Jeg anmelder fenomenet å legge seg

Jeg anmelder fenomenet å legge seg.


Jeg har tidligere skrevet om fenomenet å stå opp tidlig. Noe av det verste jeg vet. Og i den anledning kom jeg på et interessant paradoks. For en som er så forelsket i å sove, som en god kamerat av meg en gang sa, burde jo lengte etter bingen også på kvelden. Det er vel en slags logikk i det? Men for min egen del så har jeg lakenskrekk helt til jeg har sovnet.
Dette fører til at jeg har jævlig bra peiling på tv-serien Cops f eks. Jeg har også bra oversikt over alt som er på internett og jeg har en lei tendens til å ikke høre vekkerklokka til de tidligste timene på BI.

Jeg blir rett og slett meget frisk og rask når kvelden trekker ut mot de små timer. Det er DA jeg får lyst til å fikle med alt mulig rart. Gjøre mye av det jeg skulle gjort i løpet av dagen. Det blir med lysten da, for jeg blir samtidig skrekkelig lite rasjonell. Jeg tenker at jeg KAN jo gjøre det i morgen. En dag fra eller til har vel ikke noe å si?

Dessuten tror jeg det funker temmelig dårlig å støvsuge og vaske i oppgangen f eks. Det fins jo de som liker å sove om natta har jeg forstått. Mye av bloggingen min gjør jeg også om natta. Som f eks nå. Idet jeg skriver denne setningen så er klokka 02:49. Et ukristelig tidspunkt, og jeg burde jo ZzzZZzzZz for lenge siden. For ja, jeg snorker som om du skulle trodd du var på traktorfestivalen i Skjåk. Eller det har jeg i alle fall hørt andre si da…

En annen ting som er fabelaktig med natta er at det er nesten ingen mennesker om er våkne. Da kan jeg leke at jeg er mer eller mindre alene i verden. En meget tiltalende tanke egentlig. Kanskje burde jeg vært en Lars Monsen type som reiste bort fra folk og fe i lange tider. Men samtidig er jeg jo så skrekkelig lat, så det passer liksom ikke helt det heller.
Jeg måtte evt dratt til en forlatt by i Russland et sted hvor det ikke bor en kjeft, men det er alle mulige bekvemligheter likevel. Det ville vært å leve drømmen det folkens. Eller hva?

Et kapittel under sovning som jeg mestrer litt for godt er forresten sovning med alkohol i blodet. Da kan jeg sove hvor som helst og våkner ikke av noe som helst. Et par eksempler er vist øverst i anmeldelsen



Sovne på sofaen. Det er jo løsningen for mange av oss med dyptgående lakenskrekk og drømmeangst. Men det er jo så dritt å våkne igjen på sofaen. Tilsvarende jævlig å våkne som det er å sovne vil jeg si.

Akkurat nå ser jeg for meg min far som er mer enn skuffet over at sønnen ikke er i seng allerede, så jeg tror jeg skal runde av anmeldelsen her og prøve å telle noen sauer mens radioresepsjonen skal få hviske meg i søvn på podkasten fra i går.
God natt!

Og forresten, terningkast 3