Friday, 27 November 2009

Varer ærlighet lengst?



Det er jeg JÆÆÆÆÆVLiG keen på å finne ut. I alle fall om det funker for denne ærlige mannen. TRØKK på bildet for å få en større variant.

Wednesday, 25 November 2009

Listehælvete

I min iver etter å ikke lese fag, så har jeg trålt gjennom snart 35% av hele internettet. Og da har jeg ikke klart å unngå listefeberen som rir norske musikkredaksjoner som et ellevilt utbrudd av vannkopper i en Steinerskoleklasse. Det er tiårets beste plater totalt sett, det tiårets beste norske plater og det er tiårets beste singler. VG har for eksempel rangert Susanne Sundførs "Walls" som tiårets nest beste norske låt. Samme avis har forøvig Melody A.M. av Røyksopp som tiårets norske album. Og i den anledning lo jeg godt av følgende sitat av Asbjørn slettemark på Twitter:

"Melody A.M. fikk terning 3 i VG, og ble tiårets album. Satyricon har fått tre 6-ere i VG, men er ikke på Topp 10. Just sayin."

Hvis man legger vrangvilja til så kan jo dette tolkes på utallige måter. Betyr det at norsk musikk ikke holder mer enn en treer det siste tiåret? Hvis man tenker litt på det så er ikke det utsagnet så dumt som det kanskje høres ut. For sammenlignet med det som skjer rundt i verden, så er vi kanskje ikke verdt mer enn en treer de siste ti årene. Alternativt kan man tolke det som at VG sin anmelder way back i 2001 var på en liten skovtur. Eller et tredje alternativ når jeg tenker meg om kan jo være at musikken har vokst med tiden. Røyksopp var forut for sin tid?

Uansett så gir jeg egentlig ganske faen i disse listene for de er preget av kultursnobberi og forelskelser i redaksjonene. Det er åpenbart at listene er i alt for stor grad preget av komprimisser mellom de som har valgt ut album og låter.

Fenomenet i seg selv har jeg i og for seg ikke så mye imot, for jeg skulle gjerne sett en privat liste for folk jeg hører på når det kommer til musikk. Nevnte Asbjørn Slettemark, min gode venn Ketil og hans bror Sverre. Begge to musikkeksperter i min bok, og slett ikke snobber. Uansett er det jo 100% subjektive lister vi snakker om.

Og som den hykleren jeg er så tror jeg jaggu jeg skal snekre en liten liste over tiårets beste album sjæl. Her kommer de 10 beste norske i mine ører:

1. Odd Nordstoga - Luring


Hvis ikke detta er en luring så veit ikke jeg!

2. Marit Larsen - The Chase

3. Turboneger - Retox

4. Madrugada - Madrugada

5. Hellbillies - Spissrotgang

6. Skambankt - Hardt Regn

7. Diaz - Velkommen hjem


Legenden Diaz i et noget uvant element. Gotta love it!

8. Silver - White Diary

9. Dimmu Borgir - Death Cult Armageddon

10.Karpe Diem - Rett fra Hjertet

(11.Bulldetektor - Fredløs EP (bandet mitt(ironi)))


P.S. Det som utløste denne drodlingen var forresten det faktum at John Olav Nilsen verserer på omtrent samtlige av disse listene. Av den grunn har jeg nå lasta ned albumet (lovlig ja) og hørt gjennom et par ganger. Foreløpig skjønner jeg fint lite av lovsangen, men vi får se hva jeg syns om 5-10 lyttinger til.

Wednesday, 18 November 2009

Endelig eksamen

De siste dagene har jeg brukt på å sitte mer eller mindre fortvilet og handlingslammet foran macen og makroboka. Vi på Journalistikkstudiet til BI har et ekstra makrofag som ligner veldig på det man har i førsteklasse, men som er lagt opp på en bedre måte etter mitt skjønn. Makro har faktisk blitt ganske moro det siste halvåret. Men likevel føler jeg meg på langt nær trygg i faget. Eksamensformen krever mer av en også. Det er en ren skriveeksamen med et kobbel av oppgaver. Og da er det jo kun en ting å gjøre: Lese, lese, lese. Noe jeg ikke har gjort.

Så hvorden dette går er ikke godt å si. Ting som klesvask, trappevask, Modern Warfare 2, en tur på butikken og til og med "der ingen kunne tru at nokon kunne bu" på nett-tv er mer interessant. Men jeg kan jo ikke klage på andre enn meg selv. Så får jeg bare krysse fingrene for at de andre eksamensforberedelsene går bedre.

De siste tre timene har jeg brukt på å gjøre om på en artikkel som skal leveres for 40% av karakteren i journalistikk, medier og kultur så nå føler jeg at jeg faktisk har gjort noe konstruktivt. Tross alt en fin slutt på dagen, så får jeg håpe på mirakler i lesingen i morgen.

hurra for Tores Knuteskole

Tuesday, 17 November 2009

"Keep true to the dreams of thy youth."

Setningen i topicen her er visstnok et sitat fra en tysk poet og forfatter ved navn Friedrich Schiller. Og jeg kom over det på et for meg litt overaskende sted. Tidligere i kveld så jeg nemlig film på senga; "How to lose friends and alienate people". Og i en semi-alvorlig scene i denne overaskende OK filmen så dukket dette sitatet opp. Jeg la ikke spesielt merke til det da, men nå en time etter filmen og godt inne i min andre natt på rad som insomniac så kværner disse ordene rundt i topplokket.

For ingen drømmer er vel så sterke som de man har fra barndommen? I alle fall er det sånn for meg. Og drømmen over alt annet for min del var å synge i band. Eller ER får jeg vel si. Selv om det er en drøm som stadig blir mer og mer vissen der jeg kan skimte den et sted langt borte i horisonten av drømmeland. Jeg har hatt et par flørter med denne drømmen for noen år siden. Dog endte det opp som mine forhold med kvinner, herlig mens det pågår, men alt for korte og tar slutt uten at noen egentlig vet helt hvorfor.



Og med årene har jeg latt meg kue av "Jante" og av min norske oppvekst. Drømmen min har blitt en blek stensil som er falmet av tiden. Jeg tror det er det som kalles å vokse opp. Og den erkjennelsen smakte jeg litt på nå i natt. For svunne drømmer er manifestet som forteller at man har gått fra barn til voksen. Erkjennelsen av at man har nøyd seg med mindre enn hva man ønsket seg.

En deprimerende tanke. Jeg skal i alle fall forsøke å holde den på avstand så godt jeg kan en stund til. For ennå kan jeg se en og annen farge i det gamle portrettet av drømmen min.

God natt.

Monday, 16 November 2009

Heltearkivet 4

Hans Olav Lahlum er fjerdemann ut i heltearkivet.



Hvorfor? Jo, fordi han er det jeg vil kalle erketypen av en nerd. Og for all del, merk dere at jeg bruker nerd som en hedersbetegnelse. Fagnerd innen historie, hobbynerd innen sjakk og generelt eksentrisk.

Hans tilsynelatende supergrundige tilnærming til det å skrive biagrafier gjør meg meget fasinert. Ikke noe er som en god biografi, og jeg skal nok unne meg en eller fler av Lahlum sine med tiden, selv om det er litt av en oppgave å gi seg i kast med mursteinene Lahlum serverer.

Man må jo også bli interessert i en mann som løper rundt med TO klokker og svarer at den tredje er til reprasjon når han blir spurt hvorfor han bruker to. Tørr, tørr nerdehumor. Den beste sorten humor. Ingen ler, men han mener selv han er den nye Thomas Giertsen.

Jeg gir dere et par juveler på linkene under her, funker dessverre ikke å dunke inn videoene direkte.

http://www.vgtv.no/?id=14360 Lahlum på VG´s et rikere Norge


http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/575657 Og Lahlum på Viggo på lørdag på NRK.

Heltearkivet 3

Nå med det tredje innlegget om en person jeg har en eller annen form for beundring for så starter med dette en semi-fast spalte her på bloggen, nemlig heltearkivet.

Og dagens helt er ingen ringere enn nabolandets Jan Guillou. Etter å ha hørt Stjerneklart på P1 02.11.09 gikk det opp for meg at jeg beundrer Jan Guillou. Men hvorfor? Jeg har ikke lest bøkene hans, jeg kjenner ikke veldig godt til hans arbeid som journalist og jeg vet generelt lite om mannen. MEN han har et språk og en væremåte som jeg setter stor pris på. Han er en mann blandt menn. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men han har en beundringsverdig ro og tro på seg selv som bare gjør at jeg er i nesegrus beundring for denne mannen.

Og med avsløring av hemmelig etteretningsorganisasjon, to år som mobbeoffer under ekstreme forhold på internatskole, boksalg i hundremillionersklassen og baller til å gå fra en direktesendt tv-sending så er det vanskelig å ikke finne noe å beundre spør du meg. I tillegg til stjerneklart som er nevnt over, så er det også et ok intervju med Guillou på svensk TV5. Jeg legger til videoplaylist nedenfor. Men hopp over biten med den feite idioten på starten. Det er bare kjedelig.









Thursday, 12 November 2009

Døgnrytme

En litt kjedelig ting ved å leve som jeg gjør er at du faller litt utenfor samfunnet til en viss grad. Jeg er vel det Solan Gunnersen ville kalt et utprega b-menneske og derfor blir det gjerne mye natteravning. I natt har det ført til unødvendig mye tv-titting. En episode Radioresepsjonen på podcast i senga. Og da klokka passerte 0230 og podcasten var over prøvde jeg litt beroligende musikk, men til ingen nytte. Her er vi lys våkne alle mann. Så da har jeg like gjerne lest korrektur på oppgaven som skal inn i morgen klokken tolv og sitter nå og hører på Aqua og Jokke blandt annet. Man kan si mye om det å være student, men et særlig vondt liv er det ikke.

Og apropos problemer så er mine største problemer om dagen som følger i prioritert rekkefølge:

1. Jeg skal til tannlegen 0830 på tirsdag. Jeg har panisk tannlegeksrekk, så den timen skal bookes om. Jeg må ha mer tid til å forberede psyken på å ha en manns hender med spisse gjenstander i kjeften min mens jeg ikke kan lukke gapet. Aldri føler jeg meg så naken som når jeg er hos torturisten. Torturisten min er dog den aller aller beste, og jeg kan aldri bytte. Kudos til deg Eivind! Men det er prinsippet og ikke mannen som er problemet her.

2. Kommende fredag skulle jeg gjerne vært to steder samtidig. Det er middag med klassen på Olivia på Aker Brygge, men det er også fest med a-laget til Lommedalens IL i hallen hvor jeg er invitert. Jeg rives i to!

3. Jeg er relativt lei av musikken jeg har på maskina.

4. De to lagene jeg følger tettest ved siden av Lommedalen, nemlig Blackburn Rovers og Tampa Bay Buccaneers har begge elendige sesonger så langt, men begge vant også i helgen, så la oss håpe det var et bud om en ny vind.

5. Det er jo ganske opplagt at denne insomniaen er et lite problem også. Det er enkelte forventninger om at jeg skal fungere på dagtid i morgen, så helst skal jeg opp før kirketid. Dermed er det kun en ting å gjøre: Ta henda under dyna og se om det gir resultater.

god natt

Wednesday, 11 November 2009

Halliser

Når en narkis har halliser under trafikkmaskinen i Oslo så tenker folk at dette er en fyr vi skal holde oss unna. Samfunnet støter vedkommende ut. Det blir liksom ikke noe særlig verre. Ikke nok med at vedkommende ruser seg og dermed få hallusinasjoner, han er i tillegg til sjenanse for oss andre.

Nå har det kommet to personer inn i det offentlige rom som tar mye mer plass enn narkisen under brua. Nemlig Märtha Louise og hennes venninde Elisabeth Samnøy. Jeg har i lengere tid ignorert disse to klovnene så godt jeg har kunnet, men etter jeg så disse to fnisejentene hos Skavlan for noen uker siden så har det vokst en stor frustrasjonssvulst i magen min.

Det er nemlig tilsynelatende helt legitimt for disse damene å rusle rundt med halliser i helt klink ederu tilstand. Det er på tide at noen gjør noe med dette opplegget. Åndelighet og spiritualisme er vel egnet til å føkke med hodet til folk. Og det er helt uansvarlig å la denne "Penny-klubben" for søkende damer i førtiåra få ture fram. Trygve Hegnar har kalt Märtha og kumpan for kvakksalvere, og det er jo å treffe spikeren på hodet.

Få Astarte Education stengt fort som faen.

Wednesday, 4 November 2009

Fotosnadder

Tok et bilde med telefonen tidligere i dag og i den anledning bladde jeg meg gjennom mye gammal dritt; her kommer noe nytt og noe gammalt.




Dette tror jeg jeg kan ha glemt å blogge om. Det er ikke et megetsigende bilde, MEN det dere ser er Lars-Kristian Kjølberg i et motorsykkelverksted på Fornebu som spiller biljard mens vi spiller VILT høy rock på anlegget. Det var vorset vårt før AC/DC konserten i Telenor Arena. Et perfekt testosteronvors!. Tar av meg hatten for broren til Lars sin venn Tony som eide verkstedet. For en mesterlig fyr!




Denne er fin skjønner dere... jeg sov hjemme hos mutter og fattern og var på fylla. Og litt nattmat må jeg jo ha. Det endte med søling av cola. Det morsomme var at jeg ikke merka det selv en gang, og spørsmålet dagen etter ble jo derfor som følger fra min far: Kristian, hva har du gjort med taket?




Når jeg blir voksen og skal bygge meg hus i Lommedalen så skal jeg ha en egen hengekøye midt i stua. Faen så digg det er. (legg merke til at jeg frister dere med litt skin mellom shorts og piquet. I´m sexy)




Beklager Kristian, men klarte ikke dy meg. Dette var et lekkert bilde av deg.



What the fuck Ruter? Gæppen? Er det et forsøk på å være hip og bruke skatesjargong, er det referansehumor basert på den klassiske "Mind the gap" fra Tuben i London? Eller er det bare en fallitterklæring som utbasunerer at dere ikke har noe som helst snøring på norsk språk?




What the fuck igjen! Bilde AV meg fra min iphone med en gal dame i forgrunnen og jeg aner ikke hvor det er. Friskt.

Tuesday, 3 November 2009

Diverse ting som kværner i skallen

I stad var jeg på Rimi i Neuberggata. Innkjøpet bestod i en pakke Finsbråten wienerpølser, 8 langlomper, en stratos og en halv liter cola. Tjukkasmat. Og i tillegg til det måtte jeg ha en pakke paracet pga den evinnelige hodepinen jeg plages med om dagen. Men det er i og for seg ikke så veldig interessant i denne sammenhengen. Det jeg fant interessant var kassadamens reaksjon da jeg sa jeg skulle ha en pakke paracet. "Ja, du som alle andre i dag." Sa hun med et lurt glis. Hva i all verden skulle det bety? Var det en antydning om at jeg var på fylla i går? Mener hun at jeg "medisinerer" meg med Paracet i en slags hypokonderpandemi? Ikke vet jeg, men det har nå i alle fall opptatt meg noen timer. Kanskje noen av dere lesere har en teori?

Den andre tingen som opptar meg om dagen er at jeg nekter å akseptere en del ting i språket. Jeg klarer ikke å akseptere at det heter EN kompliment for eksempel. I mitt hode er det så avgjort intetkjønn og dermed ET kompliment. Faen så frustrerende.

Tredje ting er en bekymring. Jeg skal gjøre et portrettintervju på skolen før 12. november. Og jeg mangler noen å portrettere, så om du skulle kjenne noen som er verdt et portrett så gi meg beskjed.

Siste tanke i hodet er en kommentar fra kapteinen på Norwegianflyet som førte gutta og meg til London forrige helg: "Flyet føres i dag av styrmann Erik som er kjent for å være en av selskapets raskeste styrmenn, så vi regner med å ta igjen mye av forsinkelsen." Det er altså forskjell på hvor fort pilotene flyr? jøje meg...

Kapteinen hadde forresten humor også, og gjorde et lite stand up nummer over høyttaleranlegget:"Vi beklager forsinkelsen, men det skyldes kapasitetsproblemer ved flygelederkontrollen i Røyken. Om det skyldes sykdom, mangel på vikarer eller lønnsforhandlinger vites ikke."

Sunday, 1 November 2009

Heltearkivet 2

Mange har fått med seg min beundring for den legendariske fritenkeren Aune Sand. Men i de siste dagene har det åpenbart seg en ny helt for meg. Etter Frode Saugestads besøk på Trygdekontoret på onsdag sist uke har jeg forstått hvem som er den naturlige lederen i mitt panel med fem opplyste menn som skal styre samfunnet; Frode Saugestad. Om du ikke er kjent med Frode, så er du neppe alene. Og i den anledning har jeg valgt å ta på meg oppdraget som folkeopplysningsmann. Under finner du en rekke lenker som viser deg til video og tekst om Frode Saugestad. Jeg vil anbefale alle som er innom her å fordype seg i materialet og bli med meg i Frode Saugestads fan-skare.



Meget nyttig portrettintervju om Frode i Adressa. Bør nytes i sin helhet over en kopp varm sjokolade

Frode på Trygdekontoret første gang. Dette var i mars i år. Sammen med selveste Losen så er det jo duket for visuell og audiell nytelse.

Og her finner du siste episode av Trygdekontoret. Legg spesielt merket til hvordan Frode knekker selvtillitten til Anne Gunn Halvorsen og at hun må sjule seg bak kaffekoppen etterpå i tillegg til å bruke tullestemme for å hevde seg. Vakkert!


til slutt spanderer jeg (med fare for å bli kalt en Åge-posør av Frode) en video med Åge sjøl:

Tuesday, 20 October 2009

Unge mødre

Shiiit pommes frites! Sigve og jeg sitter nå og ser på TVNorge programmet Unge Mødre. Foreløpig har jeg sett ca 10 minutter og jeg er mildt sagt sjokkert. Så langt har vi sett en av jentene gjøre seg klar til "vorspiel" med to venniner og hørt henne si "Jeg har bestandig hatt det sånn at jeg blir kvalm når mange snakker i munnen på hverandre, så jeg er ikke så glad i fest og sånt." Jeg syns jeg ser det for meg. En litt bråkete folkemengde som prater mer og mer som kulminerer med at vår venn den unge moren spyr på de ved siden av henne. Mesterlig!

Et par av mødrene her skal også døpe bastardungene sine, og ingen av dem er kristne. Ikke noe er som å bringe et barn inn i en hyklersk verden.

Nå har forresten hun som spyr på folk kommet seg ut på byen. Foreløpig uten å kaste opp.

Lillian på 19 kunne forresten fortelle oss at hun og nordlendingsmannen hennes er minimalistiske. Den riktige karakteristikken av hun og mannen er nok heller nyinnfløtta med 0 kroner til inventar.

Det blir spennende å følge denne serien utover høsten.

Friday, 16 October 2009

Noen minner fra min herlige barndom

Jeg er en stor tilhenger av 80-tallets tegneserier. Hovedsaken ligger naturligvis i min barndoms underholdning. Alle godsakene som rullet over skjermen på DJ Cat Show etc. Og ubeskjedent skal jeg fortelle at jeg skjønte engelsk før jeg startet på skolen som en følge av min kjærlighet til roboter, romvesner og andre fantasifigurer i animert versjon. Her kommer noen av mine favoritter. Kanskje er det noe her også du kan kose deg med:-)























DET var mange godbiter det. Enjoy!

Thursday, 8 October 2009

høstjakta er i gang

Jeg er en høsthater nesten like mye som jeg er en vinterhater. Faen i hælvete så trist det er. Men enkelte små solgløtt finnes også i den mørke hverdagen om man vet hvor man skal se. Og jeg vet hvor jeg skal se. Noe av det beste jeg får er å sitte på buss og trikk eller gå gatelangs for den saks skyld og titte inn i vinduene til folk. Se en seksjon fylt av familiebilder og nips og gjøre seg opp noen meninger om hvilken campingplass denne familien flykter til fra den hektiske storbyen om somrene. Eller se de gamle lysbrennerne ha selskap med sine fossile venner og tenke seg til hva samtalen går i; "Ja jeg liker det best litt hardt jeg da. Og så er det så fint når Harald bruker tommelstappetrikset" Du veit det er streitingene som har mest føkka ting i huet sitt. Flanders på LCD. Den beste underholdningen i høst er den du lager i nøtta di.

Tuesday, 6 October 2009

Landslaget om tre år

Bakrommet på NRK hadde nettopp et morsomt innslag med noen eksperter som satt opp et landslag som de ønsket å se i 2012. i den forbindelse lanserer jeg følgende 11 mann.

_________________Erik Huseklepp_________ Joshua King


Morten Gamst Pedersen___ Vadim Demidov ___Per Ciljan Skjelbreid ___Bjørn Helge Riise


Knut Olav Rindarøy____ John Arne Riise _____Brede Hangeland _____ Håvar Nordtveit


________________________Rune Allmenning Jarstein


Trener: Jan Jönsson


----------------


Kjør debatt!

Thursday, 1 October 2009

Ting som skjer i verden

Jeg sitter nå og slapper av foran idiotboksen og summerer opp et og annet som har skjedd i det siste. Som sikkert mange har fått med seg så har mitt kjære Lommedalen klare for kvalifisering for 2. divisjon. Prestasjonen så langt er uten sidestykke i klubbens historie så vidt jeg er kjent med i alle fall. Og skulle det sjukeste skje at Lommedalen slår Frigg i kvaliken så blir det kamper over hele landet neste år. I så fall håper jeg mine sambygdinger og lokale bedrifter kjenner sin besøkelsestid og bidrar med penger så dette blir noe mer enn en one night stand på landets tredje høyeste nivå. Jeg har trua!

Og trua har definitivt Jaa9 og Onkel P om dagen også. Og det med god grunn. Onkel P har en så herlig måte å uttrykke seg på, at jeg som hobbymusiker blir helt satt ut av kvaliteten på tekstene. De som sier at John Olav Nilsen er den nye Jokke kan glemme det. For skal noen sammenlignes med Jokke så blir det Onkel P. Uten konkurranse på tronen i rap på norsk og en livsstil som sier mer enn noen klagete sanger om forstadslivet i Bergen.

Som alltid er jeg opptatt av hva som skjer med landslaget. Og jeg har fulgt den lille debatten som har vært rundt laguttak i kampen mot Sør-Afrika. Enkelte har argumentert med at U-21 spillere bør inn i troppen og at man bør skifte ut de eldre spillerne. Etter mitt skjønn en idiotisk tankegang. Landslaget skal spilles inn over tid med de til enhver tid beste spillerne. Ferdigheter og form avgjør og da spiller det ingen rolle hvor gamle folk er. Mye kan skje på to år og det å satse på en ungutt med potensiale blir helt feil om det er en bedre spiller klar. Men det er egentlig et sidespor til det jeg skal fram til. Jeg leste en artikkel om hvilke spillere som ble vurdert til troppen, men som ikke ble med. Og der stod blandt annet Joshua King til min store overaskelse. 7 minutter a-lagsfotball for united i ligacupen er tydeligvis noe mer enn bare nok en lovende spiller født på nittitallet. Jeg er spent på å se hva som kommer fra denne fyren framover!

Til slutt må jeg si at jeg har fått litt sansen for Ingeborg Gjærum. Lederen for Natur og ungdom er veltalende, velinformert og veldreid. HOT!

Wednesday, 23 September 2009

X-faktor

Når idol ble kjedelig med kun en gjeng A4 tenåringer så trakk Simon Cowell opp X-faktor av idéhatten sin. Inn med freaksa og inn med gamlisene. Og inn med en og annen duo, gruppe etc.

Det er et program som skaper en del reaksjoner hos meg. Og stort sett alle utløses mer eller mindre ufrivillig. Hovedsaklig dreier det seg om ekstrem flauhet. Jeg blir pinlig berørt på vegne av de som ikke har ører som kan høre deres egen sang. Og ikke minst blir jeg vilt pinlig berørt av de latterlige historiene som folk hoster opp om hvorfor en sang betyr noe for dem etc, eller hvordan de skal jobbe med musikken resten av livet. For felles for dem alle er at de mangler de to tingene de trenger for å bli noe. De mangler selvinnsikt og evnen til hardt arbeid.

Men av og til kommer det folk som også jeg slipper gjennom mitt jantelovsfilter. Det er ikke mange av dem, og jeg tror ikke jeg hadde sagt du er videre i x-faktor til like mange som dommerne gjør. Og den sjeldne gangen jeg hører noe jeg liker, blir jeg en blanding av misunnelig og glad. Misunnelig pga jeg alltid har drømt om artistlivet selv. Men i likhet med de i den første kategorien så mangler jeg det viktigste for å bli noe i verdens mest kyniske bransje. Evnen til hardt arbeid. Livet er hardt for de late.

Men akkurat i X-faktor kan evnen til hardt arbeid bli byttet ut med flaks. Og da er det mot til å legge hodet på blokka som er det som trengs. Her får de late en ekstra sjangse. Men et sånt mot har ikke jeg. Livet er hardt for de feige.

Så enn så lenge blir det Teigen på øret og noen nødrim i et open office dokument på meg.

Monday, 21 September 2009

4-4-2

I går fikk jeg min debut på riksdekkende Radio i P1 sin 4-4-2 sending. Hønefoss mot Bryne ble formidlet til landets radiolyttere, og jeg kan fortelle at sjelden hart jeg vært så nervøs. Ikke så mye pga jeg var redd for alle lytterne eller noe sånt, men jeg vil så gjerne gjøre en god jobb, så folk kan få en god sending. Og skal jeg være helt ærlig, så syns jeg det gikk ganske bra. Tilbakemeldingene så langt har i alle fall vært gode, og det gjør meg veldig glad. Samtidig er det jo ting jeg skal ta tak i til neste gang. Og nettopp neste gang ble i dag formalisert i form av Kongsvinger mot Bryne om to uker. Helt suverent, og en utmerket andledning til å vise at jeg kan enda bedre. Jeg gleder meg! for de som trenger å stille nyskjerrigheten sin så kan dere gå inn på denne linken og søke fram 4-4-2 så finner dere to timer sending fra 20.09.

Thursday, 10 September 2009

Jeg anmelder fenomenet 7. divisjonsfotball

Alle gutter (og antageligvis jenter) som har spilt fotball i yngre år har drømt seg bort i fantasier om proffspill, eller i det minste muligheten til å spille på et brukbart høyt nivå. De som kun har en liten del av den drømmen igjen spiller i 7. divisjon her i Oslo. (8. divisjon er stort sett forbeholdt de som ikke spilte ball som små og de som gir fullstendig faen i fotballen og kun skal slåss.)

7. divisjonsspill har de to siste årene vært en ikke ubetydelig del av min fritid. Og nå har jeg begynt å summere inntrykkene så langt. Noe av det mest påfallende med 7. divisjon er spillermaterialet. Enten er det ruslebiffer eller så er det spe og stakkarslig juniorer eller i det minste unge seniorer som står på motsatt side av banen. Det er med andre ord en viss grad av risiko forbundet med 7. divisjon. Både kjøttbackene og de spe smågutta er farlige. Kjøttbackene av åpenbare grunner og de purunge pga litt for mye ungdommelig pågangsmot som kanaliseres i farefullt spill og raseritokt.

Utstyret er også et interessant kapittel. Det virker noen ganger som at lagene skal ha mest mulig særegent utstyr. Aller helst baller som har blitt foredlet gjennom år med dårlig vedlikehold etc. Vindskjeve, slitte, tunge, lette og felles for de alle er at kun dette ene laget mestrer akkurat denne ballen godt nok. Og det fører oss over til draktene.

Og draktene de er delt inn i tre kategorier. Du har vestkantvarianten med nye og flotte drakter med egne navn eller "kunstnernavn" på ryggen. Gjerne akkompagnert med idiotiske tall langt opp mot hundretallet. Her må jeg inrømme at mitt eget lag synder noget. Draktkategori to er den mest normale. Gamle travere av noen drakter som har akslet såvel far som sønn i samme klubb. Mens den tredje varianten er møkkalagene med lett blanding av de to første kategoriene, men som supplementerer med noen hælvetes t-skjorter i samme farge som draktene ellers. Her kan jeg nevne det ellers trivelige laget FK Skruknott som skrekkeksempel.

Og FK Skruknott fører meg over på et annet underlig fenomen i 7. divisjon. Har man møtt et lag tidligere så blir det neste eller åttende møtet for den saks skyld preget av EKSTREM rivalisering. Jeg tror ikke "hatet" til motstanderen står tilbake for møtene mellom Rangers og Celtic i Skottland, River mot Boca i Argentina eller Riverside derby i Liverpool. Injuriene hagler og kortene blir enten holdt i lomma av uforklarlige grunner eller deles ut som om man innleder til en pokerturnering.

Og der kommer mannen i svart inn i bildet. Og også her er det flere kategorier. Den beste av dommmerne er den som er ambisiøs. Han som dømmer for å komme seg opp til neste nivå og som faktisk har en kjærlighet til idretten. Disse dommerne er sjeldne juveler og MÅ pleies på beste måte av alle lagledere og spillere. Men hovedparten er dommere som enten har "noen" kilo for mye eller har lyter som gjør at de ikke kan bevege seg annet enn 1-2 meter fra midtstreken. De stoler på falkeblikk og "jeg vender det døve øret til teknikken". Folk som kun er der for å få det alt for høye dommerhonoraret som gjerne svever oppunder tusenlappen! Disse rasshøla er stort sett narsissister som trenger pleining av egoet sitt ved å kunne utøve makt. Og aller helst utøve den makten på tåpelig vis.

Men likevel holder man ut i 7. divisjon. Og hva skyldes det? Jo, vi som spiller nedi sumpa her vet godt hva svaret på dette er. Kameratskap, vinnerinnstinktets trang til å hevde seg og den fremdeles fjerne drømmen om syv opprykk på rad og Champions League finale om 10 år.

Totalt sett ender oppleveslen for min del på en flott og fin femmer på terningen.

Tuesday, 8 September 2009

Aune Sand

Nordmenn flest har et enormt lag med hemninger som gjør at hverdagen her er ganske ordinær og uten de store kontroversene. Men det gjør også at hverdagene ofte blir litt pregløs og kjedelig etter mitt syn. Men én mann står fram og bryter dette mønsteret. Aune Sand. For en mann!

Amerikanerne har en langt lavere terskel for å prate med fremmede eller å vise fram seg selv og egne talenter. Og fra min begrensede tid i USA så er dette noe av det jeg har forelsket meg mest i. Folk er rett og slett åpne, avslappede og høylytte.

Aune Sand er noe så sjelden som en slepen diamant av en amerikaner som kommer fra Norge. Det er ikke uten grunn at han så seg nødt til å emigrere til New York med sin bror for å få nok luft under vingene. Han er rett og slett en for stor personlighet for dette landet. Jantelovens disipler vil gjøre alt de kan for å holde en ener som Aune Sand nede.

Bare se Aune i fritt firsprang her i videoene under :









http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/aune-sand-spratt-champagnen-for-kunsttyv-2509103.html

Om du har sett alle disse klippene og ikke får sansen for Aune "the MAN" Sand så er jeg redd det ikke bor noe som helst amerikaner i deg. Og da mener jeg amerikaner i beste mening. Som en hedersbetegnelse om et utadvendt og søkende menneske.

Jeg vil i alle fall anerkjenne denne mannens genialitet.

Tuesday, 1 September 2009

Daggering

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det eksisterer en slags dans på Jamaica som kalles daggering. Jeg tror det holder med at dere ser filmen for ingen ting kan beskrive dette med ord.

Monday, 31 August 2009

LIL-sangen

Ok, de av dere som leser her jevnlig har kanskje registrert at jeg tidligere har snekret sammen en klubbsang for mitt elskede Lommedalens Idrettslag. Jeg har tidligere sagt at jeg skal spille den inn skikkelig før jeg legger den ut, men siden jeg ikke får ut fingern mht innspilling så legger jeg ut skissen sammen med noen bilder fra hhv 2. og 1. laget. ENJOY!



P.S. lydnivået er ekstremt lavt, så dere må sette volumet opp og skru det ned igjen når dere har spilt sangen.

Dagens gjøremål

Søndager betyr som oftest sofakoma for meg. Gjerne med et skulende blikk bort mot mobilen som jeg frykter inneholder pinligheter av alle slag. Å sjekke anropslogg og utboks kan enkelte søndager bli en påkjenning som rett og slett blir for mye for meg. Av og til har det faktisk forekommet at jeg ikke har sjekket utboksen for meldinger på over en uke. Angst er liksom blitt en del av livet på søndagene. Men denne uken har jeg hatt en hvit helg. Uten så mye som en tømmermann i hodet var dagens plan opprinnelig å deffe litt på treningsstudio, men med et langt mer fristende tilbud på bordet, så valgte jeg heller å slå meg til ro med litt sexylub noen dager ekstra.

Spasertur med gutta blir ofte mye fjas og moro, og i dag ble intet unntak. Forskjellen på en vanlig spasertur og dagens var at i dag hadde jeg med meg kamera slengt over armen. Ivrig etter å få litt inspirasjon til oppgaven min på skolen tenkte jeg å få med meg et og annet foto jeg kunne bruke i min digitale fortelling. Det endte med noen bilder av helt andre ting. Her kommer et utvalg:


Første bilde er en liten godbit av en balkong. Anders og jeg "samler" på gode facistbalkonger. Ikke tro at vi liker facicme, men vi liker tanken på store folkemengder som står og lytter til at en leder taler til folket. Sånn sett kunne man kanskje like gjerne kalt det en 1. Mai balkong, men det er ikke like kult. Her er det riktignok en litt for lav balkong til at det blir toppscore, men oppsiden er stor her. Flott gammelt bygg og et praktisk gjerde som skiller de prominente fra plebeierne gjør det hele til et nært optimalt talepunkt. terningkast fire.



Folkene bak Rein Tek AS er tydeligvis noen reale vitsemakere. Denne bedriften driver med rengjøring av ymse varianter, men ut fra logoen skulle man kanskje tro at det var helt andre ting de drev med.


og apropos vitsemakere så fant vi denne kreasjonen nedi AkersÆlva rett ved statuen av søstrene sigvaldsen. Etter et par minutters kontemplering kom vi fram til at det mest sannsynlig er et slags kunstverk. Jeg velger å begrense kommentarene til et sitat fra Sigve: "Alle som har evne til å bruke baufil har et oppdrag så lenge denna står oppreist!"



Etter en hyggelig spasertur tok Peder, Ketil og jeg turen til Bislett stadion (eller som fattern uttaler det: bishlé) Der tok Skeid i mot Mjøndalen til bunnoppgjør i Addecoligaen. Og at dette er to lag på nest øverste nivå i Norge er nærmest skremmende, for fy faen for en absurd kamp. Tribunene var glisne, vaktene tilbakestående og lagene helt uten fasong. Jeg tok bildet over midt i andre omgang da Peder stadig måtte flytte seg etter solen. Det illustrerer ganske godt bunnen i Addeccoligaen. Ensomt og på evig jakt etter et lite solgløtt i hverdagen. 425 mennesker valgte å bruke ettermiddagen på samme måte som oss .

Til slutt rundet vi av kvelden med å se Public Enemy som i og for seg var en helt kurant film. Men det jeg tok med meg fra forestillingen var noe ganske annet enn Johnny Depps skjeve smil og pjuskete bart. Jeg hang meg nemlig opp i denne sangen:

Tuesday, 25 August 2009

Første dag med jazzmontør

Første dag med Jazzmontør på BI er gjennomført og dagen har i sin helhet gått med til å lage et utkast til manus på den digitale fortellingen vi skal presentere onsdag neste uke. Forventningene mine om prosjektet har langt på vei stemt med virkeligheten, men dessverre ble vi litt begrenset av at temaet var menneskerettigheter. Filmen kommer naturligvis her på bloggen, men i mellomtiden så legger jeg ut videoen som Trond Giske laget gjennom samme prosess som jeg er i.

Saturday, 22 August 2009

YES!!

Streaming til PS3 fra macen er jo bare helt konge! Bruker du vuze kan du bare adde filene til playern og så kan du browse de på selve station. Selv en idiot fikser det her! YES!!

Engelsk PL er i gang igjen. Og Rovers viste gode takter i første omgang mot shitty sist helg. I dag håper jeg på tre poeng mot Sunderland. YES!!

Lommedalen ligger fremdeles på kvalik til 2. divisjon. Tenk deg om Dalen skulle rykke opp til 2. divisjon. Proffotball på min hjemplass? Skeid til Ølmyra. Noe av det morsomste som har hendt i klubben i min livstid. Men vi vet jo alle at klubbstyret gir fullstedig faen i fotball og bruker alle penga på et vanskjøttet alpinanlegg så vi får gå for å tape kvalik-kampen på straffer eller no. YES!!

LIL 2 har holdt nullen to kamper på rad og har vunnet begge kampene etter ferien. YES!!

Neste uke er det kurs på skolen som ser grådig kult ut. YES!!

Er det patetisk med sånne gjentagende effekter og folk som skal postulere hvor bra alt er? YES!!

men fuck it, det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.

Friday, 21 August 2009

Politisk panikk

Min interesse for politikk og samfunnsliv er litt opp og ned. Men akkurat nå er jeg veldig interessert i det som skal skje 14. september her hjemme. Valg av Stortingets 169 representanter er det viktigste som skjer i de kommende ukene. Men hvordan i all verden skal folk klare å bestemme seg for hva de skal stemme?

Og her kommer Krinken ridende som en nobel ridder. Jeg fryder meg over NRK sin glimrende dekning av valgkampen så langt. Som alt annet i livet så krever også denne avgjørelsen kunnskap før valget tas. Så langt har jeg kun fått med meg et par partilederutspørringer, men nå er det serieopptak på "Velg! 09" så jeg regner med å få med meg alt framover.

Mange mennesker på min alder vegrer seg for å stemme, eller stemmer pga en enkeltsak som passer dem. Eller kanskje det er enkelt å gjøre som mor og far alltid har gjort. De vet jo tross alt best? Samtidig er det naturligvis mange som har satt seg inn i et litt bredere spekter av saker og funnet ut hva hvert parti mener om hvert tema. Jeg gjør mitt beste for å falle inn i den kategorien. For uansett hvilke argumenter folk måtte presentere for meg, for å ikke stemme eller stemme uten å ha satt seg inn i valgkampen, så vil jeg svare med: "Det du gjør 14. september blir avgjørende for de fire neste årene av livet ditt, og kanskje til og med hele livet."

Derfor oppfordrer jeg DEG til å følge valgkampen så tett som mulig, og det betyr at du ser et debattprogram ekstra eller surfer litt på nettstedene til partiene, så er det bedre enn ingen ting. Og kun de som stemmer kan klage. Har du ikke stemt, så har du sagt at alt er greit. Og for meg i alle fall så er IKKE alt greit.

Kom deg til valglokalet 14. september!

Tuesday, 18 August 2009

Dæven, jeg glemte nesten

å takke http://tampongfest.blogg.no for headingen jeg har fått lagt inn på bloggen. Herlig frekk og litt harry? det er jo akkurat som jeg vil ha det det. Hjertlig takk!

kvelden før dagen

I morgen braker det løs igjen på BI i Nydalen for journalistenes del. 0800 til 1045 er journalistikk, medier og kultur med Mona K. Solvoll. For min egen del er det litt blandede følelser rundt det å skulle kaste seg over bøkene igjen, men det er vel først og fremst positive følelser.

Det det derimot IKKE er positive følelser rundt er starttidspunktet for forelesningen i morgen. Fem av årets forelesninger starter 0800. Og en sadist har bestemt at i går fra 0-100 første dag. Og for en lat jævel som meg selv som har fått mulighet til å nyte skolefri sommer for første gang på mange, mange år. Det betyr at jeg pleier å legge meg på tidspunkter som er nærmere 0800 enn tidspunktet jeg står opp på.

Jeg hater å "skulke" journalistiske timer, men det blir spennende å se om jeg kommer meg opp eller ikke i morgen... den som lever får se.

Sunday, 16 August 2009

Noen ganger blir jeg veldig, veldig redd.

De siste dagene har det begynt å synke inn hos meg at min neste statsminister for kan hete Jensen. Det er en tanke som gjør at jeg nærmest får panikk og tenker -er dette virkelig sant?

Og når jeg klyper meg i armen så gjør det dessverre vondt. Grunnen til at Fremskrittspartiet kommer til å gjøre et knallvalg er overaskende mange når jeg har sittet og tenkt litt på dette. Den første og viktigste grunnen er naturligvis at de er et populistisk parti som vet å plante "stemmevinnere" i mediene med jevne mellomrom. Småsaker som Fremmern setter fram utelukkende for å så sofasitterne rundt om i landet til å tenke "Faen, det der er så sant ass." De siste dagene har det vært tusenvis av folk som har nikket anerkjennende mens Jensen og hennes disipler har foreslått å nedbemanne UP og fjerne NRK lisensen. Ikke de mest radikale endringene for folk flest, men det er nettopp dette FRP ønsker. De vil ikke ta tak i de store tingene for der har de ikke realistiske løsninger. Men hvem vil vel ha fartsbot etter å ha hatt litt for tung høyrefot? Og hvem betaler NRK-lisensen med glede? Hjemmesitterne nikker og tenker at kanskje de skal stemme Fremmern i år?

Disse små utspillene forventer jeg å se stadig oftere i ukene som kommer. Og du kan være helt sikker på at det kommer noen stikk om eldre og helseproblematikk rett før valget 14. september.

En annen grunn til at Fremskrittspartiet stormer fram mot makt er at de har tøylet og sparket ut de løse kanonene. Fremskrittspartiplolitikere har i mange år vært synonymt med harry folk som driver litt med politikk på si utenom jobben som rallycrossjåfør eller glamourmodell. Men nå er det mer strømlinjeformet enn noen sinne, og det har blitt nødvendig å forholde seg til FRP som et reelt politisk parti.

Siste vesentlige årsak er at andre politiske partier ikke tar FRP ved roten. De stiller ikke Jensen til veggs. Politikk som skal gjøre alle fornøyd vil ende med å skuffe de fleste. En krone kan bare brukes en gang i et statsbudsjett. Fremmern bruker samme krone fler ganger. Her må de andre partiene og ikke minst journalister gjøre en bedre jobb.

Enn så lenge sover jeg gradvis litt dårligere fram mot Stortingsvalget 2009, men håper jeg kan få nattesøvnen tilbake etter valget.

Thursday, 13 August 2009

Harry Potter og Drillo

I 2009 er det to store trollmenn. Den ene er en fiksjonell figur, den andre en liten mann plaget av bekhterevs sykdom og akutt angst for støttepasninger.

I kveld var jeg så heldig å overvære landskampen som ble spilt på Ullevål stadion. Og aldri har jeg vært så fornøyd etter endt landskamp på Ullevål. Jeg er ikke av dagdrømmerne som fremdeles tror på kvalifisering til VM, men før kampen gikk jeg med en forventning og et håp om å få troen på landslaget tilbake. Og det gjorde jeg til gangs. Etter flere år med leting etter John Carews spissmakker ble omsider Erik Huseklepp avduket i dag. Jeg håper og tror på klippekort til ham framover.

Men det var noe helt spesielt med dagen kamp. Kanskje var det et nærmest breddfulle stadionet eller den voldsomme tilstedeværelsen til flere tusen skotter, men noe var det. Både jeg og flere andre i mitt følge hadde følelsen av at det kom til å skje noe spesielt i dag. Vi tok feil. det skjedde masse spesielt i dag. To frisparkmål, to scoringer av Gamsten, Huseklepp viser seg fram og et lag som framstår som et stjernegalleri. Sånt noe kan man bli optimist av.


In Drillo i trust. Det jeg så i dag er nok til at jeg vil se den gamle mannen bak roret i nok en kvalifisering.

Sunday, 26 July 2009

Favorittlag?

Ivrige lesere av denne bloggen har sett tidligere at jeg har et utrolig stort problem å hanskes med... jeg har nemlig ikke noe favorittlag i Norge. Da serien startet bestemte jeg meg for at 2009-sesongen skulle være året jeg valgte meg mitt favorittlag i Tippeligaen. Det er naturligvis under enhver kritikk at jeg ikke valgte lag da jeg var drittunge, men av en eller annen grunn, så skjedde aldri det. Men tilbake til valget mitt. Og her kommer faktisk du som leser inn i bildet, for jeg må ha hjelp. Jeg har satt opp følgende kriterier for hva jeg vurderer som grunner for å digge et lag:

1. Drakter - draktfarge er en klassisk drittungefaktor i valg av lag. Jeg har blandt annet en god venn som valgte LSK som smårolling pga de har like farger som Lommedalen. Det kan jeg like!

2. Tradisjon/sjarm - dette er jo i grunn mangelvare i dette landet, men om du overasker meg med en flott historie om en gammal spiller eller et e-cup drama jeg ikke kjente til å skanskje det er tungen på vektskålen.

3. Kule enkeltspillere - Werder Bremen er mitt tyske lag pga Der Elch. Og nettopp det er en klassisk grunn for valg av favorittklubb.

Om du skulle komme på andre gode grunner som flott klubbemblem, geografi eller annet smårusk, så ber jeg deg om å komme med litt inspirasjon i kommentarfeltet.

Friday, 17 July 2009

Bilder fra NY



Den hvite sykkelen her er en såkalt "ghost bike". Disse finner du rundt omkring i NY på steder hvor folk har mistet livet i sykkelulykker. Litt morbid men også litt fint med en slik markering i en by hvor folk forsvinner i mengden.




Idet Anders, Ketil og jeg hadde kommet over vannet med IKEA-båten kom det fem digre helikoptre fra U.S. Marines for å leike seg litt. Et ganske mektig syn som dessverre ikke er like mektig på et iPhone kamera.




Interessant nok så ser restauranterer og barer rundt om i NY seg nødt til å varsle gjestene om at betjeningen faktisk må vaske hendene etter toalettbesøk. Man skulle kanskje tro at dette var en selvfølge, men ingenting er gratis i New York og tid er penger. Derfor påbudt vask.



Dette er en liten del av et større kunstverk på klubben Ketil og DJ Skinny Friedman spilte på søndagen. Vakkert ikke sant?



Pass på å ha godt skotøy når du skal traske gatelangs i verdensbyer!! (etterpåklokskap)

Thursday, 16 July 2009

In transit

Det er lenge siden jeg har kommet med noe som helst her nå, så mens jeg sitter på Schiphol og venter på flyet som skal ta meg den siste biten hjem til Norge så skal jeg komme med et par observasjoner: En ting jeg har lagt merke til i det siste er at det virker som at det er helt nødvendig å hate jobben sin når man jobber på en flyplass. Samtlige flyplassansatte jeg har sett både i Norge, Nederland og USA den siste uken har vært potte sure. Det jobbes også gjerne i et utrolig avslappet tempo. Tenk på det alle flyplassjefer! "hvor mange jobber på denne flyplassen? - Ca halvparten"

Årsaken til mitt New York opphold var at jeg besøkte min gode venn Ketil som har studert der borte i snart et år nå. Som gjest i hans ringe bolig, fikk jeg muligheten til å se noe mer enn bare Manhattan og alle turistfellene. Brooklyn har ekstremt mye å by på når det gjelder restauranter og barer. I tillegg skaffet jeg meg et favoritt baseball-lag. Brooklyn Cyclones 4 evva. Jeg har også kjørt berg og dalbanen med samme navn, altså Cyclone. Med helfrekk beliggenhet på det russerstyrte Coney Island kjørte Anders (som også var på besøk hos Ketil), Ketil og jeg det som i sin tid var verdens villeste berg og dalbane. Og sin tid var 1928! Men tro meg når jeg sier at den var på ingen måte utdatert i 2009.

En annen ting jeg har bitt meg merke i er amerikanerens åpenhet. Man kommer lett i prat med fremmede folk. I Norge ville man vel klødd seg i huet og lurt på hva faen vedkommende drev med, men i New York var det fritt fram for prating med alt fra gamle damer på ferie fra Florida til hipstere og single arbeidsløse damer på 34 som ikke hadde jobba siden august 2008, men likevel drakk seg drita en søndagskveld. Arv er populært også i statene skjønner jeg.

Wednesday, 24 June 2009

Litt som har skjedd i det siste



Mats, Erik og jeg har alle fabelaktige volvoer i 4-serien. Hhv 460, 460 oh 440. Her vist i et gruppebilde. Mats sin er rød, Erik sin sort og min er den grønne godingen.




Her er et bilde fra AC/DC konserten på Valle Hovin. Jeg havna midt i klynga. Ønsket om øl ble sterkere enn ønsket om å stå langt foran.



Dette er et bilde jeg tok på Fjordbyutstillingen på Universitetsplassen. Denne utstillingen har reist land og strand i hele verden, men klarer faktisk å opplyse folk fra fjern og nær med GALE stedsnavn. Imponerende.



Dette kunstverket kom jeg over på guttedassen i Lommedalshallen. Fint å vite at jeg har vært på et slikt historisk sted. Ut fra portrettet av kuksuggerinnen, så er jeg glad jeg ikke overvar denne eventen dog.

Thursday, 11 June 2009

dagens sannhet

HOREgans er dritt!

Monday, 8 June 2009

stemningsrapport

I skrivende stund er det stor lykke i Briskebyveien 17. Jeg hater jo egentlig folk som langer ut om hvorfor ting er så forbanna bra, men jeg skal hykle litt nå. Lommedalen 2 har i kveld spilt sin første gode kamp på en liten evighet. Jeg har fått et lite gjennombrudd i min forståelse av statistikk 8006 og jeg har tatt en pils for meg selv mens jeg spiller litt poker på nett. På øret er det radioresepsjonen på podcast og litt god og rolig rock. Da kan sommeren komme. Jeg har omsider fått senka pulsen.

Thursday, 4 June 2009

LILsangen

Jeg har i noen dager puslet med en lite prosjekt om å lage en klubbsang for mitt elskede Lommedalen Idrettslag. Nå er skissen klar, og det høres slett ikke galt ut om jeg må si det selv. Håper å få spilt det hele inn i mer ordnede former etter hver, så får vi se om ikke sangen dukker opp her med tiden.

Brodern og jeg har spilt inn skissen til låta i dag på en Boss BR 600. For de av dere som ikke kjenner til dette apparatet, men har en musiker i magan, så må dere komme dere på google og sjekke ut omtaler og låter laget med denne drømmeboksen. Det er rett og slett et imponerende instrument. Riktignok ikke full studiokvalitet naturligvis, men imponerende egenskaper. Og utrolig lett å bruke! Jeg er forelska

Wednesday, 3 June 2009

Oppdatering

Cirka 40 sekunder etter at jeg la ut forrige innlegg, så gikk macen min i sort. Strømforsyningen er tydeligvis dau på et eller annet vis. Hadde uansett planer om å bestille ny på fredag, men nå blir det et lite hælvete å få ut alle filene jeg trenger. Back up er lurt kristian, back up er lurt.


Kun en ting kan rette opp karmaen nå, så jeg stikker til Lommedalen i morgen for å få ro i sjela.

No man

Karmaen jeg har skrevet om tidligere har kommet tilbake og bitt meg kraftig i rævva. For dette har vært en drittdag fra ende til annen. Har ikke gjort i nærheten av hva jeg skulle mht lesing, jeg har hatt det vi litt pent kan kalle mageonde og kveldens fotballkamp gikk rett til hælvete. Feil disponeringer av meg, slett innsats og en dommer som er nødt til å være i nær slekt med Svein-Erik Edvardsen. Den forbanna tullingen ødelegger alt som er av moro og vennskapelig rivalisering mellom ca 30 mann, og lager et sant hælvete for oss alle. Hånda går opp i været i en slik fart at selv føreren ville vært fornøyd, hadde han bare droppa kortene han til stadighet skulle slepe med opp.

Nå skal jeg sitte og furte et par timer, før jeg prøver meg på nytt i morgen. Da som yes man. Så får jeg håpe at dette var et minimumspunkt i f(x) og at grafen peker oppover i morgen.

god natt mine venner

Tuesday, 2 June 2009

Noen mobilbilder



Dette herlige bildet tok jeg da jeg stod på rødt lys i krysset Bygdøy Allé og Thomas Heftyes Gate(mener det er der i alle fall, selv om dette er helt uvesentlig for bildets del) Og denne Estiske kameraten driver tydeligvis med produksjon av en veldig lite ålreit skapning.




Tror dette er en slags plumbovariant. Den stod i alle fall lett tilgjenglig på benken på Gloria Flames. Ikke langt unna sellerien som mine venner forsynte seg grovt av. Tyveri av selleri altså...




Meg selv med en slags blanding av bart/fipp og den fryktede smultringen. Kun for moroskyld mens skjegget ble tatt.



Rengjøringspersonalet hos naprapaten min er tydeligvis av den bedagelige sorten. Publikum skal stå for rengjøringen, mens personalet kun holder lapper med sterke oppfordringer.



Skoforretning som er åpen etter avtale. Det kan jeg like



Selvje juvelen kommer her til slutt: Dette er en hvilepute som man kan lene hodet sitt mot mens man gjør sitt fornødne i pissoaret på Barfly i Stortingsgata. Jeg kan urinere og slappe av samtidig, her mangler bare eget bord til ølen, så hadde alt vært perfekt.

Thursday, 21 May 2009

Litt hating og elsking

Det er vår, snart sommer og egentlig ikke noen grunn til å være grinebiter om dagen, men jeg må bare hate litt.

1. Jeg hata tidligere gravide damer, det har jeg slått bort fra meg helt og holdent. For det er først når de plopper ut det som er inni ølvomma at kvinnemenneskene blir jævlige. Alt som er av caféer er dekket av diss uhyrene. Fortauene er tatt over, og tro ikke at de flytter seg det minste selv om du må krype inntil både husvegger og busser som dundrer forbi. For ikke å snakke om t-banen. Den skulle være forbeholdt barnevognenes svar på Hells Angels. Blikk som dreper og himlende øyne hagler. Jævla drittkjærringer.

2. Dommere i 7. divisjon. Ikke alle vel å merke, men jeg hater de rasshøla som bare tusler rundt på matta i 2 X 45 for å heve det etter hvert respektable beløpet de har krav på for "jobben" de gjør. De ødelegger kvelden for 22 unge lovende regelmessig.

3. Booombastic - den gamle møkkalåta fra Shaggy. En av mine tidligere venner, nå kun omtalt som kollega var elskverdig å ta med dette makkverket i en powerpointpresentasjon i går kun for å provosere undertegnede. Jeg kan melde om at han klarte det. Les deg opp på vikinghevn Fredrik...

4. Min egen idiotiske tro på at det ordner seg når eksamen kommer selv om jeg ikke har gjort en dritt hele året. For det er ikke nok å være stundent en måned hvert halvår.


Så litt elsking

1. Fotballkommentering - første kamp i statskanalens tjeneste endte med fem mål og en utvisning. Med andre ord masse moro og en flott kamp å kommentere. Gleder meg allerede til søndagens kamp hvor jeg skal fortelle folket hva som skjer på Briskebymatta. Lagene som spiller er ikke uventet Ham-Kam og motstander er Sarpsborg 08. Du ser kampen på www.nrk.no

2. Jeg kan aldri få sagt hvor mye jeg elsker hjemplassen min, Lommedalen. Jeg har en helt annen ro i kroppen når jeg er hjemme i dalen. Siterer Vazelina: "den fineste plassen på jorn"

3. Min kjære mor har sluttet å røyke i en alder av 51. Det er fantastisk imponerende i mine øyne, og jeg er stolt som bare det!

4. Studentlivet - selv om det er pes med eksamen etc, så lever studenter bekymringsfrie liv. De som sier noe annet må drive med noe rart. Jeg har det i alle fall helt topp.

5. Azureuz og PS3 - trådløs overføring av filmer. Smooth.

Monday, 18 May 2009

Jeg ELSKER denne sangen




Jeg hørte noen sekunder av denne låta da jeg var innom en bensinstasjon på vei hjem fra min kommentatordebut i Moss. Saksofonspillet som gjentas flere ganger har hjemsøkt meg i de to dagene siden og med den geniale tjenesten www.midomi.com så klarte jeg å spore opp denne godbiten. Håper dere får like mye glede av den som meg!

Monday, 27 April 2009

Lenge siden sist folkens

I dag har jeg vært i møte på NRK og fått den suverende nyheten om at jeg skal kommentere to kamper i Adeccoligaen. Moss - Kongsvinger 16. mai og Hamkam - Sarpsborg 08 24. mai. Jeg kommer naturligvis til å legge ut link her og håper dere tar dere tid til å høre litt på unge Johnsrud raljere om hva som skjer i førstedivisjon.

På søndag skal jeg være med på Telenor Arena og lære litt om teknikken og se hvordan ting funker før jeg skal ut i ilden selv to uker senere. WOOOHOO, jeg gleder meg!

Thursday, 16 April 2009

En gammel favoritt



denne sangen elska jeg da jeg var liten. Og for en klassisk og megetsigende tekst det er her!

Nok en frekk cover



det var orginalen

under finner du den mesterlige coverversjonen fra vårt eget Wig Wam. Æ ælske det!


Monday, 13 April 2009

litt småplukk

1. Jeg er fremdeles ikke kvitt sykdommen som gjør at jeg gjør alt av skolearbeid i siste liten. En oppgave og et case som skal inn denne uken. Det blir et lite helvete å få til.

2. Margrethe i Paradise Hotel... Jeg VET jeg har sett henne før, men jeg klarer ikke plassere hvor. Ingen felles venner på face gjør meg ikke akkurat klokere. Om noen har teorier så tas de imot med takk. Driter jo egentlig i det, men nå har det blitt en "greie" å huske det så jeg får ikke ro før jeg finner det ut.

3. Jeg venter spent på svar fra NOKAS-filmen og NRK

4. Macen er i ferd med å dø, så jeg må kjøpe ny snart. Æsj

5. Fotball er fremdeles det morsomste i verden

Tuesday, 31 March 2009

Karma

I det siste har veldig mye gått min vei. Unormalt mye vil jeg nesten si. Jeg føler det har gått bra på jobb, bra på skolen og fotballaget begynner å se virkelig bra ut. Men i tillegg til dette har det skjedd et par andre morsomme ting.

Torsdag forrige uke var jeg på prøvefilming til NOKAS-filmen. Hvordan havnet jeg der? Jeg fylte ut et skjema på internett ved et infall. Infallet het Espen. For Espen på jobben hadde blitt praia på BI og ble bedt om å registrere seg til casting. Da tenkte jeg at det hørtes så morsomt ut at det vil jeg også prøve. Og et par uker senere ringte de altså.

Jeg og en hyggelig kar fra Haugesund satt i to stoler og lata som at vi satt i en bil hvor vi spanet på en pengetransport som ankom NOKAS. Jeg følte det gikk rimelig bra og krysser fingrene mens jeg venter i spenning. Et par uker etter påske vet jeg om jeg blir "filmstjerne" :-p

I går skjedde det noe jeg ble enda mer glad for. Da ringte Sjur Molven fra NRK og spurte om jeg ville komme inn på audition som sportskommentator på NRK. Jeg hadde sendt inn et fem minutters lydklipp, også det for et par uker siden, som de likte så godt at de ville ta meg inn til en times test. Jeg skal dermed kommentere andre omgang fra Stabæk-LSK i serieåpnigen. Åtte interne kandidater fra NRK samt meg og en til fra allmenheten skal måle krefter i håp om å bli det nye kommentatortalentet til NRK. Jeg gleder meg som en unge!!

Thursday, 26 March 2009

Hvem var du?

På Nydalen stasjon ca klokken 2109 gikk jeg på t-banens linje 5 mot Vestli. Det samme gjorde den vakreste dama jeg har sett noen gang. Jeg så henne med en gang jeg kom ned på perongen. Hypnotiske øyne, beksort hår og et gnistrende smil. Hun stod sammen med en venninde og stemmen hennes hørtes utrolig snill ut.

Skinnjakke, store sirkulære øreringer, lyse litt vide jeans en mørk topp og et slags smykke som så ut til å være en forkrommet smokk. Dog er jeg ikke sikker på detaljene her for det var ansiktet som slukte min oppmerksomhet.

Jeg klarte å manøvrere så jeg satt diagonalt overfor henne i en firergruppe. Og jeg stirret som en gal mann. Et par korte blikk ble utvekslet, tror jeg i alle fall. Skjønnheten og venninden satt og pratet mens jeg satt og hørte på musikk. Men egentlig ville jeg bare skru av musikken så jeg kunne høre stemmen hennes.

Et par ganger så jeg i øyekroken noen bevegelser jeg håpet var en inviterende hånd. Et øyeblikk tror jeg hun stirret på meg. Eller var det døra bak meg?

For hver meter t-banevognen kjørte fikk jeg høyere og høyere puls. Jeg ville jo åpenbart ikke se henne igjen når jeg gikk av på Majorstuen.

Panikken lammet meg. Jeg sa ikke et ord. Fikk knapt sendt et smil. Hva sier man til en fremmed som er så fengslende at det er umulig å se på noe annet? Jeg sitter ikke med svaret. For jeg gikk av t-banen mens hun ble sittende på linje 5 mot Vestli.

Tuesday, 17 March 2009

Paradise hotel

Jeg har blitt utrolig fasinert av Paradise Hotel i det siste. Det at TV3 velger å dra sosialpornoen fullt ut er ikke mindre enn trollbindende. Menneskene som er satt sammen virker utrolig nøye utvalgt. Så godt som alle virker håndplukket til en type adferd. Og ikke minst firkantdramaet med Ida, Noor, Rune og Vegard er fabelaktig godt gjort. Og med fabelaktig så mener jeg at det er imponerende hva de har fått til med den visjonen de har hatt om programmet. Min beundring for sammensetningen av menneskene inne på hotellet er utelukkende "faglig". Jeg kan jo ikke stort om TV-produksjon, men dere skjønner vel hva jeg mener.

Det å studere disse 11-12 menneskene og se hvordan de stadig viser fram sider ved sin personlighet gjør at man sitter igjen med ganske sterke inntrykk av hvordan hver enkelt er. Men vi ser jo kun minutter og sekunder av hver enkelt deltager. Det blir som å bedømme om en fotballkamp var spennende eller kjedelig etter å ha sett en tilfeldig 30 sekunder lang bit som i tillegg en produsent hadde plukket ut. Nettopp for at man skal sitte igjen med dette overfladiske bildet av kampen. Eller i vårt tilfelle individene på hotellet.

Med det i bakhodet så har jeg jo gjort meg noen tanker om hva slags typer som er der inne. Det er minst tre av jentene som er EKSTREMT usikre på seg selv. Det er i alle fall en med intelligens som er minst to standardavvik unna normalen og det er mest sannsynlig bare to stykker som virkelig er seg selv. Eller det vil si er seg selv så langt det er mulig i denne settingen.

Og nettopp det at jeg har gjort meg opp disse meningene er suksessen til Paradise Hotel. Alle får en favoritt og viktigst av alt "Er det ikke deilig å ha noen å hate?" Samtidig er det en liten, liten rotasjon på beboerne som hele tiden gjør at man kan velge seg en ny favoritt. Programmet fornyer profilene. Det er ikke moro å samle på fotballkort om du ikke får noen nye kort i samlingen etter hvert. Sitter du med de samme gamle Hot Shot kortene med Nacho Ambriz og Stefan Schwartz så blir du lei. Og derfor blir galleriet stadig oppdatert. Postcard from Pasadena med Gazza og David Platt byttes ut med Sølvkort av Enzo Scifo.

Så blir det opp til hver enkelt å til slutt finne sin egen Roy Wegerle

Sunday, 15 March 2009

Loggføring

04:18

Tarald sover på stua hos meg og han har akkurat fjerta.

Jeg vet noe som ikke du vet!

Jeg vet noe om gardistenes hverdag som avslører noe om kongen. Noe mer kan jeg ikke si av hensyn til rikets sikkerhet, men da vet du i alle fall det!


Jeg registrerer at INGEN utesteder i Oslo drives godt. I går var jeg på Gloria Flames. Et velkjent og yndet vannhull for rockenostaligikere såvel som rockehipstere tidligere. Etter at finanskrisa kom så har de "pusset opp" lokalet og endret musikkprofilen for å være mer tilgjenglig. Men hva betyr det? i går var det mindre mennesker enn jeg har sett der noen sinne. Det var elendig musikk og veggene så ut som at de hadde grodd hår. Det var rett og slett alt annet enn inbydende. Jeg sier som a Valla: Æ spyr!

En annen variant av dårlig drevet utested fikk jeg være vitne til i kveld. Admiralen og jeg var ute og tok noen pils på Last Train. Et teoretisk Mekka for rockefans i Oslo. Og musikken i kveld var i og for seg helt grei den, men det jeg reagerer på er måten man legger opp kvelden på. F eks blir det spilt en klart "nachspiel-låt" rett etter to kongelåter med masse tempo og driv. Det her foregår i 0200-tida. altså det som burde vært høydepunktet i løpet av kvelden. Men tilsvarende musikkspilling gjør etter hvert at stedet blir tomt rett før tre. I steden for å hente ut de siste kronene fra trygdede kvasimusikere så velger de heller å sende pengene på dør. Jævla idioter.

Til slutt: I morgen er det comeback konsert for Suicide City. Groupies bes melde seg i kjelleren til fossila mine.

Rock out with your cock out!

Monday, 9 March 2009

Mine favorittklubber

Jeg har for en tid tilbake bestemt meg for å ha et favorittlag i alle verdens ligaer. Til nå er jeg stort sett bare gjennom deler av Europa og et og annet sør-Amerikansk land, men her kommer altså listen slik den ser ut nå.

Norge: Listens store svake punkt. Man skal jo velge seg favorittlag som drittunge. I og med at jeg ikke har noe favorittlag i de øvre divisjonene, så må det bli Lommedalen som er favorittlaget her i landet.

England: Blackburn Rovers. Som de fleste andre supportere begynte jeg som medgangssupporter. Sesongen 93/94 ble det sølv på Blackburn. Året etter ble det gull. Og allerede i 93 ble jeg bitt av basillen. Sherear and Sutton på topp bøtta inn mål og vi hadd en nordmann på laget!


Heltene fra 94/95 sesongen!

Danmark: Horsens, navnet forklarer alt. Sliter ALLTID i nedrykksstriden, men pleier å klare seg i siste liten. Har fått inn Besar Berisha på topp nå!

Sverige: Malmö FF - ikke noen spesiell grunn, men jeg måtte ha noe

Østerrike: Red Bull Salzburg - et lag som har solgt både kropp og sjel til de kommersielle kreftene. Skamløst og amerikansk.

Sveits: Young Boys - Godt navn!

Tyskland: Hoffenheim - Medgangs

Spania - Atletico Madrid - Lillebror med de kule draktene

Nederland - Ajax pga nitidig CM spilling med laget fra Amsterdam i yngre år.


Noen som husker denne skjermvisningen her?


Frankrike - PSG - samme grunn som over Ajax

Italia - Roma - kunne nok kommet med flere grunner her, men Totti er grunn god nok

Belgia - Anderlecht

USA - New York Red Bulls - holder meg til Red Bull familien!

Argentina - River Plate

Brasil - Botafago - pga hunden Barriba. Les deg opp på den om du ikke kjenner historien.

Chile - Colo Colo

Russland - CSKA Moskva - Militærets eget lag!

Skottland - Falkirk - Alex Martin på tidlige CM spill. Need I say more?

Hellas - Panathinaikos

Tyrkia - Besiktas

Sør-Afrika - Orlando Pirates

Mexico - Cruz Azul

Israel - (politisk boikottet av forfatteren.)

Uruguay - Montevideo Wanderers - Her kunne navnet vært grunnen, men det er faktisk det megastygge klubbemblemet som er motivasjonen her



Zambia - Nkana FC - etter tips fra min venn Marcus

Tippeligaen 2009

Sportsredaskjoner landet over har i den siste tiden gått amok og mesket seg i spekulasjoner om tabellen for tippeligaen i 2009. Og i dag mens jeg satt på jobb og fulgte utviklingen i den såkalte supercupfinalen, så merket jeg at fotballblodet mitt begynte å bruse. I den anledning så har jeg tenkt å ta for meg en analyse av sesongen 2009 og plassere de 16 første lagene i det norske seriesystemet. Som seg hør og bør i en slik vurdering så starter jeg nederst og arbeider meg oppover.

16. Start - Jeg må nesten si dessverre, for jeg har alltid hatt et godt øye til makrellgutta. Men i år har de hverken mannskap eller skipper til å føre skuta trygt ut i smulere farvann. Havari fra første serierunde. En urokråke, en snøfreser og en spiss som jobber selv etter pensjonsalder er blandt de viktigste spillerne. Dessverre, Start rykker ned.

15. Sandefjord - Blåhvælæne har en trener som går for å være blandt de bedre i landet. Klubben har byttet ut store deler av 11´eren som rykket ned i 2007, men jeg gir dem liten eller ingen sjangs til å overleve. Kommer til å kjempe med Start om å unngå sisteplassen.

14. O-D-D. Laget med den styggeste supporterlåta gjennom alle tider går også en stygg sesong i møte. Møter de motgang og Dag Eiliv er litt uheldig med drittsleninga så bytter de trener før sommeren. Jeg legger ved video av den omtalta låta i tilfelle det skulle være noen som ikke fikk den med seg sist den verserte her på bloggen.



13. Strømsgodset - Ronny Deilas utsagn om at å slå innlegg med mer enn 16 meter til motstanderend dødlinje er å gi bort ballen har fasinert meg. Derfor, ene og alene får strømsgodset trygg plass av meg.

12. Hvor blir det av Aalesund? Vedder på at du har tenkt noe sånt hvis du har lest deg gjennom de foregående lagene. Årsaken er Kjetil Rekdal. Han er en mester på å tyne mye ut av lite. Han kan fort gjøre seg upopulær med sin kyniske fremgangsmåte, men en god sunnmøring liker en som kan snu på krona, så jeg tror både rekdal og Aafk blir i å se i tippeligaen 2010.

11. Det er håp i hengende snøre! Stallen til Vålerenga tilsier at de skal komme langt høyere enn 11. plass. Men jeg registrerer nrk sine skriverier om at misnøyen med Martin Andresen tiltar i spillergruppa. Vålerenga har en kultur som gjør at de største resurssene i klubben gjerne blir til kreftsvulster med litt tid. Hvilken svulst VIF må fjerne i sommer kommer til å avgjøre tabellposisjonen. Så lenge Martin Andresen er i klubben vil pila peke nedover.

10. Bodø/Glimt - Jeg tror dessverre at tapet av Trond Olsen betyr mer enn hva Bodøværingene ville håpe. Kåre holder likvel laget opp. Tippeligaens trivligste trener! Kos deg med videoen under. Det er så utrolig mye moro å legge merke til.



9. Molde - Jeg så at Stabæk Support tippet Molde som vinnere! Om det er midlertidig sinnsykdom eller ironi som stod bak det valget vet jeg ikke, men jeg kan fortelle at grinebiterne fra reservetrøndelag kommer til å komme på 9.

8. Brann - Vi skal ikke la oss lure av 2007 sesongen til Brann. Det er her i ingenmannsland de hører hjemme. Eufori i Mai, fortvilelse i August. Sånn skal det være i Bergen. Det er den siste naturloven Isaac Newton ikke fikk skrevet ned.

7. Lyn er og blir best i byen. Kenta har funnet seg noen tekniske favoritter fra Sør-Amerika og Afrika. Kan ikke se mye feil i det når det i tillegg satses på norske unggutter. Lyn har i det hele tatt en profil som er veldig tiltalende for meg nå som de klamme hendene til Atle Brynestad har sluppet grepet.

6. Viging. PTK blir til BDG var det ikke sånn det var da? Korrigér meg om norsken er gal, men jeg må korrigere deg om du tror at Viking kommer høyere opp i år. Rævva spisser, brukbar midtbane og et veldig varierende forsvar. Det sammen med Butter Gloves bakers skulle vel tilsi en lavere posisjon enn 6. plass. Men Viking er en av få klubber som kan nyte godt av tradisjonene sine. Jeg tror de snuser på europacup helt til det siste, men faller i gjennom.

5. Nå begynner det å bli vrient. For her kommer det tre lag som egentlig alle skulle hatt 6. plassen til viking. Men siden det ikke går så kommer Tromsø her. Peg Mathias. Og ja, jeg har ikke skrevet feil. Jeg har skrevet det sånn som han sier navnet sitt selv. Arktisk fotball er tøft, men ikke teknisk nok til å premieres med medalje igjen.

4. Laget med like drakter som mitt elskede Lommedalen. Det alene gjør at LSK skal være i teten i år. Når man legger til Henning Berg og Torgeir Bjarmann som har bevist i sin tid i Lyn at de er norges beste duo når du setter trener og sportsdirektør sammen, så får man resultater.

3. Fredrikstad - En utmerket egenskap i et lag er at bestanddelene utgjør en større enhet enn bitene hver for seg. Og sånn er det i FFK. De har ikke noe stjernegalleri. Brenne og Bjørkøy har vist mer enn noe annet de siste par årene at FFK gjør diamanter ut av kullstukker. Ta de ut fra supertrykket på hjemmearenaen deres og de blir til nettopp kullbiter igjen.

2. Stabæk - En ren fryd for øyet i fjor. Har fått inn en glitrende dødballfot i Kobayashi. Espen Hoff leverer alltid varene, men kommer til å bli innhentet av for tynn stall i år. Skulle de klare å hente inn et par etablerte tippeligaspillere i løpet av sesongen så kan de komme seg opp til det første nivået på pallen, men jeg tror bæringene faller i gjennom i år.

1. Hvis gjetting av tabellposisjoner skulle vært sammenlignet med damer så hadde det å gjette RBK som vinner vært en utpult hore. Men i år har de omsider fått på plass treneren de trenger. Startoppstillingen er fryktinngytende. Det samme er benken langt på vei, men en gigantisk akilles-hæl i Steffen Iversen som neppe spiller 30 kamper gjennom sesongen. Uten ham er det ingen klare spissvalg i 4-2-3-1 formasjonen de kommer til å bruke. Olsen blir en åpenbaring nok en gang, mens Sapara og Skjelbred fort kan forsvinne til sommeren. Jeg tro uansett Hamrén rir av stormen og tar gullet. Dessuten er RBK det laget som er mest rocka. Mer trenger ikke jeg av argumentasjon for å si at RBK vinner.



Hva mener du?