E6 - den irrasjonelle veien.
Når man er så priviligert å ha halve genpoolen sin fra trøndelag så fører dette med seg et visst ansvar for å jevnlig besøke opphavets hjemplass og dermed holde kontakt med den flotte familien jeg har der oppe. I helgen var første gang på lang tid at jeg var på besøk hos mormor, tanter, onkler, fetter og kusine der oppe. Og for ikke å snakke om alle tremenniger og firmenninger som er der oppe. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg er nødt til å snuse på et par hundre av hver der oppe. Jeg vet nok hvem 3% av de er, men har en følelse av at 97% av de vet hvem jeg er, men livet i i bygdenorge (som er helt nydelig) får jeg ta for meg en annen gang. Reisene til trøndelag er for meg synonymt med DDE på radioen og lange timer i bil. Legger du til bilsjuke, fergetur, niste, skau og de kjærkomne stoppene underveis så har du oppskriften på den perfekte familiehygge i familien Johnsrud. Men på torsdag brast det jaggu en liten romantisert drøm. I bilen på vei nordover skjønte jeg plutselig at...
