Saturday, 21 February 2009

Klarsynt

Uten varsel kom den fallende inn
sannheten som viste seg i månens skinn
jeg så det så klart selv om ingen ting var sagt
min drøm om forening var ødelagt

Pulsen stiger og frykten tar tak
illusjonen ble revet ned med et brak
det er ikke sånn som i min fantasi
at du og jeg finner sammen om litt tid

fra min plass på gjerde så jeg ikke han
som snek seg inn og satt hjertet ditt i brann
mitt savn ble gjort om til fortvilelse og skam
alt jeg ikke sa må jeg drukne i nok en dram

Den første og største som aldri blir glemt
jenta jeg fremdeles tenker på tidlig og sent
hun med knust hjerte som nå knuser mitt
sirkelen er sluttet og lerrettet er hvitt

1 comment:

Anonymous said...

Utrolig..Dette beskriver meg