Jeg er statist i mitt eget liv
jeg registrerer et drama og jeg ser en kniv
ikke av metall men en tanke som skjærer
den deler opp stykker av det jeg vil og begærer
små isolerte stykker av en mann
som ikke kan se det som andre kan
deler ut biter til alle og en hver
men skjønner ikke selv hva det egentlig er
Evig forelsket i å lure meg selv
til å drømme om kvinner jeg vil ha med meg hjem
alene som alltid, men aldri ensom
drømmer gir næring til min helligdom
en utsikt om tider som er bedre enn disse
etter å nok en gang ha snublet i min egen lisse
felt av meg selv ramlet over en annen
som viste seg å være den rette damen
men kun for en stund med meg som en hund
som logrer og kommer hver gang hun trenger en stund
en vare å bruke og så kaste bort
en flamme som hun kan blåse ut fort
uten kunnskap og uten forstand
trekker hun livet ut av en mann
som ikke vil klare å elske igjen
ødelagt av manglende tro på seg selv
No comments:
Post a Comment