Wednesday 27 January 2010

"Jule"bord 2010

I går var dagen for festen over alle fester i Peppesåret. Det tradisjonelle julebordet i januar. Det er få dager i året jeg plukker fram dressen med et smil om munnen, men gårsdagen var en sånn dag. Men mer om dressen om litt.

Dagen startet relativt sent for min del. Det var NFL til 0430 natta før, så jeg tillot meg å sove til 1130. Litt frokost og litt musikk, før turen gikk til polet. En fremmed ølhund kunne begeistret fortelle meg at det var massevis av nytt øl i nyheterhyllen. Akkurat.. tenkte jeg. Etter en kort, men hyggelig samtale med ølhunden plukket jeg med meg et par flasker drit dyr øl, en halvflaske portvin og ruslet hjem igjen. Den ene ølen var ifølge ølhunden enten verdens 3. eller 4. beste øl. Han klarte ikke bestemme seg helt. For min ennå ikke utviklede ølpalett, så er det nok verdens 3. eller 4. minst gode øl (det finnes jo som kjent ikke dårlig øl).

Rett over 1400 kom Henrik fra jobben innom, og da var det bare å knerte et par oppvarmere i form av frydelund fatøl og starte pre-fest ritualet. Rekordtidlig.

Turen gikk videre opp til Choff og Magnus som så mange ganger før, og så etter litt dunk, dunk musikk og litt mer øl, så var det ned til Eataly. Og allerede her fikk jeg se kveldens første klining. I taxien altså. Det må jeg si er sterkt gjort. Klokka kan ikke ha vært mer enn maks 1845.

Et hyggelig måltid med flotte taler og deilig mat satte rammen for resten av kvelden. Og for en gangs skyld fikk jeg faktisk pratet med litt folk og ikke bare danset/snublet rundt på dansegulvet. Og takk for en glitrende kveld til alle dere jeg pratet med.

Men så til det jeg egentlig hadde planlagt å si noe om. Og det er julebord som fenomen. For det er både forskning og romaner verdig. Det som skjer på et julebord er på mange måter helt enestående sammenlignet både med hverdagen på arbeidsplassen og andre fester i løpet av året. Det flørtes, det kjeftes, det prates, det gråtes og det krangles. Og det hele skjer uten de vante rammene. Hemninger og begrep om autoritet legges igjen hjemme. Det er som en ungdomsskolefest.

For min egen del betyr dette gjerne at ting kan bli litt voldsomt. Jeg er jo som kjent litt forelska i alle intill de gir meg en grunn til å ikke være det. I halvparten av tilfellene er det en penis som gjør at jeg ikke forblir forelska i folk, men de uten penis må gjøre langt mer for å komme seg av kroken. Og med dusinvis av vakre, festkledde kvinner kan det blir for mye for noen og en hver.



En annen pussig ting med julebordet som fenomen er kurtisen som foregår. Dette er den ene dagen i året folk slipper opp hemniger som har holdt de tilbake fra å si og uttrykke hva de mener om hverandre. Og det kan føre til det jeg vil kalle "sjekketrafikk" eller kanskje "sjekkerace" er et bedre ord. F eks flere gutter som gjerne vil kurtisere en og samme dame. Dette fører til brusing med fjær, og en helt enorm mengde ikke-verbal kommunikasjon i form av blikk, små hint og raske stjålne berøringer. Selv har jeg deltatt på mange nok julebord til å ikke kaste meg fullt og helt ut i denne leken. Men også jeg har både kjent gleden over å vinne racet og frustrasjonen over å bli nummer to. Second is the first loser i dette tilfellet.

Men nå er det nok betraktninger om trivialiteter, jeg vier min oppmerksomhet fullt og helt til Star Trek Generations på pvr opptakeren. God natt!

2 comments:

Mats said...

Konge!

Unknown said...

Second is ALWAYS first loser!