riktignok ikke spesielt nært. Men det hender den har avvikende bane som fører den i nærheten av meg. Noen ganger har jeg tatt meg selv i å håpe, og kanskje tro for et lite øyeblikk at satellitten er en måne. At den har en egen gravitasjon som trekker meg mot den. At den vil at jeg trekkes mot den. Et himmellegeme med egen vilje. Den var ny, eller hva Isaac Newton?

Dilemmaets andre del er det mest vesentlige. Det handler ikke om min frykt for å bli avvist, men om moralske standarder som jeg har satt for meg selv. Jeg har sagt til meg selv, så lenge jeg har hatt et noen lunde reflektert forhold til dette med kjærlighet, at jeg aldri skal gå inn for å splitte et par. Satellitten kretser nemlig rundt et annet objekt. Den avvikene banen har ingen naturlover som forklarer fenomenet. Denne satellitten kretser svært nær et annet objekt. Og jeg tror jo at satellitten er en måne for dette objektet. At to legemene holdes sammen av en gjensidig gravitasjon til hverandre.

Dilemmaet i klartekst blir vel noe sånt som at jeg tenker mer og mer på en spesiell dame. En som har alle de egenskapene jeg ønsker i en kjærste. Og som trives i mitt selskap så langt jeg kan se. Som jeg har forklart er jeg en mester i å bli bergtatt av stadig nye kvinner. Men dette er annerledes. Jeg har prøvd å la være å tenke på denne personen. Jeg prøver å la være nå. Jeg har klart det før med jenter jeg har blitt betatt av. Men dette er ikke som de andre gangene. Det skjer ingen endring. Snarere tvert i mot. Jeg tenker bare mer og mer på henne, vil vite mer om henne, vil være sammen med henne og vil aller mest av alt bli bedre kjent med henne.

Ut fra hvor godt jeg kjenner henne nå så er det umulig å si bombastiske og pompøse ting som at det er kvinnen i mitt liv, drømmeprinsessen og den perfekte for meg. Jeg vet at det kreves litt mer research enn som så. Men så var det dette med legemers tiltrekningskraft på hverandre. Jeg blir gal av å tenke på om den kan være gjensidig i dette tilfellet. Dilemmaet summeres opp i følgende: Skal jeg prøve meg på en dame jeg vet er i et forhold?

Hvor mye skal til for å gå på akkord med egne prinsipper? Ca 1000? for jeg tror jeg har ca 10 000 akkurat nå. Jeg tror med andre ord at min grense er nådd og langt forbigått.

Så ut av dette har jeg vel bare gått fra et valg med to alternativer til et valg med utallige alternativer: Hvordan utforsker man sin tiltrekning mot et himmellegeme i rotasjon rundt et annet himmellegeme uten å støte det vekk fra seg?



Appendix: Dette er sikkert mer enn noen er interessert i å vite om meg. Kanskje det er totalt uinteressant for andre. Kanskje det går over om en uke? Jeg vet ikke, men det var nyttig for meg å formulerer det er. Og kanskje er alt dette bare en uendelig optimistisk, romantisk tanke om at du som er omtalt skal skjønne at det er deg. Og at det betyr noe for deg. Om det ikke gjør det så gjør det uansett ingen skade tenker jeg.

god natt.

No comments: