Monday, 27 October 2008

Om fotballkultur

Fotballsupportere er en svært sammensatt gruppe. Og mange vil nok også si at det finnes mange varianter av en "god supporter". Felles for dem alle er det å følge laget i tykt og tynt. Og av ren nødvendighet vil jo de fleste lag leve i tynt til vanlig. De aller fleste ligaer rundt om i verden domineres av et fåtall av lag. Men det er ikke hovedsaken her og nå. Det er derimot fenomenet medgangssuportere.


Etter at Stabæk sikret sitt velfortjente seriegull i praksis mot Brann og i teorien i går mot Søpla, så har det dukket opp stabækfans som paddehatter. Det kryr av folk med Stabæk drakt på BI. Folk går rundt med skjerf og det slenges meldinger til både det ene og det andre laget. Fans som holder med klubben sin i tynt får slengt dritt etter seg av "nye" stabækfans. Folk som knapt har sett en eneste kamp på stadion, folk som heller tar en tur på den nærmeste sushisjappa enn å synge i regnet en septemberkveld. Det er de som nå påberoper seg å være supportere. Fans som har stått ved laget sitt i tykt og tynt.

Disse folkene skal dere ikke ta seriøst. De lyver for å assosiere seg med vinnerne av serien. Og da lurer jeg veldig på hva de ønsker å oppnå med det? De imponerer ikke meg.

Stod du ikke og grein på Ullevål etter nedrykket i 2003, så har du faenmeg ikke noe å gjøre på torget på Bekkestua i går som min kloke venn Cathrine formulerte tidligere i dag. Selvsagt må alle fans "fødes" en gang, og det er jo naturlig at et seriegull kan gi liv til supporteren i noen og enhver. Men til de av dere som nå påberoper seg tilhørlighet til Stabæk, dere må en tur ut i regnet og grine før jeg nikker anerkjennende.

2 comments:

Benjamin said...

Molde for alltid <3 Jeg var der da de lå få poeng etter Rosenborg i mange år. Jeg var der da de kom til gruppespillet i Champions League. Jeg var der da de rykket ned til 1. divisjon. Og jeg er her faen meg fremdeles =)

Kristian said...

Smaken er som baken, men dette var som det skal Benni ;-)