Thursday, 8 January 2009

Jeg anmelder fenomenet å stå opp tidlig.

De aller fleste som kjenner meg er klar over at jeg som Ludvig i Flåklypa er utprega b-menneske, har lakenskrekk om kvelden og er verdensmester i slumring om morgenen. Det er derfor ikke hver dag jeg kvitrer morgenstund har gull i munn. Skal jeg være ærlig så har det vel til gode å ha skjedd.

Men nå som det er nytt semester og nye muligheter så har jeg tenke å ta meg sammen litt når det gjelder oppmøte i de tidligste timene. Det er naturligvis litt av en fallhøyde jeg legger opp til her gjennom å utbasunere dette for kreti og pleti, men jeg tar sjangsen likevel.

I den anledning så har jeg i dag tatt for meg en anmeldelse av det å stå opp tidlig.


Noe av det verste jeg vet er selve vekkingen om morgenen. Det å bli brutalt revet ut av søvnens lune favn til en eller annen skjærende tone fra mobil eller vekkerklokke er ikke balsam for sjelen. Men takket være mine fabelaktige foreldre så har jeg nå fått gleden av å våkne til både lys og radio som går gradvis på. Jeg har nemlig fått slik en fancy dagslyslampe som skal gjøre oppvåkningen mykere og gi en bedre start på dagen.

Første utfordring i å stå opp tidlig er å legge seg tidlig. Og det er etter mitt syn kanskje det vanskeligste. 15 år med natteravning har gjort at kroppen min kommer til liv først etter 22 stort sett. Da er det ikke greit å skulle legge seg på samme tid. Så jeg sovnet 0211, eller det var i det minste siste gangen jeg så på klokka. Med tanke på at alarmen stod på 0700 så var ikke det en god start. Etter fem timers granskning av innsiden av øyelokkene ble jeg mildt og forsiktig bragt tilbake til de levende dødes rike. Trøtt, men ikke verre enn at jeg fikk slept meg opp. Og jeg hadde aldri i verden stått opp om det ikke var for den fabelaktige lampe-radio-vekkern min. Den anbefales herved til alle nattaktive dyr.



Vel ute av senga gikk morgenrutinene med toalett, frokost og tannpuss som en liten drøm. Men dog med litt mer sirup i rævva enn vanlig så jeg missa banen jeg skulle tatt.

Og her kommer et av de beste argumentene for å stå opp tidlig og være trøtt som faen som Ari Behn ville skrevet det: Jeg var rett og slett for trøtt og døsig til å bry meg om at jeg kom for sent.

Første forelesning var statistikk. Ikke en drøm, men helt klart ikke det verste faget på BI. På dette tidspunktet følte jeg meg overaskende pigg og frisk. Ja, jeg tenkte til og med et lite øyeblikk: "Ja, nå er du normal Johns" (grøss, omtalte meg selv i tredjeperson)

Men timen går og fritimen suser av gårde.

1300 er det klart for matte. Derivasjon gjorde akkurat det jeg var redd det skulle gjøre. Nemlig forføre meg og lede meg mot drømmeland igjen. Tidvis ekstrem anstrengelse for å unngå å sovne. Rett og slett hardt arbeid måtte til for å holde nepa klar. Men det gikk.

Verre ble det da jeg skulle knuse tall og lage vaktliste på jobben. Da var det kun metallica på høyt volum og etter hver pisspreik med Lars som gjorde at jeg ikke falt tilbake dit jeg ikke skulle. Men også her kom jeg meg gjennom med en slags glans.

2130 var jeg så hjemme etter en lang dag. Og hvordan opplevde jeg min ny "hverdag"? Jo, alt i alt så skal jeg ikke klage for mye. Med litt trening så kan jeg nok til og med nyte morgenstunden. Det er noe eget å rusle til banen før verden har skrudd på play. Se andre trøtte tryner som vandrer gatelangs som spøkelser. Men det er helt klart ikke min kopp te helt ennå. Jeg vil nok fremdeles foretrekke de lange late morgenene, men må man så må man. Terningkast 3

+ Sosialantropologisk empiri ved å studere andre gjespende livsstilsslaver
+ God samvittighet


- Konstant gjesping og kjemping mot søvnen
- Sviende øyne
- Småstressa steming om morgenen for å unnagjøre alt som skal fikses på kortest mulig tid
- Stor fare for å glemme å ta med seg ting man trenger




P.S. Etter å ha være en zombie i hele dag så er formen nå fortreffelig. Det passer jo bra når klokken straks er 2400...

8 comments:

Onkel E said...

Haha! Tidenes blogg-lesning! Leseren(æ) kjenne mæ helt villt igjen!

Kristian said...

hehe, gode ting. Jeg forvneter å se noe nytt fra onkel snart også.

C.Døvle said...

Du har nettopp beskrevet min skolehverdag på en prikk.

Mari said...

Helt klart noe man kan kjenne seg igjen i ja ;) Forstår ikke hva dte var med mattetimen selv jeg, var som om noen trykket på av-knappen, hjernen sluttet å funke og øyelokkene seg sakte men sikkert igjen. Lovende for resten av året :P

Benjamin said...

haha, ikke spesielt overrasket over at du lagde dette innlegget. Vittig :P

Anonymous said...

kjedeligste hittil.

wilfu said...

Sier meg fullstendig enig med øvrigheten. Du tar ordene ut av munnen min...

Kjærlighet til verden! said...

Jeg er ekstremt enig med både deg og william og alle natteravner. Hva skjedde med et samfunn tilpassa vår døgnrymte?