Friday, 27 November 2009

Varer ærlighet lengst?



Det er jeg JÆÆÆÆÆVLiG keen på å finne ut. I alle fall om det funker for denne ærlige mannen. TRØKK på bildet for å få en større variant.

Wednesday, 25 November 2009

Listehælvete

I min iver etter å ikke lese fag, så har jeg trålt gjennom snart 35% av hele internettet. Og da har jeg ikke klart å unngå listefeberen som rir norske musikkredaksjoner som et ellevilt utbrudd av vannkopper i en Steinerskoleklasse. Det er tiårets beste plater totalt sett, det tiårets beste norske plater og det er tiårets beste singler. VG har for eksempel rangert Susanne Sundførs "Walls" som tiårets nest beste norske låt. Samme avis har forøvig Melody A.M. av Røyksopp som tiårets norske album. Og i den anledning lo jeg godt av følgende sitat av Asbjørn slettemark på Twitter:

"Melody A.M. fikk terning 3 i VG, og ble tiårets album. Satyricon har fått tre 6-ere i VG, men er ikke på Topp 10. Just sayin."

Hvis man legger vrangvilja til så kan jo dette tolkes på utallige måter. Betyr det at norsk musikk ikke holder mer enn en treer det siste tiåret? Hvis man tenker litt på det så er ikke det utsagnet så dumt som det kanskje høres ut. For sammenlignet med det som skjer rundt i verden, så er vi kanskje ikke verdt mer enn en treer de siste ti årene. Alternativt kan man tolke det som at VG sin anmelder way back i 2001 var på en liten skovtur. Eller et tredje alternativ når jeg tenker meg om kan jo være at musikken har vokst med tiden. Røyksopp var forut for sin tid?

Uansett så gir jeg egentlig ganske faen i disse listene for de er preget av kultursnobberi og forelskelser i redaksjonene. Det er åpenbart at listene er i alt for stor grad preget av komprimisser mellom de som har valgt ut album og låter.

Fenomenet i seg selv har jeg i og for seg ikke så mye imot, for jeg skulle gjerne sett en privat liste for folk jeg hører på når det kommer til musikk. Nevnte Asbjørn Slettemark, min gode venn Ketil og hans bror Sverre. Begge to musikkeksperter i min bok, og slett ikke snobber. Uansett er det jo 100% subjektive lister vi snakker om.

Og som den hykleren jeg er så tror jeg jaggu jeg skal snekre en liten liste over tiårets beste album sjæl. Her kommer de 10 beste norske i mine ører:

1. Odd Nordstoga - Luring


Hvis ikke detta er en luring så veit ikke jeg!

2. Marit Larsen - The Chase

3. Turboneger - Retox

4. Madrugada - Madrugada

5. Hellbillies - Spissrotgang

6. Skambankt - Hardt Regn

7. Diaz - Velkommen hjem


Legenden Diaz i et noget uvant element. Gotta love it!

8. Silver - White Diary

9. Dimmu Borgir - Death Cult Armageddon

10.Karpe Diem - Rett fra Hjertet

(11.Bulldetektor - Fredløs EP (bandet mitt(ironi)))


P.S. Det som utløste denne drodlingen var forresten det faktum at John Olav Nilsen verserer på omtrent samtlige av disse listene. Av den grunn har jeg nå lasta ned albumet (lovlig ja) og hørt gjennom et par ganger. Foreløpig skjønner jeg fint lite av lovsangen, men vi får se hva jeg syns om 5-10 lyttinger til.

Wednesday, 18 November 2009

Endelig eksamen

De siste dagene har jeg brukt på å sitte mer eller mindre fortvilet og handlingslammet foran macen og makroboka. Vi på Journalistikkstudiet til BI har et ekstra makrofag som ligner veldig på det man har i førsteklasse, men som er lagt opp på en bedre måte etter mitt skjønn. Makro har faktisk blitt ganske moro det siste halvåret. Men likevel føler jeg meg på langt nær trygg i faget. Eksamensformen krever mer av en også. Det er en ren skriveeksamen med et kobbel av oppgaver. Og da er det jo kun en ting å gjøre: Lese, lese, lese. Noe jeg ikke har gjort.

Så hvorden dette går er ikke godt å si. Ting som klesvask, trappevask, Modern Warfare 2, en tur på butikken og til og med "der ingen kunne tru at nokon kunne bu" på nett-tv er mer interessant. Men jeg kan jo ikke klage på andre enn meg selv. Så får jeg bare krysse fingrene for at de andre eksamensforberedelsene går bedre.

De siste tre timene har jeg brukt på å gjøre om på en artikkel som skal leveres for 40% av karakteren i journalistikk, medier og kultur så nå føler jeg at jeg faktisk har gjort noe konstruktivt. Tross alt en fin slutt på dagen, så får jeg håpe på mirakler i lesingen i morgen.

hurra for Tores Knuteskole

Tuesday, 17 November 2009

"Keep true to the dreams of thy youth."

Setningen i topicen her er visstnok et sitat fra en tysk poet og forfatter ved navn Friedrich Schiller. Og jeg kom over det på et for meg litt overaskende sted. Tidligere i kveld så jeg nemlig film på senga; "How to lose friends and alienate people". Og i en semi-alvorlig scene i denne overaskende OK filmen så dukket dette sitatet opp. Jeg la ikke spesielt merke til det da, men nå en time etter filmen og godt inne i min andre natt på rad som insomniac så kværner disse ordene rundt i topplokket.

For ingen drømmer er vel så sterke som de man har fra barndommen? I alle fall er det sånn for meg. Og drømmen over alt annet for min del var å synge i band. Eller ER får jeg vel si. Selv om det er en drøm som stadig blir mer og mer vissen der jeg kan skimte den et sted langt borte i horisonten av drømmeland. Jeg har hatt et par flørter med denne drømmen for noen år siden. Dog endte det opp som mine forhold med kvinner, herlig mens det pågår, men alt for korte og tar slutt uten at noen egentlig vet helt hvorfor.



Og med årene har jeg latt meg kue av "Jante" og av min norske oppvekst. Drømmen min har blitt en blek stensil som er falmet av tiden. Jeg tror det er det som kalles å vokse opp. Og den erkjennelsen smakte jeg litt på nå i natt. For svunne drømmer er manifestet som forteller at man har gått fra barn til voksen. Erkjennelsen av at man har nøyd seg med mindre enn hva man ønsket seg.

En deprimerende tanke. Jeg skal i alle fall forsøke å holde den på avstand så godt jeg kan en stund til. For ennå kan jeg se en og annen farge i det gamle portrettet av drømmen min.

God natt.

Monday, 16 November 2009

Heltearkivet 4

Hans Olav Lahlum er fjerdemann ut i heltearkivet.



Hvorfor? Jo, fordi han er det jeg vil kalle erketypen av en nerd. Og for all del, merk dere at jeg bruker nerd som en hedersbetegnelse. Fagnerd innen historie, hobbynerd innen sjakk og generelt eksentrisk.

Hans tilsynelatende supergrundige tilnærming til det å skrive biagrafier gjør meg meget fasinert. Ikke noe er som en god biografi, og jeg skal nok unne meg en eller fler av Lahlum sine med tiden, selv om det er litt av en oppgave å gi seg i kast med mursteinene Lahlum serverer.

Man må jo også bli interessert i en mann som løper rundt med TO klokker og svarer at den tredje er til reprasjon når han blir spurt hvorfor han bruker to. Tørr, tørr nerdehumor. Den beste sorten humor. Ingen ler, men han mener selv han er den nye Thomas Giertsen.

Jeg gir dere et par juveler på linkene under her, funker dessverre ikke å dunke inn videoene direkte.

http://www.vgtv.no/?id=14360 Lahlum på VG´s et rikere Norge


http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/575657 Og Lahlum på Viggo på lørdag på NRK.

Heltearkivet 3

Nå med det tredje innlegget om en person jeg har en eller annen form for beundring for så starter med dette en semi-fast spalte her på bloggen, nemlig heltearkivet.

Og dagens helt er ingen ringere enn nabolandets Jan Guillou. Etter å ha hørt Stjerneklart på P1 02.11.09 gikk det opp for meg at jeg beundrer Jan Guillou. Men hvorfor? Jeg har ikke lest bøkene hans, jeg kjenner ikke veldig godt til hans arbeid som journalist og jeg vet generelt lite om mannen. MEN han har et språk og en væremåte som jeg setter stor pris på. Han er en mann blandt menn. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men han har en beundringsverdig ro og tro på seg selv som bare gjør at jeg er i nesegrus beundring for denne mannen.

Og med avsløring av hemmelig etteretningsorganisasjon, to år som mobbeoffer under ekstreme forhold på internatskole, boksalg i hundremillionersklassen og baller til å gå fra en direktesendt tv-sending så er det vanskelig å ikke finne noe å beundre spør du meg. I tillegg til stjerneklart som er nevnt over, så er det også et ok intervju med Guillou på svensk TV5. Jeg legger til videoplaylist nedenfor. Men hopp over biten med den feite idioten på starten. Det er bare kjedelig.









Thursday, 12 November 2009

Døgnrytme

En litt kjedelig ting ved å leve som jeg gjør er at du faller litt utenfor samfunnet til en viss grad. Jeg er vel det Solan Gunnersen ville kalt et utprega b-menneske og derfor blir det gjerne mye natteravning. I natt har det ført til unødvendig mye tv-titting. En episode Radioresepsjonen på podcast i senga. Og da klokka passerte 0230 og podcasten var over prøvde jeg litt beroligende musikk, men til ingen nytte. Her er vi lys våkne alle mann. Så da har jeg like gjerne lest korrektur på oppgaven som skal inn i morgen klokken tolv og sitter nå og hører på Aqua og Jokke blandt annet. Man kan si mye om det å være student, men et særlig vondt liv er det ikke.

Og apropos problemer så er mine største problemer om dagen som følger i prioritert rekkefølge:

1. Jeg skal til tannlegen 0830 på tirsdag. Jeg har panisk tannlegeksrekk, så den timen skal bookes om. Jeg må ha mer tid til å forberede psyken på å ha en manns hender med spisse gjenstander i kjeften min mens jeg ikke kan lukke gapet. Aldri føler jeg meg så naken som når jeg er hos torturisten. Torturisten min er dog den aller aller beste, og jeg kan aldri bytte. Kudos til deg Eivind! Men det er prinsippet og ikke mannen som er problemet her.

2. Kommende fredag skulle jeg gjerne vært to steder samtidig. Det er middag med klassen på Olivia på Aker Brygge, men det er også fest med a-laget til Lommedalens IL i hallen hvor jeg er invitert. Jeg rives i to!

3. Jeg er relativt lei av musikken jeg har på maskina.

4. De to lagene jeg følger tettest ved siden av Lommedalen, nemlig Blackburn Rovers og Tampa Bay Buccaneers har begge elendige sesonger så langt, men begge vant også i helgen, så la oss håpe det var et bud om en ny vind.

5. Det er jo ganske opplagt at denne insomniaen er et lite problem også. Det er enkelte forventninger om at jeg skal fungere på dagtid i morgen, så helst skal jeg opp før kirketid. Dermed er det kun en ting å gjøre: Ta henda under dyna og se om det gir resultater.

god natt

Wednesday, 11 November 2009

Halliser

Når en narkis har halliser under trafikkmaskinen i Oslo så tenker folk at dette er en fyr vi skal holde oss unna. Samfunnet støter vedkommende ut. Det blir liksom ikke noe særlig verre. Ikke nok med at vedkommende ruser seg og dermed få hallusinasjoner, han er i tillegg til sjenanse for oss andre.

Nå har det kommet to personer inn i det offentlige rom som tar mye mer plass enn narkisen under brua. Nemlig Märtha Louise og hennes venninde Elisabeth Samnøy. Jeg har i lengere tid ignorert disse to klovnene så godt jeg har kunnet, men etter jeg så disse to fnisejentene hos Skavlan for noen uker siden så har det vokst en stor frustrasjonssvulst i magen min.

Det er nemlig tilsynelatende helt legitimt for disse damene å rusle rundt med halliser i helt klink ederu tilstand. Det er på tide at noen gjør noe med dette opplegget. Åndelighet og spiritualisme er vel egnet til å føkke med hodet til folk. Og det er helt uansvarlig å la denne "Penny-klubben" for søkende damer i førtiåra få ture fram. Trygve Hegnar har kalt Märtha og kumpan for kvakksalvere, og det er jo å treffe spikeren på hodet.

Få Astarte Education stengt fort som faen.

Wednesday, 4 November 2009

Fotosnadder

Tok et bilde med telefonen tidligere i dag og i den anledning bladde jeg meg gjennom mye gammal dritt; her kommer noe nytt og noe gammalt.




Dette tror jeg jeg kan ha glemt å blogge om. Det er ikke et megetsigende bilde, MEN det dere ser er Lars-Kristian Kjølberg i et motorsykkelverksted på Fornebu som spiller biljard mens vi spiller VILT høy rock på anlegget. Det var vorset vårt før AC/DC konserten i Telenor Arena. Et perfekt testosteronvors!. Tar av meg hatten for broren til Lars sin venn Tony som eide verkstedet. For en mesterlig fyr!




Denne er fin skjønner dere... jeg sov hjemme hos mutter og fattern og var på fylla. Og litt nattmat må jeg jo ha. Det endte med søling av cola. Det morsomme var at jeg ikke merka det selv en gang, og spørsmålet dagen etter ble jo derfor som følger fra min far: Kristian, hva har du gjort med taket?




Når jeg blir voksen og skal bygge meg hus i Lommedalen så skal jeg ha en egen hengekøye midt i stua. Faen så digg det er. (legg merke til at jeg frister dere med litt skin mellom shorts og piquet. I´m sexy)




Beklager Kristian, men klarte ikke dy meg. Dette var et lekkert bilde av deg.



What the fuck Ruter? Gæppen? Er det et forsøk på å være hip og bruke skatesjargong, er det referansehumor basert på den klassiske "Mind the gap" fra Tuben i London? Eller er det bare en fallitterklæring som utbasunerer at dere ikke har noe som helst snøring på norsk språk?




What the fuck igjen! Bilde AV meg fra min iphone med en gal dame i forgrunnen og jeg aner ikke hvor det er. Friskt.

Tuesday, 3 November 2009

Diverse ting som kværner i skallen

I stad var jeg på Rimi i Neuberggata. Innkjøpet bestod i en pakke Finsbråten wienerpølser, 8 langlomper, en stratos og en halv liter cola. Tjukkasmat. Og i tillegg til det måtte jeg ha en pakke paracet pga den evinnelige hodepinen jeg plages med om dagen. Men det er i og for seg ikke så veldig interessant i denne sammenhengen. Det jeg fant interessant var kassadamens reaksjon da jeg sa jeg skulle ha en pakke paracet. "Ja, du som alle andre i dag." Sa hun med et lurt glis. Hva i all verden skulle det bety? Var det en antydning om at jeg var på fylla i går? Mener hun at jeg "medisinerer" meg med Paracet i en slags hypokonderpandemi? Ikke vet jeg, men det har nå i alle fall opptatt meg noen timer. Kanskje noen av dere lesere har en teori?

Den andre tingen som opptar meg om dagen er at jeg nekter å akseptere en del ting i språket. Jeg klarer ikke å akseptere at det heter EN kompliment for eksempel. I mitt hode er det så avgjort intetkjønn og dermed ET kompliment. Faen så frustrerende.

Tredje ting er en bekymring. Jeg skal gjøre et portrettintervju på skolen før 12. november. Og jeg mangler noen å portrettere, så om du skulle kjenne noen som er verdt et portrett så gi meg beskjed.

Siste tanke i hodet er en kommentar fra kapteinen på Norwegianflyet som førte gutta og meg til London forrige helg: "Flyet føres i dag av styrmann Erik som er kjent for å være en av selskapets raskeste styrmenn, så vi regner med å ta igjen mye av forsinkelsen." Det er altså forskjell på hvor fort pilotene flyr? jøje meg...

Kapteinen hadde forresten humor også, og gjorde et lite stand up nummer over høyttaleranlegget:"Vi beklager forsinkelsen, men det skyldes kapasitetsproblemer ved flygelederkontrollen i Røyken. Om det skyldes sykdom, mangel på vikarer eller lønnsforhandlinger vites ikke."

Sunday, 1 November 2009

Heltearkivet 2

Mange har fått med seg min beundring for den legendariske fritenkeren Aune Sand. Men i de siste dagene har det åpenbart seg en ny helt for meg. Etter Frode Saugestads besøk på Trygdekontoret på onsdag sist uke har jeg forstått hvem som er den naturlige lederen i mitt panel med fem opplyste menn som skal styre samfunnet; Frode Saugestad. Om du ikke er kjent med Frode, så er du neppe alene. Og i den anledning har jeg valgt å ta på meg oppdraget som folkeopplysningsmann. Under finner du en rekke lenker som viser deg til video og tekst om Frode Saugestad. Jeg vil anbefale alle som er innom her å fordype seg i materialet og bli med meg i Frode Saugestads fan-skare.



Meget nyttig portrettintervju om Frode i Adressa. Bør nytes i sin helhet over en kopp varm sjokolade

Frode på Trygdekontoret første gang. Dette var i mars i år. Sammen med selveste Losen så er det jo duket for visuell og audiell nytelse.

Og her finner du siste episode av Trygdekontoret. Legg spesielt merket til hvordan Frode knekker selvtillitten til Anne Gunn Halvorsen og at hun må sjule seg bak kaffekoppen etterpå i tillegg til å bruke tullestemme for å hevde seg. Vakkert!


til slutt spanderer jeg (med fare for å bli kalt en Åge-posør av Frode) en video med Åge sjøl: