Wednesday, 25 November 2009

Listehælvete

I min iver etter å ikke lese fag, så har jeg trålt gjennom snart 35% av hele internettet. Og da har jeg ikke klart å unngå listefeberen som rir norske musikkredaksjoner som et ellevilt utbrudd av vannkopper i en Steinerskoleklasse. Det er tiårets beste plater totalt sett, det tiårets beste norske plater og det er tiårets beste singler. VG har for eksempel rangert Susanne Sundførs "Walls" som tiårets nest beste norske låt. Samme avis har forøvig Melody A.M. av Røyksopp som tiårets norske album. Og i den anledning lo jeg godt av følgende sitat av Asbjørn slettemark på Twitter:

"Melody A.M. fikk terning 3 i VG, og ble tiårets album. Satyricon har fått tre 6-ere i VG, men er ikke på Topp 10. Just sayin."

Hvis man legger vrangvilja til så kan jo dette tolkes på utallige måter. Betyr det at norsk musikk ikke holder mer enn en treer det siste tiåret? Hvis man tenker litt på det så er ikke det utsagnet så dumt som det kanskje høres ut. For sammenlignet med det som skjer rundt i verden, så er vi kanskje ikke verdt mer enn en treer de siste ti årene. Alternativt kan man tolke det som at VG sin anmelder way back i 2001 var på en liten skovtur. Eller et tredje alternativ når jeg tenker meg om kan jo være at musikken har vokst med tiden. Røyksopp var forut for sin tid?

Uansett så gir jeg egentlig ganske faen i disse listene for de er preget av kultursnobberi og forelskelser i redaksjonene. Det er åpenbart at listene er i alt for stor grad preget av komprimisser mellom de som har valgt ut album og låter.

Fenomenet i seg selv har jeg i og for seg ikke så mye imot, for jeg skulle gjerne sett en privat liste for folk jeg hører på når det kommer til musikk. Nevnte Asbjørn Slettemark, min gode venn Ketil og hans bror Sverre. Begge to musikkeksperter i min bok, og slett ikke snobber. Uansett er det jo 100% subjektive lister vi snakker om.

Og som den hykleren jeg er så tror jeg jaggu jeg skal snekre en liten liste over tiårets beste album sjæl. Her kommer de 10 beste norske i mine ører:

1. Odd Nordstoga - Luring


Hvis ikke detta er en luring så veit ikke jeg!

2. Marit Larsen - The Chase

3. Turboneger - Retox

4. Madrugada - Madrugada

5. Hellbillies - Spissrotgang

6. Skambankt - Hardt Regn

7. Diaz - Velkommen hjem


Legenden Diaz i et noget uvant element. Gotta love it!

8. Silver - White Diary

9. Dimmu Borgir - Death Cult Armageddon

10.Karpe Diem - Rett fra Hjertet

(11.Bulldetektor - Fredløs EP (bandet mitt(ironi)))


P.S. Det som utløste denne drodlingen var forresten det faktum at John Olav Nilsen verserer på omtrent samtlige av disse listene. Av den grunn har jeg nå lasta ned albumet (lovlig ja) og hørt gjennom et par ganger. Foreløpig skjønner jeg fint lite av lovsangen, men vi får se hva jeg syns om 5-10 lyttinger til.

2 comments:

Håkon S. said...

Jeg trengte ikke mange gjennomlyttinger for å skjønne at "For sant til å være godt" var et knallbra album.
Jeg er skikkelig uenig i store deler av din liste, uten egentlig å ha utarbeidet min egen.
Men jeg vil minne om at Gluecifer eksisterte frem til 2005..

Men utifra din liste kan jeg se at John Olav Nilsen m.fl. kanskje ikke bor oppe i gata di.

Kristian said...

Hadde jo ikke vært mye moro om alle var enig, men sleng over ei liste du og da!