"Keep true to the dreams of thy youth."

Setningen i topicen her er visstnok et sitat fra en tysk poet og forfatter ved navn Friedrich Schiller. Og jeg kom over det på et for meg litt overaskende sted. Tidligere i kveld så jeg nemlig film på senga; "How to lose friends and alienate people". Og i en semi-alvorlig scene i denne overaskende OK filmen så dukket dette sitatet opp. Jeg la ikke spesielt merke til det da, men nå en time etter filmen og godt inne i min andre natt på rad som insomniac så kværner disse ordene rundt i topplokket.

For ingen drømmer er vel så sterke som de man har fra barndommen? I alle fall er det sånn for meg. Og drømmen over alt annet for min del var å synge i band. Eller ER får jeg vel si. Selv om det er en drøm som stadig blir mer og mer vissen der jeg kan skimte den et sted langt borte i horisonten av drømmeland. Jeg har hatt et par flørter med denne drømmen for noen år siden. Dog endte det opp som mine forhold med kvinner, herlig mens det pågår, men alt for korte og tar slutt uten at noen egentlig vet helt hvorfor.



Og med årene har jeg latt meg kue av "Jante" og av min norske oppvekst. Drømmen min har blitt en blek stensil som er falmet av tiden. Jeg tror det er det som kalles å vokse opp. Og den erkjennelsen smakte jeg litt på nå i natt. For svunne drømmer er manifestet som forteller at man har gått fra barn til voksen. Erkjennelsen av at man har nøyd seg med mindre enn hva man ønsket seg.

En deprimerende tanke. Jeg skal i alle fall forsøke å holde den på avstand så godt jeg kan en stund til. For ennå kan jeg se en og annen farge i det gamle portrettet av drømmen min.

God natt.