Internett er fullt av dritt. Idioter som kommentrerer på db.no, tullinger som blogger om helt meningsløse ting (Englegalning og en med varige svekkede sjelsevner) og alt som er på facebook. Til daglig må jeg legge store begrensinge på meg selv for å klare å gå gjennom hverdagen uten å hisse meg opp. Men noen ganger sprekker jeg. En tidligere fiende som kalte seg sjamanen (nå heldigvis lagt ned bloggen sin) er et godt eksempel på folk som har fått begeret til å renne over. Hans halvveis konspiratoriske og halvveis blåøyde syn på verden trengte en liten virkelighetsjustering. Men det som er så forbannet jævlig med at jeg på vegne av samfunnet påtok meg dette oppdraget er jo at han bare fortsatte å hisse meg opp. Selv etter at jeg hadde forklart både det ene og det andre på en rasjonell måte så fikk jeg tåkeprat og ønskekvistfantasier tilbake. Første regel på internett er jo at du ikke må hisse deg opp, men noen ganger må en bare ventilere ut litt trykk.
En annen side ved dette er alle de sarte sjelene som vandrer rundt på internett. Jeg har noen ganger lekt litt med tanken på å kommentere det jeg tenker på facebook. Det hadde nok ikke tatt lang tid før vennelisten hadde blitt vesentlig kortere. Spising av lunsj med en eller annen solariumsbrun gullgravervenninde er meg knekkende likegyldig. Det samme er 99,9% av alle grupper folk blir medlemmer av. "ikke for å skryte, men jeg er fra Asker." Den hissa meg opp skikkelig. Jeg er ikke opptatt av denne se og bli sett kulturen som råder i Oslo og omegn, men selv jeg vet jo at Asker kun er et litt mer harry wannabe Bærum. Det er ikke en dritt å skryte av at man kommer fra det rottehølet der. Men det er jo i og for seg harmløs provokasjon det der. Jeg skal ikke ta knekken på dere som melder dere inn i all mulig dritt, jeg gjør det sjæl også. MEN, de jeg skulle likt å ta knekken på er de som legger ut statuser som tilsvarer en åtteåring som sier: "Syns du den tegningen her var stygg?" Bare for at folk skal lyve og si at den er så fin atte hjælp. Jeg husker helt tilbake på førskolen at jeg lot meg provosere av de som kom og viste meg tegninger eller vever med den kommentaren. Rett som det var ble jeg nødt til å slippe meg fri, og svare: "Jo, det var ganske så stygt gitt! Hvordan fikk du til det?"
Ikke by opp til dans hvis du ikke tåler å høre sannheten er med andre ord oppfordningen min. For på et eller annet tidspunkt så kommer jeg til å sprekke. Kanskje et lite sosialt selvmord fra min side i og med at det er svært vanskelig å like han som sier det som det er og ikke slik det skal svares, men det får gå. For å gjøre livet litt lettere så har heldigvis facebook laget et funksjon hvor du kan skjule news feeden fra enkelte personer. For øyeblikket har jeg 14 navn på den lista. Og det blir nok fler etter hvert vil jeg tro.
Det var det jeg hadde av sure oppstøt akkurat nå. God natt.
No comments:
Post a Comment