Thursday, 27 May 2010

Surmaga 2

Forrige innlegg åpnet for litt lufting av frustrasjon, og det var såpass vellykket for min egen del at jeg har valgt å gjenta bedriften. Denne gangen er det nettjournalistikk, ulogiske serier/filmer og damer som ikke kan gå på høye heler.

Det første temaet er det som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg driver jo tross alt og utdanner meg til å bli nettopp journalist. Og som fersik er det ikke umulig at jeg blir satt til å gjøre drittjobben over alle drittjobber, nemlig reprodusere saker fra andre media. Jeg leser så mye dritt på vg, db og alle andre nettaviser. Hvem som er verst er ikke godt å si, men felles for dem alle er følgende møkkaartikler: Oversettern - man tar en sak fra en eller annen anerkjent utenlands avis, oversetter saken og er fornøyd med det. Ingen nye kilder, og ikke noe faktasjekk. Man stoler på at det som er skrevet av kollegaen man stjeler fra er riktig. Pinlig på fler måter enn én.

Den andre typen makkverk du finner er "klikk-saken" helt uinteressant dritt som blir gravd opp enten via facebook eller youtube f eks. Den røykende sensasjonsgutten som gikk som en farsott i går er et alt for godt og alt for trist eksempel på dette. Det er gjerne ting du blir dummere av å lese, men som gir klikk og dermed inntekt via annonser. Grøss og gru for no jævelskap. Slike mørke videoer hører hjemme på youtube og BARE youtube.

Så til Criminal Minds i særdeleshet og utlogiske filmer og serier generelt. Jeg er av typen som elsker science ficion. Men likevel er jeg opptatt av hva man kan anse som sannsynlig i en film. Men da tenker jeg først og fremst på hva som ville vært den naturlige handlingen i en case f eks. I snuffserien Criminal Minds på TV2 er det så mange logiske brister og idiotiske premisser at jeg blir helt matt. I dagens episode kunne man f eks se to brødre som kidnappet folk for så å videre jakte på de med pil og bue. Et helt tåpelig plott. Men det som nom er enda værre er folks reaksjoner når de rundt dem blir knerta gjennom å få en pil ut av brystet. Det er hverken skriking eller gråting. Det er knapt jogging bort fra åstedet. Videre i avsnittet får man se FBI-agenter som ikke prøver å redde en døende fange, de samme agentene lar heller en av de jagede kidnappingsofrene så lov til å prate til fangen og komme med noen selvgode "hvor-tøff-er-du-nå?"-kommentarer. Det er så langt ute at jeg ikke fatter at folk vil stå fram ved navn etter å ha vært med i produksjonen av serien.

Til slutt skal jeg le litt av de damene som går rundt som nærkiser med knekk i knea. Det ser rett og slett ut som at de lister seg bortover. Jeg skulle så gjerne hatt et bilde her for å illustrere, men jeg er for beskjeden til å ta bilde av hvem som helst dessverre. Men for å prøve å skildre litt. De jeg ler av er damene med høye, høye heler. Gjerne støvletter av typen fuck-me-boots. De vandrer bortover fortau og veikant ved å sette tåballene ned først på hvert nye steg. Resultatet er at man ikke kan rette ut beinet skikkelig når man går, og man får nærkis-knekken. Det er faktisk ikke helt ulikt en elg heller når jeg tenker meg om.

Ta det på ingen måte som at jeg ikke er tilhenger av høye heler, for det er jeg så avgjort. Jeg bare oppforderer de av dere som ikke mestrer dette sensuelle faget til å spare både dere selv og oss herrer for pinligheten. Tøysko og holdning er bedre enn nærkis-stil og flotte sko.

Fred ut!

1 comment:

Mats said...

fuck-me-boots... lol