I 2009 er det to store trollmenn. Den ene er en fiksjonell figur, den andre en liten mann plaget av bekhterevs sykdom og akutt angst for støttepasninger.
I kveld var jeg så heldig å overvære landskampen som ble spilt på Ullevål stadion. Og aldri har jeg vært så fornøyd etter endt landskamp på Ullevål. Jeg er ikke av dagdrømmerne som fremdeles tror på kvalifisering til VM, men før kampen gikk jeg med en forventning og et håp om å få troen på landslaget tilbake. Og det gjorde jeg til gangs. Etter flere år med leting etter John Carews spissmakker ble omsider Erik Huseklepp avduket i dag. Jeg håper og tror på klippekort til ham framover.
Men det var noe helt spesielt med dagen kamp. Kanskje var det et nærmest breddfulle stadionet eller den voldsomme tilstedeværelsen til flere tusen skotter, men noe var det. Både jeg og flere andre i mitt følge hadde følelsen av at det kom til å skje noe spesielt i dag. Vi tok feil. det skjedde masse spesielt i dag. To frisparkmål, to scoringer av Gamsten, Huseklepp viser seg fram og et lag som framstår som et stjernegalleri. Sånt noe kan man bli optimist av.
In Drillo i trust. Det jeg så i dag er nok til at jeg vil se den gamle mannen bak roret i nok en kvalifisering.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Fett utseende på bloggen! Og helt enig med deg, Drillo er mannen.
Om forrige post, forresten, gå inn på Oddrane.no og les Dagboka der - grunn nok til å forbli trofast Odd-supporter for resten av livet ;D
Ses på skolen!
Post a Comment