Monday, 18 December 2006

Mannen

Noen gang registrert hvordan menns adferd endres av hvilket rom en befinner seg i?

Som representant fra den mannlige halvdelen av befolkningen vil jeg si noe om mine egne brødre først og fremst.


Min observasjon er at for hvert rom mannen entrer ender han oppførselen sin i tråd med hvor mange mennesker som er i rommet, hvem som er der og ikke minst anledningen. Så langt ingen reovolusjonerende observasjoner. Men - hva skjer når mannen entrer kjøkkenet med sin mor, sin kjærestem, sin sønn, sin beste venn, etc, etc? Han blir rolig. Rolig som en liten bris på en sen midtsommerkveld. Varm og velkommen, samtidig som den beveger litt ved deg når den kommer med økende styrke i kastene. Her er mannen lengst over mot den ugaven kvinnene vil ha. Enten det er mor, kjæreste eller datter som ser. Noen vil kanskje argumentere mot meg og trekke frem mannens stereotype rolle som en som forlanger middag på bordet når han kommer hjem og er den som taler på familiens vegne, men når så du sist en sånn mann? Jeg tror det mannsbildet snart er klart for de Sandvigske samlinger på Maihaugen. Jeg vil ikke glorisere mine artsfrender, for bildet av den metroseksuelle mannen som lager mat, vasker og dekorerer kjøkkenet er heller ikke riktig. Og jeg snakker ikke så mye om hva han gjør i kjøkkenet, mer hva han uttrykker sammenlignet med hva mannen uttrykker til vanlig.

I stua er mannen styrt mer av anledning enn av rommet. Fotball på tv med gutta eller "love actually" med kjæresten? Likhetstrekket er at mannen sitter klistret til skjermen. Ja, han gjør faktisk det. Årsaken er så forskjellig som det han ser på. Fotballen engasjerer, bringer fram pasjonen og vekker den delen av ham som vil uttrykke seg på en måte som gjør at folk ser ham. Det er stjerna i ham som vil ut. Mer om det senere. Når det er den romantiske komedien med Hugh Grant som ruller følger han også intenst med. Han vil vise at hun betyr noe for ham og prøver å uttrykke det ved å delta og følge med som om det var vm-finalen som dundret over i ekstraomganger og straffekonk. Også her er det ønsket om å bli sett som gjør seg gjeldene. Det er scenen i huset.

Badet er et fristed. Kvinnen dyrker sine forfengelige sider. Det samme gjør mannen, men på et strammere tidsskjema. For bæsjingen skal bare kamuflere at han egentlig står og fører på kremer, sjekker håret og beskuer sine blottede tenner og lurer på om de er hvite nok. Men her inne skal jeg ikke si mye mer. Denne sonen skal vi ha for oss selv gutter!

Soverommet. Ohh soverommet! Jeg tror jeg skal korrigere meg selv. Dette er naturligvis scenen. Stua er mer som en audition når det kommer til kvinnene han vil bedåre. Det er rommet for prestasjonsangst, skrekk, redsel og sårbarhet. Det er ingen ting han heller vil enn å imponere henne i senga, men som oftest resulterer dette i at mannen fokuserer på hva som er godt for ham. Dette er jo en meget fin tanke, men handlingen bringer oss lite på vei. Dama er vel tross alt ikke så imponert over at vi kan holde oss i tre timer om det ikke hjelper henne en millimeter på vei til sin orgasme. Her gjelder også ett av prisippene som er så viktig i teateret. Eller i det minste en floskel. Går generalprøven drårlig, går premieren bra. Onaniens mester er mannen uten tvil. Og han kan hver eneste linje og kjenner hvert eneste kostymebytte når han er alene i salen, men idet det kommer en part til som skal ha sitt å si om forestillingen imponerer han ingen. Jukking i vilt tempo har sikkert en visst fasinasjon og opphisselse for kvinnen også, men det er nok mannen som sitter igjen med penga når korta legges på bordet her også.

Min oppfordring til mannen må i så måte være: ta med deg mannen fra kjøkkenet og stua inn på kammerset, så har du dama fornøyd til du skal bytte a ut...

1 comment:

Kristine said...

Siden jeg egentlig ikke kan støtte opp om denne teorien i sin helthet siden jeg for det meste ser den myke, flotte mannen som er vilt (og på mange måter foruroligende) interessert i Love Actually, må jeg ihvertfall avkrefte utsagnet om at "jukking i vilt tempo" også har en visst fasinasjon og opphisselse for kvinnen. FEIL, FEIL og atter FEIL. Bare sånn i tilfellet det fantes noen der ute som faktisk trodde det!